Mange Halo-fans verden over nyter fortsatt Halo 4 og venter ivrig og spent på Halo 5. Faren da er at det lett å bli blind for hva som er hva. Halo: Spartan Assault kom nettopp ut til Xbox 360 etter å ha vært ute over et halvt år på Windows-telefoner, og minner ikke helt om et Halo-spill. Med fugleperspektiv og et vidt annerledes gameplay er Halo: Spartan Assault noe vi ikke før har sett Halo gjøre, og at spillet i utgangspunktet er designet for smarttelefoner er tydelig.

Griper ikke helt

Halo: Spartan Assault er et mellomkapittel i sagaen, som tar plass mellom Halo 3 og Halo 4. Handlingen i spillet er enkel: En flåte med Covenants slåss etter å ha brutt det ene vedtaket i UNSC/Covenant-fredsavtalen, og vi følger historien til Spartanerne Davis og Sarah Palmer under dette angrepet. Mer komplisert er det ikke

Selve fortellingen går fint for seg, da jeg litt etter litt får servert korte filmsnutter med en fortellerstemme som forteller hva som skjer. Eller, skjedde, ettersom spillet av en eller annen grunn foregår i fortid. Vel så det, men storyen blir lett uinteressant da verken Davis eller Palmer viser noen tegn til personlighet. De er stumme og i starten er det vrient å vite hvem du faktisk spiller som. Etter hvert lærer man seg dog fargen på den altfor lille karakteren som løper rundt på skjermen. Likevel føles opplevelsen litt anonym, da man ikke har noen som helst forståelse av karakterene. Oppdragene er i tillegg veldig korte og lite engasjerende, selv for en med stor kjærlighet for Halo-historien.

Selv om handlingen i spillet ikke skulle vise seg å være verdens mest fengslende historie, er jeg såpass åpen og positiv at jeg vil gi selve gameplayet en sjanse til å få meg med. Men det griper ikke helt tak. Det er tydelig at Spartan Assault er et spill som er designet til alt annet enn en tradisjonell spillkonsoll. Spillet er i motsetning til de andre spillene med tittelen “Halo” et run’n’gun action-spill med fugleperspektiv, og minner meg mer om co-op-spillet Alien Swarm på Steam enn noe Halo-spill.

De nevnte korte oppdragene handler som oftest om å komme seg fra A til B mens man ødelegger x antall av en fiende eller kjøretøy. Gameplayet i seg selv er lett underholdende og har potensiale til å være bra, men kontrollene er lagt opp litt svakt til konsoller. Jeg antar at spillet flyter ganske bra på PC, nettbrett og telefoner, men på konsoll håpet jeg på en kontrollmapping noe ala Diablo III. Isteden blir jeg møtt med en kronglete og uoversiktlig måte å styre Spartanerne. Sikting er unødvendig vrient med begge analogstikkene, og det hele blir fort slitsomt og til tider frustrerende. På en annen side tåler fiendene i spillet relativt lite, så kanskje det er derfor kontrollen er såpass vrien å få has på? Spillets vanskelighetsgrad er ikke mye å skryte av, men til gjengjeld er det gjenspillingsverdi ved å nå høyere poengsum på oppdragene.

Selve oppdragene er gøyale i ny og ne. Noen er litt lenger enn de andre, men majoriteten av dem er som sagt ganske korte. Det hjelper således ikke at spillet byr på 25 oppdrag i kampanjedelen, når oppdragene varierer mellom 2-5 minutter i lengde! Hele spillet vil ikke ta mer enn en 2-3 timer dersom man ikke sliter på noen oppdrag. Derimot må jeg innrømme at flere av oppdragene hadde vært gøy å få i en sidemodus i et normalt, førstepersons Halo-spill, noe ala Spartan Ops i Halo 4. Bare i litt større porsjoner enn her, selvsagt.

Grådighet

Innledningsvis nevnte jeg mikrotransaksjoner, og vi slipper nok ikke unna her heller. Vanligvis er det ikke et nevneverdig problem med mikrotransaksjoner i et spill, men dette må være et unntak. Før man går inn i et oppdrag, får man mulighet til å skreddersy en utrustning. Problemet her er at man må kjøpe kreditt i spillet for ekte penger for å kunne låse opp våpen og ekstrautstyr som man kan bruke i det valgte oppdraget.

Nå burde vi egentlig være ganske vant til at mikrotransaksjoner er blitt en helt normal måte for spillselskapene å tjene penger på, men når et av hovedaspektene til spillet blir påvirket i såpass stor grad at det ikke er noe poeng i å endre utrustningen uten pappas MasterCard blir det litt drøyt på tross av arkadepreget. 

Halo: Spartan Assault klarer dessverre ikke å underholde meg så lenge. Selv om gameplayet i seg selv er helt ok, vil jeg halvveis i spillet bare bli ferdig. Dette selv om historien tar en positiv retning og faktisk utvikler seg. Likevel blir jeg aldri interessert nok. Nei, jeg velger å gå ut av spillet, ut tilbake forbi de ganske rotete og uoversiktlige menyene, og bare høre på bakgrunnsmusikken isteden.

Menymusikken skal få litt kred for å roe sjelen min mens jeg skriver dette, men selve oppdragene ble dessverre spilt uten noen form for bakgrunnsmelodi – noe Halo-serien er kjent for å ha ganske god kvalitet på. Blant de andre gode tingene vi finner, er grafikken veldig pen og den korte lastetiden spillet har er behagelig, men det gode stopper liksom der. Det er ikke så mye mer til det enn det. Spillet har en samarbeidsmodus og, som likevel føles veldig begrenset grunnet gå oppdrag og kun mulighet for to spillere i noe som klart kunne vært et spill for fire spillere. I tillegg kunne kampanjemodusen antageligvis vært mer underholdende dersom man kunne dratt med vennen fra samarbeidsmodusen inn i selve historieoppdragene.

Ikke helt der

Jeg elsker Halo-universet, men akkurat dette mellomkapittelet føler jeg vi godt kunne klart oss uten, iallefall på konsoll. Det er synd å se Halo-merkevaren bli brukt til noe som minner mer om melking og mikrotransaksjoner enn et godt gjennomtenkt tillegg til serien, men sånn er det nå bare blitt.

Jeg ville heller sett Spartan Assault som et eget indie-spill uten Halo-merkevaren slengt på coveret. Det føles som et produkt som Microsoft kunne holdt på nettbrett, PC og telefoner, men grådigheten og ønsket om å fore oss med mikrotransaksjoner og småsur Halo-melk gjorde nok at fristelsen ble for stor. Spillet egner seg dertil lite på konsoll, men kan gi en mye bedre spillopplevelse på sin rette plattform. Med det sagt, så er ikke selve spillet det største å juble over heller. Relativt uinteressant historie, korte oppdrag og smått med Halo-følelse gjør dette til en skuffelse for de som trodde vi skulle få noe for å midlertidig mette lysten på neste spillet i serien. Likevel tror jeg de med Windows Phone og nettbrett med behov for litt action på farten kan sette pris på Halo: Spartan Assault.