I 2009 ble vi introdusert for en av de merkeligste spillfigurene jeg vet om; Fat Princess. Spillet var et slags strategispill der du skulle ta over slottet til det andre laget, men spillet gikk helt under nesa på meg. Likevel dukket figuren opp igjen som en spillbar figur i Playstation All Stars Battle Royale. Utover det har ikke Fat Princess noen særlig historie, men nå er hun tilbake i et spill, der du igjen ikke spiller som prinsessa. Det fungerer i Zelda, så det burde virke her også?

Nei. Det virker ikke her som i Zelda, fordi prinsessa ser ut til å ha en form for personlighet, det har ikke figuren du selv spiller i det heletatt. Du lager figuren din selv, også velger du klasse. Du har fire klasser og velge mellom, men hver gang du kommer til et lagringspunkt så kan du bytte til en annen klasse om du ønsker. Det i seg selv virker rart for mange, men om du bestemmer deg for å spille en og samme klasse hele veien blir du nødt til å grinde mye. Det er helt tilfeldig hvilken klasse du får våpen og rustning til, og derfor vil det lønne seg å bytte hver gang du får noe bedre.

Gameplay er ikke lenger det samme som i originalen, så fans av det første spillet vil sannsynligvis føle seg veldig skuffet. Denne gangen kan minne om en forenklet versjon av Diablo. Du ser spillet i et fugleperspektiv og du må sloss mot små horder av fiender. Du plukker opp kakestykker for å få tilbake liv, men hvis du spiser kake med fullt liv blir du feit. Når figuren din blir feit blir du sterkere og tåler mer, men du går saktere. Forskjellen mellom Diablo og Fat Princess Adventure er at her så er slåssingen veldig ensformig, og den tar seg heller aldri opp. Så ensformig at det minte meg om Sonic Boom, og da har du bomma skikkelig. Man kan argumentere for at spillet er for barn og at det er derfor det er enkelt, men humoren og tematikken i spillet er alt annet enn for unger. Veldig mye voksen humor, og når du dreper fiender så spruter det blod. Det hele blir et paradoks og jeg blir usikker på hvilken målgruppe spillet er rettet mot.

Derimot om du skulle synes at kontrasten mellom voksen humor og sukkersøt grafikk virker morsom, så kan du få med deg tre venner på ferden. Muligheten for å kunne spille lokal co-op er alltid et stort pluss i boka. Det er også godt stemmeskuespill når det virkelig er forseggjort sånn som her. Det er bare synd at det er så mye fokus på den litt rare og corny voksenhumoren, fordi jeg synes det svekker dialogene, og det ender med at jeg ikke bryr meg.

Fat Princess Adventure er et spill som jeg ikke forstår hva ønsker å oppnå. Det prøver seg på en helt annen sjanger enn originalen, og den barnlige grafikken og lite varierte gameplayet står ikke i stil med voksenhumoren eller blodet. Blodet kan slåes av, men det kan ikke dialogene. Spillet passer kanskje best som en introduksjon til rollespillsjangeren for unger som enda ikke kan for mye engelsk, men personlig klarer jeg ikke se mange kvaliteter i spillet. Det hele oppleves som en eneste stor identitetskrise, og det har ikke nok å tilby de som ønsker seg sterke og minneverdige spillopplevelser.