Konsollversjonen av det veldig etterlengtede fjerde spillet i Super Smash-serien er endelig her, og det er bedre enn noen gang. Vi fikk en forsmak i form av en egen 3DS-utgave for bare to måneder siden, men det føltes som sagt bare ut som en forsmak på den «ekte» versjonen på Wii U. Det er selvfølgelig gjort både store og små forandringer siden Brawl, og selv om både jeg og flere av vennene mine vil savne figurer som Wolf, Lucas, Ivysaur og Solid Snake, så ønsker vi Little Mac, Palutena, Megaman, Rosalina og Shulk velkommen til årets største fest.

Er du ikke kjent med Super Smash Bros.-serien så er det et slåsspill der Nintendo-maskoter (og noen gjester) kjemper mot hverandre om å bli den siste på banen. I motsetning til mer tradisjonelle slåsspill der du spiller én mot én for å tømme motstanderens helsemåler, så handler Smash om å bygge opp prosentmåleren til motstanderne dine for så å slå dem av banen i hvilken som helst retning. Prosentmåleren indikerer på hvor mye lettere det er å sende dem vekk og når du begynner å få 100% eller mer må man være litt forsiktig. Her er du heller ikke nødvendigvis én mot én, fordi for første gang i Smash kan det være opp til åtte spillere samtidig på utvalgte baner, og jeg kan garantere mye kaos.

Nintendo har klart å gjøre åttespilleren så tilgjengelig som mulig for de fleste ved å la deg bruke så å si hvilken som helst kontroll. Du kan blant annet bruke Gamepad, Wii U Pro-kontroll, Wiimote og nunchuk, Wii Classic- og Pro-kontroll, eller nesten alle Smash-veteraner sin favoritt: Gamecube-kontrollen. Med hjelp av et adapter til Wii U kan du fortsette å bruke Gamecube-kontrollene dine til Super Smash. Det er denne jeg selv bruker mest og jeg er sjeleglad for at dette er en mulighet og at den funker så bra som den gjør. Om du har to adaptere kan du bruke opptil 8 GC-kontrollere. Per dags dato er Smash det eneste spillet som støtter GC-kontrollen, men om vi er heldig kan det jo hende de oppdaterer f.eks. Mario Kart 8 til å støtte den. Du kan også bruke 3DS som en kontroll til Smash, og du trenger ikke å ha spillet på 3DS engang for at det skal virke.

Men Super Smash Bros. er også mye mer enn bare å sloss mot vennene dine. Det er veldig mange forskjellige moduser å spille igjennom både alene og sammen med venner i tillegg. Du har Classic-modus, Allstar-modus, Event-kamper, Master Orders og Crazy Orders, Multiman-Smash, Homerun-konkurranse, Trophyrush og Angry Birds. Sistnevnte heter kanskje Target Blast i spillet, men det veldig likt Angry Birds fordi du skal slå to bomber og prøve å treffe ti blinker. Det er en helt grei modus, men dette er ikke grunnen til at vi spiller Smash. Det er mye mer naturlig å starte med Classic- og Allstar-modusene.

I Classic velger du en figur du skal bruke fra start til slutt. Du starter på et bord omringet av forskjellige utfordrere og du kan selv velge hvilken gjeng du vil gå til. Da starter du en Smash-kamp der du enten spiller en «alle mot alle», eller kanskje en lagkamp. Etter du har gjort dette fem-seks ganger kommer du til en multiman-kamp der du skal slå ut 20 Mii-figurer, før du runder av hele Classic-modus med en kamp mot de klassiske Smash-bossene: Master Hand og Crazy Hand.

Det som er annerledes i Classic denne gangen fra tidligere er først og fremst at du selv velger hvilke fiender du vil spille mot, men også intensiteten på en skala fra 0.1 til 9.0. Du vil kunne tjene større og flere premier i form av samleobjekter og penger på en høyere vanskelighetsgrad, men det blir også mye, mye hardere å komme igjennom. Jeg anser meg selv som en ganske god Smash-spiller, og jeg har enda ikke klart høyere enn 7.5. Det er fordi du møter siste boss i spillet, Master Fortress, når man kommer seg over 8.0. Uten å gå for mye i dybden så skal det røpes at det er hverken lett å nå frem til Master Fortress, og enda vanskeligere å klare den. Heldigvis er det bare godt med en forandring til Master Hand, og jeg takker ikke nei til en real utfordring.

Allstar-modus er så å si den samme som før. Du velger en karakter, du har ett liv, og du skal slå alle de andre figurene i spillet uten å dø. Figurene du slåss mot kommer alltid i samme rekkefølge, og den er basert på når disse figurene ble til. Du møter de nyeste figurene som Greninja, Shulk og Rosalina først, og de eldste som Pac-Man, Mario og Mr. Game and Watch til slutt. Skaden og prosentene du får i en kamp beholder du i neste kamp, og du har begrenset med muligheter til å få ned prosentene dine mellom kamper. Både Classic og Allstar kan du spille sammen med en venn, men husk at Classic sin Master Hand blir enda vanskeligere, og i Allstar har du fremdeles veldig begrensa antall med måter å fjerne prosentene deres. Dør en av dere i en Allstar-kamp er begge to ute av spillet.

Event-kamper er tilbake og disse var favorittene mine i både Melee og Brawl. Dette er kamper som skal ha deg til å spille bestemte figurer og gjøre bestemte mål. En kamp kan være så enkel som å bruke Mario til å slå Bowser Jr., mens en annen kan be deg om å grave ned alle motstanderne dine, hindre x antall Game and Watch i å lande på banen, eller samle 500 mynter i en Coin Battle innen det har gått 50 sekunder. Det er veldig mange Event-kamper, og de kommer i to forskjellige sett: Alene og Co-op. Kampene du blir servert i disse settene er stort sett veldig forskjellige, mens noen kan være ganske like.

Master og Crazy Orders er to helt nye moduser i Smash på Wii U. Dette er ekstra harde utfordringer der du kan åpne opp flere hemmeligheter og samleobjekter. I Master Orders får du alltid velge mellom tre utfordringer i forskjellig vanskelighetsgrad. Det koster penger å prøve seg på utfordringene, og jo vanskeligere utfordring du prøver deg på, desto mer svir det i pengebunken din om du taper. Crazy Orders er på sin måte enda vanskeligere. Denne koster enten 5000 gull eller ett spesielt pass for å spille.

Du får fem minutter på å spille så mange utfordringer som mulig som blir vanskeligere etter hvert som du spiller, og når du føler du ikke har mer tid igjen eller ikke tror du klarer en kamp til skal du spille mot Crazy Hand. På lik linje som Allstar beholder du prosentene du fikk i din forrige kamp, men du blir mellom rundene belønnet med å miste noen. Du har heller ikke lenger tid på deg når du velger Crazy Hand-kampen og du vil ha mer HP i den kampen hvis du har høy prosent. Skulle du ha klart 12-14 kamper på rad for så å tape enten før eller mot Crazy Hand så mister du mange av premiene dine og de rundene du faktisk klarte blir ikke registrert.

Det sorte fåret i spillet heter Smash Tour, og ved første øyekast så ser det ut som en slags mini Mario Party-spill, men forskjellen er at Mario Party er oversiktlig og gøy. I Smash Tour triller alle spillerne en terning, går rundt på brettet og samler Power Ups som du vil få bruk for de gangene spillerne skal sloss. En slåsskamp starter hver gang to spillere møter hverandre på brettet og etter den siste runden. Poenget er å samle forskjellige figurer på brettet som du kan bruke i disse kampene. Den siste kampen er litt morsom, fordi du da skal ta i bruk alle figurene du har samlet. Hvis du er Dedede og blir slått ut så er du plutselig Star Fox etterpå. Hvorfor dette ikke er en egen Smash-modus irriterer meg litt. Dette minner meg veldig om Team Battle i Tekken-serien, og der er det nettopp den modusen jeg spiller mest. Kanskje Smash Tour blir bedre ettersom du har spilt det litt sammen med tre andre spillere, men jeg foretrakk Smash Run som var på 3DS over Smash Tour.  

For sånne som meg ønsker å runde spill 100% kan Smash bli et sant mareritt. Det har 140 utfordringer i varierende vanskelighetsgrad, og flere av dem kan fort bli overveldende for mange. Flere er veldig greie og skal ikke ha deg til å gjøre mer enn å lage en egen bane, spille Smash Tour tre ganger, lage egen figur eller spille igjennom Classic med alle figurene, men på den mørke siden finner du utfordringer som skal ha deg til å få en ganske nøyaktig score i Homerun-konkurranse, klare Allstar på høyest vanskelighetsgrad med alle figurene, klare 20 runder i Crazy Orders med Mario eller klare Classic på 9.0 uten å miste ett eneste liv…

Tilslutt skal det også nevnes at Amiibo-figurene var overaskende morsomme å spille med, selv om jeg mener vi burde kunne gjøre mer med dem. Dette er Nintendos svar på Skylander og Disney Infinity, og figurene er veldig kule og detaljerte. I alle fall de fleste av dem. Det de brukes til i Smash er datamaskiner du kan slåss mot og trene. Alle er nivå én når de begynner og kan gå opp til nivå 50. De lærer seg teknikker basert på din spillestil og de er programmert til å finne måter å ta deg på. Amiibo er sterkt anbefalt til alle som synes at datamaskinen i spillet er for lett å slå på lvl 9, fordi en lvl 30+ Amiibo er vesentlig vanskeligere å slå. Jeg har store problemer mot min Super Mario og Marth. Det som irriterer meg mest med dem er at de kan ikke brukes som en annen spiller i co-op. Det ville vært mye mer motiverende å trene en Amiibo om han igjengjeld kunne ha hjulpet deg å slå Master Fortress eller komme deg igjennom Allstar og Events.

Skal du ha bare ett spill i år, så er det Super Smash. Veldig få spill kan måle seg med kvalitet og innhold som dette spillet byr på. Amiibo er også veldig kule samlefigurer og kan være gode spillkamerater om man bryr seg om sånt. Personlig så har alltid Super Smash Bros. vært et spill jeg besøker og spiller med jevne mellomrom, både Melee og Brawl, men nå er det bare Super Smash Bros. på Wii U som gjelder. Selv om dette ble en ganske så lang anmeldelse så har jeg enda ikke fått med alt. Dette er uten tvil årets mest anbefalte julegave fra meg.