Store deler av 2001 og 2002 ble tilbrakt på planeten Ragol. Jeg var en jeger, en sverdsvingende kybersoldat hvis oppdrag var å rydde planeten for fiender og klargjøre den for kolonisering. Jeg satt foran min Dreamcast og spilte med japanere, amerikanere, briter og nordmenn via maskinens innebygde modem.

Konsoll-MMO

Phantasy Star Online var på mange måter definisjonen av onlinerollespill for konsoller. En fokusert opplevelse for fire spillere der vi tråkket opp de samme løypene og områdene på nytt og på nytt i håp om å finne enda litt bedre utstyr og enda kulere skatter. Der MMO-spill på PC handler om å stappe flest mulig spillere inn i samme verden for å gi en illusjon av et digert og levende onlinesamfunn handlet Phantasy Star Online om å tilrettelegge opplevelsen for en liten og intim gruppe spillere.

Monster Hunter 3 Ultimate gir meg den gamle Phantasy Star Online-følelsen igjen. Det handler om utstyr og gjenstander. Samling og ferdigheter. Nok en gang er jeg en jeger som jakter på monstre og udyr for å sanke ressurser og skatter slik at jeg kan lage bedre utstyr, rustning og våpen som igjen lar meg jakte på enda større og farligere monstre.

Det er et par år siden jeg investerte flere uker av mitt liv til Monster Hunter 3 på Wii, og det har vært en sann glede å reinvestere timene i Wii U- og 3DS-versjonen som ble lansert i påsken.

Selve grunnspillet er det samme som før, vi er fortsatt en jeger i en fiskelandsby som må utføre oppdrag for landsbyboerne. Det handler om å samle ressurser, bygge nytt utstyr og til slutt bekjempe det digre monsteret som truer landsbyen. Fra landsbyen kan man reise til ulike områder befolket av monstre – dinosaurlignende vesener med ulike adferdsmønstre. Noen er fredelige plantespisere mens andre er blodtørstige rovdyr. Dreper man monstre kan man høste ulike typer ressurser fra de. Områdene er også fulle av andre ressurser: man kan grave mineraler, fange sommerfugler, høste inn sopp og planter og fiske. Ressursene igjen brukes for å lage nytt utstyr eller videreutvikle deler av landsbyen.

Se trailer for Monster Hunter 3 Ultimate her:

Ferdighetsbasert

Det er en rekke elementer som skiller Monster Hunter fra andre typer onlinerollespill. For det første er det ferdighetsbasert, det vil si at spillerens egne ferdigheter spiller en stor rolle. Som i Dark Souls vil en dårlig spiller med et bra våpen være mindre effektiv enn en flink spiller med et dårlig våpen. Det handler om posisjonering og våpenferdigheter. De mange ulike klassene med våpen i spillet håndteres alle på ulike vis, fra buer og skytevåpen til gigantiske hammere og sverd. De ulike våpnene krever helt forskjellige spillestiler.

Fiender reagerer også på ulikt vis og mange har svake punkter. Nybegynnere vil nok reagere på at angrepene er trege, det er seige sveip med sverd og økser og lang responstid, noe som tar tid å mestre. Men fysikken i bevegelsene er en sentral del av Monster Hunter, tempoet er balansert og med erfaring kommer også en dypere forståelse av når man bør hugge til og når man bør rulle unna og posisjonere seg. Det er rett og slett en fabelaktig realistisk fysikk i spillet, når man blir sveipet vekk av digre monstre gjør det nesten fysisk vondt.

En annen forskjell er at det finnes ingen diger åpen verden å utforske i spillet. Det finnes ulike områder som man kan besøke når man vil og utforske i sitt eget tempo for å sanke ressurser, men man vender alltid tilbake til landsbyen når man er ferdig.

Dette gjør Monster Hunter 3 Ultimate til en fokusert opplevelse. Spiller man alene handler det om å bygge ut figuren sin. Her er ikke noe levelsystem for spillfiguren, det handler utelukkende om utstyr. Den lokale smeden hjelper deg å oppgradere våpen og lage nye rustningtyper, det dreier seg ikke om å bytte ut rustningen jevnlig jo sterkere man blir, men om å lage ulike rustninger som passer ulike spillestiler. Igjen er koblingen mellom spillerens prestasjoner og spillets grunnmekanikker sentral. Det er givende å lage en handleliste for et rustningsett og legge ut på en fokusert monsterjakt med handlelista i ryggsekken.

Egendefinert moro

Og her kommer vi til kjernen av Monster Hunter-opplevelsen. Du må definere dine egne målsettinger i spillet. Å jakte på en spesiell rusting eller den ultimate versjonen av slegga er givende. Jakten i seg selv er en del av belønningen – planleggingen, logistikken og slagene. Her har jeg dog et aber, det kan være vanskelig å skjønne hvor man skal finne ulike gjenstander og monstre. Jeg fant meg selv i å bruke guider på nettet ofre for å gjøre jaktopplevelsen min enda mer fokusert, denne informasjonen kunne godt vært inkludert i selve spillet.

Mens enspillerdelen fungerer som opplæring og ressurssanking for å produsere nytt utstyr finner man hjertet til Monster Hunter 3 Ultimate i flerspillerdelen. Som i Phantasy Star Online kan fire spillere møtes for å gå sammen om å ta digre beist. Begrensingen på maksimalt fire spillere gjør det til en intim opplevelse, hver spiller får vist seg frem, hver spiller blir et viktig ledd. I starten kan det være litt nervepirrende å gå sammen med fremmede, men atmosfæren er generelt ganske hyggelig og behjelpende. De små lagstørrelsene gjør at man tar vare på hverandre, og å lære opp nybegynnere er helt greit.

Flerspillerdelen er fabelaktig, det å oppleve noe sammen er den beste måten å knytte bånd til andre mennesker på, og de intense monsterkampene i Monster Hunter 3 Ultimate skaper minner man ønsker å ta vare på.

DS vs Wii U

For det meste er Wii U-versjonen av spillet helt lik Wii-spillet. Grafikken har selvsagt blitt pusset opp til ekte HD-grafikk, og det har gjort spillet godt. Teksturer er fortsatt litt grumsete, men den høye definisjonen gjør det visuelle klart og tydelig.

3DS-versjonen er hakket mer grumsete, spesielt font-valget er merkelig grøtete. I grunn er dette det samme spillet som Wii-utgaven, men man kan ikke spille online. Et noe merkelig valg, derimot kan man spille med en annen spiller på Wii U ved å koble seg til Wii U-konsollen. Opptil tre 3DS-spillere kan på denne måten spille sammen med en Wii U-spiller, noe som fungerte helt fint da jeg spilte med sønnen min.

Et annet aspekt av 3DS-versjonen er at man kan overføre Wii U-figuren sin til 3DS-en og fortsette å spille på 3DS-konsollen når man er ute på tur, for så å overføre figuren tilbake til Wii U-konsollen. Strengt tatt kunne dette blitt løst uten overføring ved hjelp av skylagring, men det er uansett fornøyelig å kunne høste inn noen nye ressurser til et nytt rustningsett på T-banen på vei fra jobb, og så fortsette rustningslagingen på Wii U når jeg kommer hjem.

Monster Hunter 3 Ultimate er like fengende som serien har vært siden den startet i 2004. Capcom har finspisset grunnformelen sin til det ytterste. Dette er et krevende spill som forlanger en del innsats fra spilleren før brikkene faller på plass og du blir hekta, men når du først er hekta er det ingen andre samarbeidsspill på konsoll som overgår Monster Hunter 3 Ultimate.

Se flere bilder fra Monster Hunter 3 Ultimate på neste side!

Monster Hunter 3 Ultimate er utviklet og utgitt av Capcom. Spillet er lansert på Wii U og 3DS. Anmeldelsen er basert på nedlastbare versjoner av spillene vi fikk fra Nintendos nordiske distributør Bergsala.