Det er svak bris i luften idet jeg går ut av leiligheten svært tidlig på morgenen en tirsdag morgen. Så tidlig at det faktisk kan betegnes som natt av mange. Klokken har passert fire om kvelden og jeg er på vei til Kastrup flyplass. Destinasjonen er München hvor Respawn vil vise frem sin nye online satsning. Fire timer og et flybytte senere er jeg på plass. Et mørkt undergrunns lokale et sted i München, hvor spill interesserte fra hele Europa har samlet seg. Det er ikke mindre glamour enn at det går en elv gjennom lokalet, og kelnere går forbi for å servere oss drikke og mat. De lilla neonlysene lyser opp det mørke undergrunnslokalet idet jeg sammen med mine nordiske kollegaer går inn i det store kjellerlokalet.

Titanen Atlas.

Titanfall tar plass i fremtiden på en planet som er preget av krig. Det vil være to fraksjoner i spillet, enten leiesoldatene i Interstellar Manufacturing Corporation. (IMC) eller den lokale militsen som kjemper for selvstendighet. Tror jeg i hvert fall da. De rundt regnet 15 omgangene jeg spiller inneholder veldig lite informasjon, om man ser bort fra de få linjene som kommer opp mens man venter på å begynne. Det er hovedpersoner i dette spillet og det er en historie man må gjennom, men det så man ikke mye til i spillet, men også det forsikret Emslie oss om at ville bli godt integrert inn i kampene. På spørsmålet om hvordan de så for seg Titanfall etter det første spillet, var det nølende stillhet. Det er tydelig at Respawn ikke vil gape over for mye, og se hvordan Titanfall blir mottatt. I stemmen registrerer jeg en nølende optimisme. Noe som er berettiget med tanke på hvordan spillet ble mottatt på E3 i fjor. Hele 60 forskjellige priser vant Titanfall i løpet av messen, og forventningene øker i takt med når lanseringen nærmer seg.

Så over til selve spillet. Etter en kort tale fra Emslie setter jeg med ned. Jeg går gjennom spillets tutorial på en halvtime, og ser at Respawn har brukt kontrollens knapper godt. Samtlige av funksjonene er tilgjengelige kun ved en knapp, og veldig enkelt å lære. De to brettene vi har tilgjengelige er en forlatt bydel og ett landlig område fullt av ruiner og bombede bygninger. Når du begynner spiller du som en vanlig soldat, før du etter hvert får mulighet til å tilkalle titanene. Etter to runder må jeg innrømme for meg selv at det er mye morsommere å spille som soldat enn som titan. I tillegg til de menneskelige soldatene i en kamp, har du også maskinstyrte soldater. Disse var preget av en dårlig AI og hadde begrensende evner til både å sikte og skyte. Kort fortalt var de kanonføde og slakt for poengjaktene menneskelige spillere.  

Jeg tok meg selv å prøve å jakte på disse datastyrte fiendene under en kamp. Jeg endte opp med å drepe 75 fiender og dø kun en eneste gang i løpet av de tolv minuttene kampen varte. Det hjelper også at noen av våpen er ekstremt overdimensjonerte i henhold til styrke. Blant annet har du et skytevåpen som automatisk sikter og treffer fienden uten at du trenger å løfte siktet. Det faktum at det også er implementert Mirrors Edge lignende parkour måte å komme seg rundt på, gjør at jeg får Rambo til å virke pysete. Det blir rett og slett morsomt å være mobil.

Min danske kollega som sitter ved siden av er enig, det er mye morsommere å spille som en rask og sprek soldat, enn en klønete og tung titan. Likevel kommer ordet «skitegodt» frem flere ganger. Fordi sannheten er at det er ekstremt moro å spille. Sjelden har jeg opplevd et spill som legger opp til strategi og lagspill. Det at titanene har en svakhet i maskinen de har på ryggen gir en ekstra dimensjon i spillet og skaper et strategielement som man sjelden har opplevd i et spill før. I tillegg har hver runde en epilog. Hvis du taper en runde vil du bli beordret til å komme deg til et evakueringspunkt. Dør du her er spillet over. På denne måten får du mulighet til å redde noe av æren som er igjen etter å ha tapt, og samtidig gir deg grunn til å ikke gi opp. Det ligger i luften at det vil bli noen episke kamper av dimensjoner når spillet blir utgitt. Emslie innrømmer at fokuset har vært å skape ett online spill som oppleves som å spille enkeltspiller. At den som spiller er i sentrum uansett.

Så hva står vi igjen med til slutt? Kort fortalt er det en ekstrem morsom opplevelse hvor taktikk og strategi står i fokus.

Det er lett å se hvorfor det er store forventninger til Titanfall. Spillet har skapt noen veldig gode løsninger i spillet. I ærlighetens navn vil jeg påstå at spillet hadde vært like bra selv om titanene ikke hadde vært i spillet. Dette betyr ikke at titanene ødelegger spillet, tvert om. Det er ekstremt vanskelig å ødelegge en titan som fotsoldat, og som titan er det ekstremt vanskelig å være effektiv mot andre titaner. Sagt med andre ord, spillet virker, med unntak av noen få våpen, ekstremt godt balansert og gjennomtenkt. Det er ikke utenkelig at Titanfall vil være spillet som troner på toppen av listen når 2014 nærmer seg slutten.