Her om dagen satt jeg på den lille hybelen min og prøvde febrilsk å koble min Wii U til det trådløse nettet. Det viste seg å bli komplisert så eneste løsning ble å bestille et wlan adapter. Dette var meget synd tenkte jeg, fordi jeg hadde så veldig lyst til å laste ned og sette meg ned med en skikkelig Nintendo-klassiker. Da oppdaget jeg min kjære, firkanta Gamecube ligge å støve i et hjørne. Det var ingen tvil om at tiden var inne for å dra den frem igjen, men hvilket spill skille jeg spille? Jeg testa litt forskjellig til å begynne med, blant annet Ninja Turtles og Kirby Air Ride, men litt overaskende nok ble det Pokémon: Gale of Darkness som fikk meg til å bli sittende til langt på natt uten å bytte spill. Jeg hadde helt glemt hvor brilliant dette spillet er.

Pokémon: Gale of Darkness ble lansert til Nintendo Gamecube for nøyaktig 10 år siden i går, den 18. november 2005 (Dette var jeg IKKE klar over før jeg sjekka i skrivende stund). Spillet mottok litt blanda mottagelse, der mange klandra spillet for å være litt for likt forgjengeren; Pokémon Colosseum. Man besøker flere av de samme stedene, men det har trossalt gått noen år så litt er forandret. Personlig likte jeg å besøke de samme stedene, for å se hva som er annerledes og likt. Annet enn hvilke Pokémon som er tilgjengelig i hvilket spill og historien så er det ikke mye annerledes, men Gale of Darkness er akkurat litt større, litt mer polert og generelt litt bedre enn Colosseum.

Pokémon regner jeg alle kjenner til. For det meste håndholdte eventyr der du starter med din aller første Pokémon og trener deg opp til å bli den beste treneren i regionen. De første spillene til Gameboy nærmer seg 20 år gamle snart, men til tross hvor populære disse spillene har vært, så har vi aldri fått et likt spill på konsoll. Absolutt alle Pokémon-spill som kommer på konsoller blir regnet som spin-off spill, men når det gjelder Gale of Darkness, og forgjengeren Colosseum, så er ikke de så håpløst langt unna hovedserien når det gjelder gameplay.

Kampsystemet er helt identisk med det man kjenner fra hovedspillene, eller Stadium på 64 om du vil. Du kan reise mellom forskjellige byer og områder i regionen, men ikke i en åpen verden som de håndholdte. Den største forskjellen er nok at her finnes det (nesten) ikke noen ville Pokémon. Hvordan skal du fange nye monstere da? Jo, du fanger dem fra andre trenere.

Historien i disse Gamecube-spillene handler om Shadow Pokémon. De er Pokémon som er blitt forsket på og som i prosessen har mistet veien til hjertene sine. Det er din oppgave som trener og fange så mange Shadow Pokémon som mulig, og rense dem.Det gjør man gjennom vanlig spilling. Disse Pokémon blir brukt av den slemme Cipher-gjengen i sitt onde komplott. De er også ute etter å skape den ultimate Shadow Pokémon, en som ikke kan renses. I denne historien er det den legendariske Lugia.

Jeg selv er egentlig litt lei Pokémon nå. Det skjer litt sånn periodevis, og etter Alpha Sapphire på 3DS var jeg veldig mett. Derfor var det litt overaskende at jeg ble sittende så lenge med et tredjegenerasjons Pokémon-spill. Den litt mer særriøse og mørke tonen, samt større fokus på story og karakter gjør nok Gale of Darkness litt mer interessant for meg enn det X eller Y klarer. Gale of Darkness holder seg veldig godt, noe som egentlig de fleste Gamecube-spill har gjort.

Jeg vil anbefale Pokémon: Gale of Darkness til alle som liker Pokémon, men som ønsker seg en historie med litt mer dybde enn “Skaff 8 nåler og slå ligaen”. Siden det ikke er mer et visst antall håndplukka Pokémon i hele spillet blir man fort tvunget til å bruke Pokémon du kanskje aldri har brukt i hovedserien. Jeg synes det gjør det hele litt mer spennende og utfordrende. Det er også utallige utfordringer å bryne seg på, som f.eks. Collosseum-kamper, og en utfordring bestående av 100 trenere på rekke og rad. Spillet kan være litt utfordrende å oppdrive, da de fleste eksemplarer går for 500-700kr på finn.no og diverse facebook-grupper.

Nå vil jeg bare hjem igjen og fortsette eventyret mitt i Orre-regionen og redde alle Shadow Pokémon så fort som mulig!