Internett har talt, og internett ønsket at Playstation Vita spillet Digimon Story skulle lokaliseres. Ikke bare ble det lokalisert, men ble også portet til Playstation 4, og undertegnede har ikke spilt et så engasjerende Digimon-spill på lenge. Det har definitivt sine problemer, men det gode overvinner det onde, og jeg sitter igjen med et spill som kan bli stående som mitt favoritt tur-baserte rollespill denne generasjonen.

La oss få et par ting ut av veien først: Digimon startet som små datadyr i japan, men tok helt av da animéen kom. I motsetning til Pokémon hadde hovedpersonene i Digimon én partner hver istedenfor å fange så mange som mulig. I tillegg handler Digimon om en kamp mellom godt og ondt, og det meste foregår i en egen digital verden som lever parallelt med «den ekte» verdenen. I vår egen spillverden har også Digimon vært sterke. Både Digimon World- og Rumble Arena-serien blir ansett som klassikere, men kan Digimon holde følge på en moderne platform?

Digimon Story: Cyber Sleuth er som nevnt et tur-basert rollespill der du påtar deg rollen som en ung gutt/jente som drar for møte vennene sine i Eden; et slags møtested i cyberspace. Der blir du utsatt for en ulykke som fører til at du må leve som en digital avatar, i begge verdener. Fordelen er at du kan når som helst gå inn og ut av cyberspace, men du kan ikke returnere til den ekte kroppen din. Dette er et av mange mysterier du skal løse sammen med en privatdetektiv som kaller seg selv for en Cyber Sleuth.

Spør du meg er historien både litt for sprø og kranglete for sitt eget beste, og det er heller ingen av karakterene jeg kan si jeg bryr meg mye om. Jeg hører mange sammenligne Cyber Sleuth med Persona-serien når det kommer til historiefortelling og progresjonen i spillet. Dessverre synes jeg det er utrolig kjedelig og til tider langtekkelig, og jeg vil bare tilbake til cyberspace så fort som mulig for å møte og sloss mot nye Digimon. Det blir ikke noe bedre når mange av sideoppdragene i spillet er datagenererte oppdrag, som ikke tilbyr mye annet enn typiske hente-oppdrag, som foregår ofte i en del av cyberspace der alt er blått og ser stort sett likt ut.

Det hjelper heller ikke at mange av oversettelsene i spillet er ekstremt dårlige og teite. Det er faktisk litt for ofte at setninger ikke henger på greip, og du begynner å lure på om det faktisk er engelskspråklige folk som har gått igjennom det her, eller om utviklerne bare har kjørt hele manuset igjennom Google Translate. Dette er et spill som ikke skulle ha noen vestlig lansering i utgangspunktet, og det merkes dessverre litt for godt. Det er mye japansk humor som rett og slett ikke fungerer her, og ofte treffer spillet noen litt usmakelige samtaleemner.

Nå tror jeg du begynner å lure på hvordan spillet fremdeles kvalifiseres til en femmer på terningen, og det er fordi jeg synes spillet er ekstremt morsomt og givende når jeg grinder og trener Digimon for å få akkurat de jeg vil ha. Jeg har brukt ca. 40 timer på spillet, og er bare litt over halvveis i historien, mens mange andre sikkert hadde vært ferdig lenge før. Men i gjengjeld har jeg skaffet nesten alle Champion-Digimon.

Hvis du kjenner til TV-serien så vet du kanskje at Agumon digimerer (ikke utvikler) til Gråmon, så videre til MetallGråmon og KrigsGråmon, men blir til Agumon igjen på slutten av kampene. I spillene er det litt annerledes, fordi der så er digimeringene permanente, men du kan digimere både opp og ned når du møter visse krav. Den største forvirringen for mange er at Agumon ikke nødvendigvis må bli en Gråmon, han kan bli f.eks. en Meramon eller Tyrannomon i stedet. Dette avhenger av om du møter kravene du skal eller ikke. Kanskje må din Digimon ha en styrke på 150, eller være 100% vennlig mot spilleren før du kan få den digimeringen du vil. Det er dette jeg har brukt minst 30 timer av livet mitt på i det siste, slik at jeg skulle få mitt drømmeteam så fort som mulig. For øyeblikket har jeg blant annet skaffet Paildramon som er en DNA-digimering av Exveemon og Stingmon, mens jeg sannsynligvis klarer å skaffe en SvartMetallGråmon i løpet av kvelden.

Selve kampsystemet er kanskje det beste jeg sett i et Digimon-spill noensinne. Det aper bittelitt etter Pokémon, men ligner faktisk enda litt mer på Fire Emblem. Digimon er delt inn i tre typer, der den ene slår den andre og er svak mot den tredje, akkurat som stein, saks, papir. Disse typene er Vaksine, Data og Virus, men samtidig har de elementer som f.eks. Ild, Vann og Plante/gress. Dere kan jo gjette selv hva som er bra mot hva her. Kampene er også veldig oversiktlige, fordi du har en tidslinje i høyre marg som sier hvilken Digimon som angriper etter hvem, og selv om du har bare tre Digimon som sloss til enhver tid, så får absolutt alle gjenlevende Digimon du har med deg erfaringspoeng på slutten av matchen. Alle Digimon har også vært sitt signaturangrep samt andre sterke knep som bruker MP-poenger. Det er faktisk veldig gøy å se alle sammen bruke signaturangrepene sine, fordi de er nesten alltid de samme som du husker fra TV-serien. Hvem kan vel glemme MagnaAngemons himmelport?

Du har et team med plass til 11 Digimon til sammen, hvorav tre av dem er aktive og brukes i kamp. For å få flere og nye Digimon må du bare møte på dem, så skannes de automatisk på starten av møtet. Etter hvert som du har møtt samme Digimon ofte nok får du skannet den 100%, og da kan den lastes ned i din DigiBank. Selv om du kan ha med deg 11 Digimon så stemmer ikke det helt til å begynne med. Du har bare så så mye minne, og Digimon krever mer og mer minne ettersom hvilket stadium de er i. Så selv om du kanskje har plass til 11 baby-Digimon, så er det kanskje ikke mer plass enn 2 ultimater.

Digimon Story: Cyber Sleuth er blitt et av mine favoritt Digimon-spill sammen med Digimon World. Til tross for litt kjedelig leveldesign, kjedelige karakterer og en litt rotete historie, så er det gameplayet som trekker meg inn og får meg til å fortsette. Jeg kan nesten ikke vente til jeg klarer å skaffe Digimon som Omnimon og Diaboromon. Kampsystemet holder seg interessant fremdeles, og hvis du ønsker å spille kompetivt over nett er det usaklig mange tips og triks å sette seg inn i for å få nøyaktig de statsene man vil. Kjenner du til kompetiv Pokémon vet du hva du går til. Det er lov å drømme om en oppfølger rettet mer mot vestlige spillere, men jeg snakket med selgeren jeg kjøpte spillet av på Gamestop; Jeg er den eneste som har kjøpt spillet der, selv tre uker etter lansering. Gi det en sjanse om du liker Digimon, tur-baserte rollespill og/eller japansk kultur. Sistnevnte får du en overflod av.