Stakkars Kratos. Det askegrå fjeset som stirrer mot meg fra skjermen er værbitt og slitent. Ansiktet minner meg om fjes jeg har sett på plata i Oslo, erfarne narkomane med dårlig hud og slitne øyne. Er det den slitne volds-junkien Kratos vi får hilse på i God of War: Ascension?

Dengetid

Fanget av furier går Kratos rett på sak i God of War: Ascension. Kjettingsverdene svinges mot grønne fluer og sverdsvingende soldater. Gigantiske statuer blir levende og den ene kampen avløser den andre med små avbrekk der vi løper gjennom korridorer eller over broer. Her er alt som før.

God of War: Ascension er rett og slett bare et nytt kapittel i God of War-sagaen, kapittel syv faktisk. For å frigjøre seg fra sine forpliktelser ovenfor krigsguden Kratos prøver Kratos å drepe tre furier. Det er en reise fylt av galskap og utallige digre monstre som må bekjempes med vill knappetrykking.

Lite har skjedd spillmessig siden sist. Jeg denger løs på fiendene og sveiper kjedesverdene i alle retninger så blodet spruter. Jeg plukker opp spyd og klubber og sverd underveis som engangsvåpen som kan brukes over kort tid. Etter hvert får jeg og magi, som gjør angrepene mine enda sterkere og kan aktivere ulike spesialangrep.

Som spill nummer syv i serien må jeg innrømme at God of War: Ascension-opplevelsen er pinlig lik det første spillet i serien på Playstation 2. Så lik at jeg faktisk rekker å kjede meg. Det er flere årsaker til det.

For det første har jeg sett det meste før. De gigantiske bosskampene, de dramatiske omgivelsene, de spektakulære superangrepene – alt føles oppbrukt. Når en spillserie har vart såpass lenge som God of War-serien er den avhengig av å fornye seg, videreutvikle spillsystemet sitt og utvide opplevelsen. Det er mange måter å gjøre dette på, av og til holder det med en ny setting, nye figurer og nye omgivelser. Andre ganger må det mer drastiske endringer til. Men God of War fortsetter som før, med de samme gudene, de samme omgivelsene og de samme handlingene.

Det er mer enn godkjent underholdning for alle som ikke har vært borti God of War-serien før. Men for de av oss som har festet med Kratos 3-4 ganger allerede er dette litt for mye reprise.

Sleivete

Teknisk sett er spillet bra, balansen mellom utforsking og slåssing er fin selv om plattformdelene er litt for upresise. Omgivelsene er spektakulære og mellomsekvensene er slett ikke verst.

Likevel er jeg ikke spesielt glad i kampsystemet. Spesielt ikke nå, like etter jeg har spilt det fenomenale DmC og Metal Gear Rising: Revengeance. Der disse to har et lynkjapt og oversiktlig reaksjonsbasert kampsystem lider God of War av et alt for upresist, tregt og sleivet kampsystem. Kratos har aldri vært noen Bayonetta, tiden fra man trykker på angrepsknappene og Kratos har svingt kjettingsverdene sine mot fiendene er uhorvelig lang sammenlignet med andre tredjepersons actionspill. Kampsystemet er seigt og uoversiktlig, langt fra den presise reaksjonsfesten DmC og Metal Gear byr på.

Det kler forsåvidt Kratos godt nok, dette er ikke et actionspill for feinschmeckerne som vil sitte og terpe på komboer og optimalisere kamptaktikkene sine, dette er harryslåssing med vill trykking. Bevegelsesrepertoaret til Kratos er bra, han kan rulle unna angrep, blokkere og parere, og enkelte fiender gjør seg langt bedre til taktisk slåssing enn andre, men rent over savner jeg et mer intenst og oversiktlig kampsystem.

Artig flerspillereksperiment

Det eneste nytenkende elementet i God of War: Ascension er en flerspillermodus der opptil åtte spillere kan spille med og mot hverandre, og den er slett ikke verst. Her lager man sin egen muskelbunt som kan tilhøre ulike klassesystemer som gir ulike spesialangrep.

Spillet foregår som enspillerdelen, som et tredjepersons slåssespill på ulike kart. Den morsomste modusen er helt klart fang flagget, der fire spillere skal beskytte sitt eget flagg mens de fanger motstanderens.

Kampsystemet er stort sett likt som i enspillerdelen, noe som gjør at parering og blokking blir svært viktig å mestre her. Spillmodusen er likevel ikke uten frustrerende elementer, det fastlåste kameraet tar meg litt for langt bort fra handlingen til tider slik at jeg har problemer med å se hvilken vei jeg står eller hvem som slår hvem.

Likevel føles modusen som et friskt pust i en stagnert spillserie. Nivådesignet er bra, og man får erfaringspoeng fra kampene som kan brukes til å bygge ut krigeren sin.

God of War: Ascension føles aldri som noe mer enn et pausespill – noe å spille mens vi venter på at Kratos skal gjenoppstå på Playstation 4 i spektakulær ny drakt. Kampen mot furiene går mer eller mindre på autopilot – både for spillet sin del men og for meg som spiller. God of War: Ascension mangler dessverre finessen, elegansen og evnen til å overraske som konkurrentene DmC og Metal Gear Rising byr på.

Se flere bilder fra God of War: Ascension på neste side!

God of War: Ascension er utviklet av SCE Santa Monica Studio og utgitt av Sony Computer Entertainment. Spillet er lansert på Playstation 3.