Donkey Kong & Co er tilbake for nok et plattformeventyr. Denne gangen har en gjeng vikingpingviner invadert øya til apene, blåst ut lyset på DKs banankake og frosset ned alt som er. Apene drar dermed ut for å lære pingvinene en lekse de sent vil glemme.

Donkey Kong Country: Tropical Freeze serverer oss et utfordrende plattformeventyr av de sjeldne. Med samme oppskrift som før, hopper, ruller og slår Donkey Kong seg gjennom de forskjellige verdenene og nivåene spillet har å by på. Nivåene gir oss solide utfordringer som serien er kjent for, og vi må belage oss på å bruke mange ekstra liv gjennom eventyret. Utviklerne har skapt nivåer med smart design og som tar i bruk mange forskjellige, stilige mekanikker.

Banene fysisk endrer seg etter hvert som man går gjennom, kameraet snurrer og endrer vinkel, og til tider glemmer man nærmest at man spiller en klassisk 2D-plattformer formula. Det hele er smart, kreativt og gjør din vanlige plattformer til en reise hvor hver bane byr på nye overraskelser. Hver gang jeg fullfører en bane tenker jeg nærmest at det nå ikke er mer nytt og kreativt å gjøre med neste bane – bare til å måtte spise mine egne ord. Hver bane kommer med nye mekanikker som er unikt for akkurat den ene banen – og alle er så og si like kreativt smarte. Selv også de klassiske gruvevognbanene får en ny touch med det innovative kameraet. Alle mekanikker funker perfekt og tilføyer mer flyt i gameplayet enn New Super Mario Bros. noen gang gjorde.

På den tekniske siden er Tropical Freeze et ganske imponerende spill. Grafisk utarter spillet seg som en kunstnerisk perle, med et pent, feilfritt tegnefilmpreg og et hav av detaljer. Alt fra objekter og nivåmekanikker i bakgrunnen viser liv og skaper dybde, samtidig som lufttrykket fra Donkey Kong sine slag i bakken gjør at blomstene fyker. Detaljene er mange, og det skaper litt liv i de ellers varierte bakgrunnene som går fra et flyvrak i jungelen til en høst-inspirert fjelltopp og en sjø av saft, frukt og bær i neste verden. Sammen med fine omgivelser og utspekulert design runger den behagelige og gjennomførte jazz-musikken i bakgrunnen og topper den lyse og gode stemningen. Musikken er god å høre på, og passer også omgivelsene.

Det er mye godt å si om Tropical Freeze, men noen få negative sider viser seg. Det er synd og skam, men jeg ble ganske skuffet da Diddy, Dixie og Cranky Kong kun var implementert i spillet som oppgraderinger og ikke spillbare karakterer som i SNES-dagene. De sitter på ryggen til sjefsapen, og gir han en form for oppgradering i høyere hopp eller muligheten til å sveve en kort stund. Det som gjør dette bitrere er hvordan jeg opplevde å kun dra nytte av Dixie sine egenskaper, og lot de andre gå i glemmeboken med mindre spillet kun ga meg en av de to. Heldigvis er også nesehornet Rambi tilbake, som gjør klart for god gammeldags ødeleggelse ved hornet til det trofaste dyret. Ellers dukker Funky Kong også opp med en butikk underveis i eventyret hvor man kan kjøpe oppgraderinger for bananmyntene man finner.

Videre er også et problem med Tropical Freeze at det til tider kan bli for vanskelig. Enkelte nivåer kan føles direkte onde, og det demper litt lysten til å spille videre. Spillet i seg selv er ikke så langt, men mange av banene kan være i overkant vriene å få til, noe som får spillet til å virke mye lenger. På den positive siden er følelsen av å mestre en vanskelig bane ufattelig tilfredsstillende, noe serien alltid har fått bra til å stimulere. Likevel byr spillet på så store utfordringer at jeg som ikke er noen plattformkonge tviler på at jeg vil spille spillet igjen ved en senere anledning. Ellers har spillet en viss gjenspillingsverdi dersom man ønsker å samle alle puslespillbrikkene og KONG-bokstavene. Ønsker man dette har man imidlertid litt av en jobb foran seg.

Muligheten for å spille co-op må også nevnes at er der, men flerspilleren kan best beskrives ved å sitere en bekjent; “er man i humør for kaos, spill med en annen. Skal man ha progresjon, spill alene.” Med andre ord er det ikke noen god kombinasjon med vanskelighetsgraden i spillet og det å skulle få to aper med individuelle kontroller fra A til B. Men kaotisk moro kan det være!

Skal jeg oppsummere Tropical Freeze i ett ord må det bli ordet vanskelig. Banene byr på solide utfordringer og er sjeldent eller aldri gjort på ett liv. Derimot er det lett å se hvor en gjorde feil forrige gang så man kan komme seg lenger senere. Selv bossene er også hakket mer utfordrende enn i f.eks. Mario-spillene, og krever mange treff for å ta kvelden.

Ser man bort i fra spillets høyere vanskelighetsgrad er de godt designede nivåene en fryd å oppleve, og de gjør at spillet føles kreativt, morsomt og nytt. Sammen med dette ser spillet formidabelt ut, og jeg må si at noe så “enkelt” som Donkey Kong tar seg veldig godt ut i HD. Det eneste jeg har å utsette på Tropical Freeze, i tillegg til den til tider  altfor høye vanskelighetsgraden og løsningen på Diddy, Dixie og Cranky, er at spillet ikke er så langt. Seks verdener med en håndfull nivåer på hver er ikke så mye etter vår plattform-standard i dag, men banene er vesentlig mye lenger enn vi opplevde å se i Super Mario 3D World, så samtidig går det på en måte opp i opp.

Alt i alt er Donkey Kong Country: Tropical Freeze et spill verdig Wii U-biblioteket ditt, enten du liker DKC-serien, en god utfordring eller bare plattformspill generelt. Likevel vil jeg advare om at spillet ikke er for de letthjertede, og grove gloser kan forekomme. Du er herved advart. God pingvinjakt!