La det bare være sagt, jeg har aldri spilt et spill som dette før. Det er noe av det nydeligste jeg noensinne har sett i et spill, men det er så tomt og krever en god del av spilleren. Everybodys gone to the rapture kan bli enten årets kulthit eller glemt innen en time.

Tomt og krevende

Spillet er en “walking-simulator”, et begrep som kanskje fikk en negativ assosiasjon det siste året, men er langt fra et dårlig spill. Du styrer en navnløs person på utforskning i en engelsk dal, engang på åtti-tallet. Noe har skjedd og alle personene er forsvunnet. Herfra er du alene mens du utforsker denne lille engelske landsbyen på grensen mot Wales. Du kan aldri dø og interaksjonen innebærer utelukkende å åpne dører, trykke på lysbrytere og åpne minner ved hjelp av kontrolleren.

Skapere bak spillet har tidligere sagt at de ville lage et spill som kreves intiativ fra spilleren selv, og det har de klart. Utenom noen minutter i begynnelsen så er det absolutt ingen tips eller tricks å få i spillet. Kun x tasten kan benyttes for å åpne dører og gjenstander og det eneste hjelpemiddelet for å finne hvor du skal gå noen lysballer som ofte peker deg mot diverse områder.

Seks historier

Spillet består av et stort åpent brett som faktisk minner meg om Far Cry 2/3/4. Utenom farlige dyr, våpen, blodtørstige pirater og muligheten til å hangglide, er grafikken veldig lik, bare mye penere. Du kan gå overalt, fra den lille landsbyen til feriesenteret på andre siden av det veldig store kartet. Selve historien består av seks forskjellige personer som du skal finne den fullstendige historien til. For å klare dette må du finne kuttscener og låse dem opp. Heldigvis er de forskjellige historiene avgrenset til et bestemt område. For eksempel foregår historien om presten Jeremy utelukkende rundt landsbyen i begynnelsen av spillet. Når du har funnet alle disse scenene vil en siste scene ta plass. Uten å røpe for mye kan det avsløres at spillet heldigvis klart og tydelig sier ifra når du er ferdig og kan gå til neste del av spillet. 

Fineste grafikk så langt?

Det er første gang på svært lenge at jeg opptil flere ganger har stoppet opp for å beundre landskapet. Aldri før har jeg sett noe så vakkert, og det gjorde noe med helheten i spillet. Uansett hvor kjedelig spillet var så var det alltid noe som fikk meg til å gå videre. Selv min samboer som aldri har interest seg for spill satte seg ned fordi hun vil vite hva som var bak den åskammen, eller forbi den vindmøllen. Det var noe med fortellingen som fikk meg til å fortsette å undersøke, fortsette å lete. Det var som om jeg ble irritert, fordi denne verden er nydelig. Bygget opp for det formålet å lette og utforske, dessverre er det kanskje litt for lite å finne. Utenom kuttscenene du skal finner er det noen radioer og telefoner som vil gi deg litt mer innblikk i historien.

Det hjalp også at musikken er noe av det mest stemningsfulle jeg har hørt. Ofte er det bare stillhet og lyden av vind man hører, men så kommer de melodiene som slår meg med en kraft tilsvarende en proffbokser på toppen av sin karriere. Det inspirerer meg og gir meg energi til fortsette. 

Så hva står vi igjen med til slutt?

Jeg vet ikke, selv etter lovnader om at spillet tar 4-6 timer har jeg enda etter åtte av dem ikke funnet slutten av spillet. Jeg har funnet nok av lydsporene til å få et innblikk i hva som har skjedd, men spillet vil ha meg til å forstå at dette er andre-prioritet, vi skal finne de seks individuelle historiene her. Det skal også nevnes at jeg spilte en kopi som ikke inneholdt achievments. 

Spillet holder ikke hånden din eller gir deg et innblikk i hva du trenger å gjøre for å redde verden. I henhold til å balansere et minimalistisk konsept med nydelig visuell grafikk gjør den alt riktig. Spillet vil nok få strålende anmeldelser mange andre steder og det er forståelig. For dem som søker etter spill som prøver å gå nye veier i fortelle historier på vil elske dette spillet. For dem som leter etter rask underholdning vil nok ikke i like stor grad like dette og vil nok i noen anledninger bli ekstremt frustrert hver gang de står fast. Det vil skje ofte hvis du ikke leser en guide eller får hjelp.

Her kommer også min innrømmelse. Jeg klarte ikke å bli ferdig med spillet. På et tidspunkt satt jeg fast i spillet. Når du ikke har raskere hastighet enn vanlig marsj heller blir det veldig frustrende å prøve å gå frem og tilbake hele tiden, og takket være anmeldelsekopi var det umulig å finne svaret på nett. Jeg var ferdig med fem av historien når dette ble skrevet, så karakteren er gitt på begrunnelse av at jeg enda ikke har fullført historien.

Jeg stod og vippet mellom fire og fem her. Grunnen til at jeg endte på fire var tekniske årsaker. Flere ganger opplevde jeg at spillet frøs, selv om jeg hadde en digital kopi. Spillet har kun en save og lagrer kun etter du har låst opp kuttscener. For noen vil dette være sikkert en urimelig karakter fordi de fikk en åpenbaring etter å ha spilt spillet og likte grafikken. For dere så kan dere late som spillet fikk terningkast fem.