Etter nærmere ett års ventetid kom endelig Rise of the Tomb Raider til Playstation 4, og spørsmålet er naturligvis, var det verdt ventetiden? Vi får se. Dette var et spill jeg gledet meg virkelig til, og det skuffet meg ikke noe særlig, men det kunne vært bedre på en del områder. Rise of the Tomb Raider som er laget av Crystal Dynamics kom til Xbox One og 360 i november 2015, og senere til PC i slutten av januar 2016. Det var ikke før 11. oktober 2016 at spillet ble lansert til PS4, men ventetiden ga oss en ekstra bonus, for vi fikk nemlig et tjueårsjubileums-versjon av spillet som inneholder alt av DLC og diverse antrekk til Lara.

Spillet kaster ikke bort tid før du kastes rett ut i det jeg elsket fra førstespillet, nemlig en fantastisk atmosfære som drar deg rett inn i spillet. Lydene og grafikken jobber sammen og lager et mesterverk. Nok en gang skal du på eventyr med Lara Croft og denne gangen i en fjellkjede et sted i Sibir. Jeg ble virkelig imponert av grafikken i dette spillet, og jeg fikk en wowfølelse allerede i starten. Det skal også sies at jeg aldri merket noe fps-lag og det var forfriskende å se i et slikt stort spill. Variasjon var noe jeg tenkte kunne bli et problem med tanke på at mestparten av spillet befinner seg oppå et fjell, men på et eller annet vis så har de greid å få til en fin flyt av ulike steder slik at spillet ikke blir for monotont.

Historien i dette spillet har mange sterke elementer og er alt i alt bedre enn historien i det forrige spillet, men den rakner litt sammen mot slutten av Laras reise. La oss først og fremst se på det positive. Denne gangen har skurken større dybde som karakter, og det er en fryd å ha ham på skjermen. Sidekarakterene eller hjelperne til Lara er også mye mer interessant i dette spillet enn det forrige. Du er på flere steder i dette spillet selv om jeg personlig synes det kunne vært mer av dem, men det er iallfall litt variasjon. Tekstene og dagbøkene som ligger rundt omkring er som små puslebrikker som legger til rette for det store bildet som er selve hovedhistorien. Stemmeskuespillet er helt herlig, og her har de virkelig ikke spart på kruttet. Med DLCene får du også noen ganske gode sidehistorier som jeg personlig likte bedre enn hovedhistorien. Dessverre rakner mye av den gode jobben Crystal Dynamics har gjort mot slutten av spillet. De drar ut spillet for lenge og introduserer karakterer som har null innflytelse på historien bare for å forlenge spillet med en time eller to.

Rise of the Tomb Raider er et mørkere kapittel i Lara Crofts historie, og mye av fortiden hennes kommer frem både i hovedhistorien, men også DLCene. Dette er noe jeg likte utrolig godt, og det er veldig passende at det andre kapittelet i en historie er mye mørkere og personlig. Vi er allerede kjent med Lara som person, nå er det på tide å få høre hennes fortid. Det føles som om de har brukt sin tid og virkelig tenkt igjennom hva som passer inn med henne som karakter. Vi får lys over barndommen til Lara og hvordan hennes far var. Dette flettes godt inn i historien, og alle disse elementene bygger opp til en meget antiklimatisk slutt. Selv om slutten av spillet er ganske svak, er den alt i alt bedre enn slutten av førstespillet, men førstespillet er ikke så lineært som store deler av dette spillet er, og det er derfor vanskelig å velge en favoritt av disse to. Historien har altså både positive og negative sider.

Etter en fantastisk åpning av spillet så ødelegges hele atmosfæren av en button prompt som tar opp bortimot halve skjermen og alt det fantastiske arbeidet de har lagt i introen blir ødelagt. Deretter blir det en del tutorials som er mer eller mindre hjelpfulle. Det beste eksempelet på dette må være når Lara for første gang går i dyp snø, da forklarer spillet meg at grunnen til at Lara går tregt er at sneen er dyp noe jeg både ser og skjønner med en gang. Etter en stund blir det heldigvis mindre og mindre instrukser og da blir spillet mye mer engasjerende. Ellers kan spillet tilby mer av det samme gameplayet som Tomb Raider ga oss i 2013. Skytingen/siktingen er ikke helt på plass i PS4 versjonen iallfall, men her støter du heller ikke på like mange fiender som i første spillet. Her er heller fokuset på utforskningen og faktisk Tomb Raiding, noe det forrige spillet hadde lite av. Spillet introduserer i godt tempo nye måter å gå frem i verden på, enten det er eksplosive piler til buen eller oppskriften til en molotov.

Nye ting som dukker opp i spillet er blant annet at hver tekst du leser gir deg skill i enten mongolsk, russisk eller gresk. Dette behøver du for å lese mer avanserte tekster på disse språkene. Selv om dette ikke er helt realistisk, er det kult at de prøver noe nytt. Det viktigste med disse tekstene er selvfølgelig det som står på dem, og det er som regel meget interessante bakgrunnshistorier som kobler opp mot hovedhistorien. En annen ny ting er antrekk til Lara som du kan forandre i menyene ved bålet. Disse antrekkene gir deg ulike egenskaper som du kan få bruk for iløpet av reisen din. Ellers er det fortsatt masse å oppgradere av både våpen og utstyr men personlig hadde jeg det ikke like gøy med dette aspektet som i forrige spill. Det er masse å oppdage i dette spillet og bare hovedhistorien tilbyr tonnevis timer med moro. Denne nye versjonen av spillet tilbyr også co-op, men dette har jeg ikke testet ut.

Når det kommer til fiendene man møter på er det også stor variasjon her. Det finnes fiender som løper på deg med sverd/kniv, folk som skyter med pil og bue, mye rustning, lite rustning, store farlige dyr og mer. Det er flere bossfights denne gangen, men det var bare Baba Yaga-kampen jeg synes var skikkelig god, og den er kun på DLCen: Baba Yaga: The Temple of the Witch. Sniking er det ikke lagt opp for noe særlig, men nå kan du lage eksplosiver av flasker og bokser du finner rundt omkring, og dette gjør kampene enklere. Du kan også lage kuler og piler midt i kampen som gjør det enklere å holde på i lengre kamper. Alt dette kommer selvfølgelig an på hvilken vanskelighetsgrad du spiller på, men jeg synes ikke spillet legger opp til at du skal snike deg rundt og bruke buen. Dette er noe jeg savner fra det første spillet.

Nå til ting som kan være plagsomme. Kontrollene er lette å bli vant til, men de kan være uresponsiv når du skal plukke opp ting. Det kan bli litt vel mange og lange cutscenes som heller skulle vært delt opp og spredd utover. Det er noen slags kort du kan kjøpe for ekte penger i spillet som er helt unødvendig, og er der i mine øyne kun for å ha en slags form for micro transactions til stede. Spillet gjør alt som var dårlig med det forrige spillet bedre, men gjør det som var bra med forrige spill dårligere. Frihetsberøvelsen er også større i dette spillet som drar det ned litt i mine øyne. Det virket som at det forrige spillet ga deg mye mer rom å puste i mens dette spillet bare drar deg gjennom til slutten. Ellers skal det sies at jeg ikke la merke til en eneste bug eller glitch og det skal spillet ha mye skryt for, i alle fall når man sammenligner det med andre store spill på markedet.

For å oppsummere likte jeg spillet godt, men på grunn av en villedende historie og en del svake aspekter ved gameplayet, blir det bare fire fra meg. Siktingen i dette spillet er til å bli gal av, og jeg er sikker på at jeg hadde gitt PC-versjonen av spillet en femmer, men denne versjonen holder rett og slett ikke mål. Jeg vil anbefale denne spesialutgaven av spillet siden den inneholder alle DLCene og disse synes jeg var meget bra, nesten bedre enn selve spillet. Denne versjonen skal være mulig å få til PC også. Alle som likte det forrige spillet får mer av det de elsket, men kan bli litt skuffet over slåsskampene. Ønsket du flere skatter og flere hemmelige gruver, da er du heldig, for det er det masse av her. Passer disse beskrivelsene til deg så er dette spillet midt i blinken. Jeg gleder meg i alle fall til Laras neste eventyr!