Hypen rundt Final Fantasy XIII var stor før den internasjonale lanseringen i mars 2010. Annonseringen skjedde på E3-messen i 2006 og skulle opprinnelig være en PS3-eksklusiv, men til lykke for Xbox 360-spillere ble det etter hvert klart at også de skulle få tilgang på eventyr. Da spillet omsider ble lansert fikk det en blandet mottakelse. At spillet hadde vidunderlig grafikk var ingen uenig i, men mens noen elsket spillet, var det andre som klagde på repeterende spillbarhet og lineær historiefortelling.
Final Fantasy XIII
Final Fantasy XIII finner sted i den flytende verdenen Cocoon, hvor regjeringen, Sanctum, setter i gang en grusom utrenskning av sivile som visstnok har kommet i kontakt med Pulse, den mye fryktede verden “under”.
Her blir vi kjent med en rekke nye karakterer i Final Fantasy-universet. Av de viktigste er det selvfølgelig Lightning, en barsk og modig kvinne, men som du også får se noen følsomme sider av. Videre har vi Snow, en vigilante og leder for gruppen NORA (en motstandsgruppe) som samtidig er forlovet med søsteren til Lightning, Serah. Serah har en mindre rolle i XIII, men dette tar seg opp igjen i XIII-2. Vi får også møte på Fang, Vanille og Hope.
FF XIII vil nok til tider føles lineært og bruker nok litt tid før det kommer i skikkelig gang. Til gjengjeld er det et spill med en særdeles sterk drivkraft i en følelsesladet og spennende reise.
Final Fantasy XIII-2
I Final Fantasy XIII-2 er fokuset ganske annerledes og fokuserer tungt på tidsreise, slik at du kan bevege deg mellom forskjellige tider på samme sted – eller på forskjellige steder på samme tid. Lightning har denne gangen forsvunnet inn i en ukjent verden. Hennes yngre søster Serah, og en ung mann ved navn Noel Kreiss, må reise gjennom tid og steder i et forsøk på å finne Lightning.
Et steg fram, et tilbake
Final Fantasy XIII-2 ble som XIII rost, men samtidig kritisert om en annen. Spillet ble spesielt rost for sin spillbarhet, manglende lineæritet, og grafikk, men til gjengjeld ble spillets historie kritisert som svak og forvirrende. Det å holde orden på tidsbegreper og dets relative tilstand kan gjøre det knotete å holde tungen rett i munnen. Ettersom historien og hendelsene som foregikk var nokså komplekse, ble de som forstod det belønnet med en magisk historie med “twister” og andre hendelser som forbauset.
God historie og minneverdige karakterer
Man merker at Square Enix prøver å trekke frem likheter fra de gamle klassiske Final Fantasy-spillene inn i de nye, men magien treffer ikke helt slik den gjorde før. Selv synes jeg det første spillet i XIII-serien er det beste med alle de minneverdige karakterene og den dype historien, som kanskje kunne være litt vanskelig å følge for noen. Det repeterende systemet var ikke et alt for stort problem for min del, da jeg storkoste meg gjennom den fortryllende og gripende historien.
Stort sett har jeg et svært positivt forhold til Final Fantasy XIII-serien, og hva jeg synes om avslutningen i trilogien – Lightning Returns – får du vite i morgen når vi publiserer vår anmeldelse av spillet. Så ikke glem å følge med!
Hva er ditt forhold til Final Fantasy XIII-serien? Diskuter i kommentarfeltet!