For meg har level editing aldri før framstått som særlig moro. En konvensjonell spillkontroller har aldri klart å gjøre brettdesign lett tilgjengelig og gøy for meg personlig, og det hele har alltid kun føltes klumsete og rart. Derfor var jeg litt skeptisk til hva som kunne gjøre Super Mario Maker til en artig tittel for meg, men det er nå åpenbart at jeg ikke hadde noen som helst grunn til bekymring. Takket være magien i en touchskjerm og det mest brukervennlige brukergrensesnittet jeg har sett, lar Super Mario Maker hvem som helst skape brettene fra sine drømmer (eller mareritt)!

Leveldesign for alle

Alle har prøvd å tegne før, og hvem som helst kan dermed sette ned blokker akkurat der de vil ha dem i spillet. Videre er alle verktøyene i spillet er tilgjengelige fra én meny. Du slipper å åpne noen undermenyer for å finne riktig verktøy. I stedet kan du riste på elementene du prøver å sette inn, noe som for eksempel endrer en grønn Koopa Troopa til en rød. Dette er en enkel og forståelig måte å skifte verktøy på, slik at man slipper både å gå gjennom mange menyer, samtidig som man også slipper å ha skjermen dekket av alt for mange ulike alternativer.

«Meh, jeg liker ikke nye Mario-spill!», er det noen på bakerste rad som grynter. Og selv om jeg mener at også New Super Mario Bros. er fabelaktige spill, er det heller ingen grunn for deg å bekymre deg. Spillet lar deg helt sømløst bytte mellom fire ulike stilarter: Super Mario Bros., Super Mario Bros. 3, Super Mario World, og New Super Mario Bros. U. Hver enkelt stil bruker fysikken og mario innehar egenskapene fra det spesifikke spillet, noe som gjør at et brett kan endre seg radikalt ut ifra hvilket spill man spiller. I Super Mario World kan Mario for eksempel sparke gjenstander rett opp, mens han i New Super Mario Bros. U fremdeles har vegghoppingen på plass. Dette skaper mange muligheter for eksperimentering.

Inspirasjon og frustrasjon

Når du føler at kreativitetskjertlene dine er overarbeidet, kan det dog være en god idé å ta pause fra design for å gå online og prøve noen baner laget av andre, for inspirasjon og fordi Mario fremdeles er sabla gøy å spille. Det er mulig å lete etter tilfeldige brett, brett med et moderat antall stjerner (som er spillets versjon av Facebook-likes), eller finne de opplastede brettene med aller flest stjerner. De banene som har gjort det best, har generelt sett vært enten helautomatiske baner hvor du ikke trenger å gjøre noe som helst, eller brettene til kjente Youtubeprofiler. Uansett er det verdt å ta en titt, ettersom mange byr på særs originale ideer.

For å finne en bestemt bane, er du nødt til å skrive inn IDen til banen, et ganske langt nummer, noe som er litt kjipt. Personlig kunne jeg ønsket at det var mulig å søke etter navn på brettene, men samtidig innser jeg at dette kunne vært vanskelig med tanke på at det var blitt lastet opp over en million baner på under en uke etter lansering. Et imponerende tall, men også et tall som sørger for at ID-numrene gir mer mening. Likevel skulle jeg ønsket at det i hvert fall var mulig å finne personer fra vennelista i onlinemenyen i spillet, men man må i stedet først gå inn på Miiverse-profilen deres, finne ID-nummeret og skrive det inn i spillet før man finner banen. Derfra kan man gå inn på spillprofilen deres, og følge de for å finne de lettere senere, men den første prosessen med å finne venner i spillet er litt vel innviklet.

…eller bare spill Mario

Dersom du ønsker å spille Mario uten å lete gjennom havet av baner, og uten å ta stilling til hvilken du ønsker å spille, kan du begi deg ut på en 100-Mario Challenge, hvor spillet finner et bestemt antall tilfeldige baner for deg ut ifra hvilken vanskelighetsgrad du ønsker å spille på. Går du for «Expert» er det imidlertid sikkert at du kommer til å måtte slite deg gjennom de verste marerittbanene verdens sadistiske spillentusiaster kan koke opp. Det finnes også en 10-Mario Challenge, satt sammen av ferdiginstallerte baner, som er mye enklere enn noe av det du finner opplastet.

Belønningen for å gå gjennom 100-Mario Challenge er et Mystery Mushroom-kostyme, noe som er en fin segue for å kunne fortelle deg om Amiibo-integrasjonen i spillet. I Super Mario Bros.-stilen av spillet er det introdusert en ny power-up, som lar Mario kle seg ut som ulike Nintendo-karakterer. Du kan låse opp alle kostymene ved å bare spille 100-Mario Challenge, men dersom du er som meg og manisk har samlet alle Amiibo-figurene som er blitt lansert til nå, vil du kunne tjuvstarte ganske glatt, ved å skanne inn figurene for å låse opp den karakterens kostyme. Dette betyr så klart at du for første gang kan spille som Sonic, Pac Man og Wii Fit Trainer i et Mario-spill. Verden har sannelig blitt et merkelig sted.

Også et samarbeidsprosjekt

Det som overrasket meg mest med spillet var dog hvordan det fungerte utmerket som en flerspilleropplevelse. Selvfølgelig kan det til tider være greit å sette seg ned på egen hånd for å lage en visjonær bane basert på sine egne idéer, men prøv å lag litt plass i sofaen. Du kan sette bollen med ostepop på bordet, i stedet for i setet ved siden av deg. Når man er to (eller flere!) som samarbeider om å lage en bane, kommer man stadig med input til hverandre, som er med å utvikler konseptet og brettet videre. To av mine baner, MLG Spike og Close Quarters ble begge laget på denne måten, og de er begge blant mine favoritter av mine egne kreasjoner, mye fordi jeg setter pris på prosessen rundt skapelsen av de, siden det var et samarbeidsprosjekt mellom meg og gode venner.En godt polert opplevelse

Helhetlig, er opplevelsen presentert så godt, at det ikke er mye å klage på. Remixer av retromusikk spilles av i editoren, og jeg liker særlig godt jazzversjonen av undergrunnstemaet fra det første Super Mario Bros. Menyene er stilrene og meget pene å se på, og hele opplevelsen føles veldig gjenomført. Retrostilartene er også oppdatert i hvordan de ser ut. Blant annet er det lagt inn skygger på «lerretet» bak Mario, og oppløsningen er selvfølgelig mye høyere enn i originalene, så det gjør aldri vondt å se på. Når du spiller baner online, kan du også se hvor andre har dødd når du selv dør, så du ikke trenger å skamme deg like mye når du valser rett inn i den første Goombaen du ser. Noen andre har sannsynligvis gjort den samme feilen.

Alt i alt er dette et spill jeg ikke kan anbefale nok. Alle som har spilt Mario vil finne noe å verdsette i Super Mario Maker. Med et praktisk talt uendelig antall brett, og verktøy nok til at det nesten bare er fantasien som setter grenser, er dette en spillopplevelse med potensiale til å vare hele høsten, resten av året og enda lenger. Dette er både en sømløs editor og en uendelig plattformer, og til tross for at det kan være vanskelig å finne venner online på første forsøk, er det ikke noe annet å utsette på spillet. Som den ultimate bursdagsfeiringen av Mario står Super Mario Maker som en av mine favorittspill i år, og føles som en ferdig markering av jubileet.

To av banene avbildet i artikkelen har undertegnede lastet opp. IDene er som følger:
MLG Spike: 8166-0000-0026-CBF4
Close Quarters: C2D9-0000-0052-CC57