Enden av året er rett rundt hjørnet, og selv om dette året har blitt kalt dritt og elendighet av de aller fleste så har det faktisk vært et ganske godt år for spill. Dette skal vi selvfølgelig feire med kåring av årets spill eller såkalt Game of the Year. Vi har alle i redaksjon valgt ut vår personlige topp 5 hvor vi har rangert årets beste spill, og gitt en liten beskrivelse om hvorfor vi synes de er gode (de fleste av oss i alle fall). Da er det bare å kaste seg uti!

 

Kjell-Arne Jørgensen

 

5. Football Manager 2017

Det er mange år siden jeg har vurdert et Football Manager-spill inne blant årets 10 beste spill. Langt mindre de 5 beste. Som hvert år har spillet blitt dypere og mer realistisk, men forskjellen fra tidligere år er at de samtidig har klar å gjøre det mer brukervennlig. Det løfter spillet på et helt nytt nivå og er igjen noe jeg bruker uforsvarlig mye tid på.

 

 

 

4. Inside

Dette er et perfekt eksempel på hvordan man forteller en engasjerende historie kun ved hjelp av det visuelle. Med et helt spesielt uttrykk og en skrudd, men samtidig god historie fanger Inside raskt oppmerksomheten din. Og holder på den helt til siste slutt. Legg til solid oppgaveløsning og gode spillmekanikker så har du ett av årets beste spill.

 

 

 

3. The Last Guardian

Som jeg skrev i min anmeldelse, så er The Last Guardian årets vakreste eventyr. Forholdet mellom deg som spiller og den enorme hundekyllingen Trico er annerledes enn alt annet jeg har opplevd i et spill. Hvis du ikke lar deg bevege av opplevelsen dere deler, så er du nødt til å være død innvendig. Jeg lever fint med feilene til både spillet og Trico. Jeg er veldig glad i begge to.

 

 

2. Dishonored 2

Når det kommer til det spillmekaniske har det ikke kommet et bedre spill enn Dishonored 2 i år. Det er rett og slett en fryd å spille. Følelsen av full kontroll er uovertruffen. Selv om historien ikke er noe mer enn middelmådig så er verdenen den skjer i svært interessant. Clockwork Mansion er dessuten årets beste brett. Et kunstverk.

 

 

1. XCOM 2

Firaxis kunne lett ha valgt den enkle løsninga og laget en litt forbedret utgave av Enemy Unknown. Isteden snudde de XCOM på hodet og laget et spill med et helt nytt utgangpunkt. Dette er den perfekte balansen mellom action, strategi og en historie det er mulig å engasjere seg i. Dette er et spill jeg aldri går lei.

 

 

Stig Kenneth Limmesand

 

5. Titanfall 2

Gjør alt en oppfølger skal gjøre. Pusser på og fikser manglende ved forgjengeren. Kampanjen i Titanfall 2 er den beste jeg har spilt i et skytespill siden Bulletstorm og Modern Warfare. Herlig gameplay med høyt tempo og en konstant følelse av progresjon når man spiller online.

 

 

 

4. Stardew Valley

Endelig et farming-spill med nøyaktig riktig tempo. Stardew Valley kan virke overveldende, men bare man begynner å jobbe seg smått fremover blir det veldig avhengighetsskapende. Det har farming, utforsking, sosialisering og utrolig mye sjarm å by på.

 

 

 

3. Digimon Story: Cyber Sleuth

Årets største overaskelse for min del. Pokèmon kan skygge banen. Digimon er et turbasert rpg der du har med deg et team på opptil 11 Digimons, med 3 aktive til kamp. En spennende historie, men karakterene kan bli slitsomme og litt for typisk japansk. Mye av sjarmen er å trene dine Digimon og utvikle dem for å få alle de forskjellige. Over 220 Digimon er med så du får garantert se favorittene dine.

 

 

 

2. Uncharted 4

Slutten på en æra. Drakes eventyr er slutt og gikk ut på topp. Et fantastisk eventyr med utsøkt grafikk og figurer vi elsker. Klarte kanskje ikke overaske nok til å nå toppen i år, men klumpen i halsen var tilstede ved flere tilfeller. Faktisk en god online del også for interesserte.

 

 

1. Overwatch

Aldri har jeg opplevd et så engasjerende online skytespill der hver eneste kamp er unik. Med et solid rollegalleri, tight og balansert gameplay, gode belønninger og lett å hoppe inn er Overwatch blitt det spillet jeg har spilt mest i år. Hver gang jeg har en time til gode.

 

 

 

Martin Moen (Hadde ikke hjerte til å nummerere årets spill)

 

Dark Souls 3

 

De kanskje mest frustrerende øyeblikkene jeg har opplevd i dette året har kommet gjennom Dark Souls 3, og det på en, utrolig nok, god måte. Dark Souls kombinerer enkle mekanikker med et solid gameplay som fort får vennene dine til å si “Git Gud” og du får mantraet “you died”. På toppen av dette har Dark Souls de kuleste rustningene, feteste våpnene og helt klart årets beste monster design.

 

 

 

Darkest Dungeon

 

Et spill jeg fant litt tilfeldig på Early Access, men som jeg fort forelsket meg i. Darkest Dungeon tar et gammelt konsept med dungeon crawl og legger til det psykologiske elementet: hva gjør all denne drepingen, dette mørket og de trange veggene med psyken? Med en mørkt, Lovecraftian stil har dette vært et av de mest spennende spillene jeg har vært borti dette året, pluss at det er et indie spill!

 

 

 

Hearts of Iron IV

 

Det har vært et utrolig godt år for strategispill i år, og her kommer min lille strategiske rekke. Først kommer Hearts of Iron IV. Mange år etter forgjengeren kom Paradox endelig med en oppfølger for Hearts of Iron også, og standarden er virkelig dyttet opp et hakk! Dette er helt klart det beste moderne militære strategispillet noen gang gitt ut. Du kan styre hvilken som helst nasjon i verden, og med kraftige krigsverktøy og politiske mekanikker kan du være med på å skape historie slik som kanskje du skulle ønske det gikk.

 

 

 

Stellaris

 

Årets store overskalse fra Paradox derimot er Stellaris. En ny IP som blander 4X sjangeren sammen med Paradox sine gode strategiske og politiske elementer. Her kan du lage din egen rase og galaktisk sivilisasjon og gjøre alt i din makt (diplomatisk eller krigsmessig) for å bli den ledende nasjonen i hele galaksen! Dette er også et enklere spill enn mange av de andre Paradox spillene og er helt klart et perfekt spill for deg som ønsker deg tilbake til de gode, gode 4X dagene.

 

 

 

Civilization VI

 

Det var mye spenning rundt det siste Civ spillet, for trenden i det siste har ikke vært i seriens favør. Men Civ VI imponerte stort ved å ta de gode elementene fra Civ IV og la til flere gode mekanikker. Civ er det beste spillet for deg som er interessert i historie, og med sine åtte vanskelighetsgrader er det spillet som er mest tilgjengelig for alle. Civ fortjener en plass her for å vært en serie som har holdt på siden 1991 og selv 15 år senere er spillene unike i gjennomføringen.

 

 

Kenneth Løland

 

5. Darkest Dungeon

Denne lille mørke perlen av et spill har kanskje blitt oversett av mange. Darkest Dungeon er et utrolig utilgivelig dungeon-crawler rougelike spill som setter en hver spiller på prøve. Nye artige karakterer, et gjennomført dungeon-system, kule bosser og en deilig mørk atmosfære gjør at dette lille spillet havner på min topp fem.

 

 

 

4. Doom

Doom overasket meg enormt! Da jeg satte meg ned for å teste spillet var det med blandede følelser. Det kunne bli bra, og det kunne bli forferdelig dårlig. Heldigvis for en fan av serien, sprengte det alle forventinger. Et mer actionpakka og blodig spill skal du lete lenge etter. Doom er en eneste kavalkade av monstre, metal og blod, og FY så moro det er. (Obs. egner seg dårlig for avslappende gaming)

 

 

3. Civilization 6

Civ 6 er kanskje det ultimate digitale brettspill. Gameplayet er så dypt og til tider komplisert at FM får seg en kamp om tronen som mest tidkrevende spill. Men på tross av dypt og komplisert gameplay er læringskurven tilgivelig og man lærer mens man spiller. Det 6. spillet i serien byr på alt de gamle spillene gjorde rett og legger til enda mer. Liker du turbaserte strategispill, så spill Civ 6. Bare gjør det.

 

 

 

2. Dark Souls III

Skulle du være så kjip at du søker etter hvordan du kan slå en boss I Dark Souls III på nett, vil du veldig sannsynlig bare få se teksten; «Get Good», for det er ingen andre måter å gjøre det på. Dark Souls serien er viden kjent for å være helt enormt vanskelig, og det tredje spillet i rekka er intet unntak. Og det er kanskje nettopp det som gjør at det kommer så høyt opp på min liste. Jeg er av gamleskolen og liker når spill byr på utfordringer. Et spill skal være vanskelig og det skal føles som om noe blir oppnådd når man slår en boss. Dark Souls III er så fylt med gode bosser, dyp historie og variasjon at det faller neeeeesten helt på topp hos meg.

 

 

 

1. The Withcer 3: Blood and Wine

Skyrim har lenge tronet øverst på RPG listen min, og før Skyrim var det Oblivion. Nå med The Wicher 3: Blood and Wine har Elder Scrolls endelig fått seg en verdig konkurrent. The Wicher 3 er så nydelig å se på at man kan bruke timevis bare på å vandre rundt å kikke på naturen. Tenk deg en av de beste historiene du har spilt i et RPG spill; Dryss på et lass med gode karakterer, fine valgmuligheter, en dash med humor og en klype sex og vold, så får du The Witcher 3. Misforstå meg rett her, de foregående Witcher spillene er gode, men treeren tar skrittet så mye lenger når det kommer til størrelse, historie og gameplay. Jeg kan ikke si annet enn at det bare må prøves!

 

 

Mathias Johannessen

 

5. Day of the Tentacle Remastered

 

Day of the Tentacle Remastered kom ut i 2016 selv om originalen kom ut i 1991, men spillet er uansett godt nok til å svinge med de beste av dem i 2016. Det er nok andre spill jeg ville ha hatt over Day of the Tentacle, men det er ikke et eneste annet spill jeg har prøvd i år som fortjener plassen over Day of the Tentacle. En remaster som er verdig navnet kommer sjeldent ut i disse dager i alle fall som de pumper ut remasters i dag, men Day of the Tentacle ble gjort skikkelig og er derfor et skikkelig spill som er verdt å teste ut.

 

 

4. Punch Club

 

Punch Club kom som en overraskelse og med et slikt navn var forventningene lave, men dette var ikke et hvilket som helst spill. For en fyr som elsket Game Dev Tycoon så var dette det neste skrittet. Med unikt gameplay og en morsom historie så fyker dette spillet rett inn på listen min. Eneste grunnen til at det ikke kommer høyere på lista er at det er ikke et alvorlig langt spill og man brenner seg raskt ut, men de timene når man er hekta så er man hekta på noe godt. Indiespill hadde et godt år og dette var et godt spill som kommer inn på en fjerdeplass på min liste.

 

 

 

3. Pokemon GO

 

Pokemon GO burde strengt tatt være høyere på min liste siden jeg praktisk talt har spilt det lengre enn de fleste spill noensinne, men siden jeg ikke ser på det som et tradisjonelt spill så må jeg desverre sette det litt nedover på lista, og i tillegg har jeg vært utrolig frustrert over alle bugsa i spillet. GO er et fenomen som jeg ikke har sett maken til siden Nintendo lanserte WII i 2008, og det fikk meg til å bry meg om Pokemon på nytt igjen, noe jeg aldri trodde skulle skje i min livstid. Jeg brente meg til slutt ut på spillet, men jeg hadde en fantastisk tid med det og derfor får det en tredjeplass på min liste.

 

 

 

2. The Witness

 

The Witness var rett og slett en fryd for øye og sinn, det var kanskje steder hvor ting kunne bli litt ensidig, men spillet dro seg inn igjen med sin majestetiske atmosfære. Man må bare vitne til The Witness i sitt liv (pun intended), for det er mer som en opplevelse enn et spill, et variert eksotisk landskap fylt av samme type oppgaver, men med nesten endeløse variasjoner. Når spillet i fjor ble snakket om som en øy fullt av uendelige mange puzzles så tenkte jeg «Lykke til Jonathan Blow, det greier du faktisk ikke», men til min store fortvilelse så klarte han det på et spektakulært vis. Til tross for god innsats av Blow og gjengen så får det bare en andre plass på min liste.

 

1. Stardew Valley

 

Stardew Valley er ikke bare det spillet jeg har spilt mest i hele år, men det er også det spillet jeg nøt mest i hele år. Uten å ha tatt i et eneste Harvest Moon spill og med liten erfaring fra Animal Crossing ble jeg helt oppslukt av denne indieperlen som tok nettet med storm. Alt fra gameplayet til grafikken til historien til musikken var på topp helt fra første stund jeg satt meg ned med spillet. Det handlet om å oppdage nye ting og utforske en verden som stadig ble større, det handlet om å slappe av og plante noen planter istedenfor å skyte masse romvesener, det var rett og slett et “feel good” spill. Valget mitt for første plass var mellom dette og The Witness, men for meg personlig er Stardew Valley et bedre spill helhetlig, og ikke minst et spill jeg nøt over en lengre periode enn The Witness.

 

 

 

Jeg ville følt meg slem om jeg ikke nevnte at det er en liste med spill i 2016 jeg ikke har prøvd og som jeg tror potensielt kunne dukket opp på denne listen, spill som: Doom, Uncharted 4, Inside, Grow Up og sikkert enda flere jeg ikke kommer på. Jeg vil også nevne at jeg koste meg mye med Rise of the Tomb Raider, men det kom ut i 2015 og kan derfor ikke være med på årets liste. Frykt ikke Lara du ble i alle fall nevnt.

Håkon Kvam Lyngstad

 

2016 har, i min opplevelse, vært et utrolig godt spillår. Jeg startet året med en språkreise i et slags fjernt utland, og 3DSen har derfor fremdeles vært en aktiv følgesvenn i bukselomma mi. I tillegg er 2016 året jeg skaffet PS4, og jeg har derfor hatt en riktig stor backlog å rydde opp i. Iikevel er det selv blant årets utgivelser vanskelig for meg å plukke ut kun fem spill som årets beste. Sommerhiten Pokémon Go var kanskje en døgnflue, men den føltes likevel som en friskpust. RPGer som Project X Zone 2, Dragon Quest Builders og Monster Hunter Generations har bydd på timer med solid underholdning, og tidvis noe pugging av spawn-statistikk. Videre har jeg latt meg fascinere av danske Hitman – et spill som briljerer med mesterlig level-design – mens jeg samtidig har gjort noen forsøk på å lære meg Street Fighter V. Nå i desember har jeg dog innsett at jeg fremdeles er langt unna å kunne delta i noen nevneverdige turneringer uansett, og har i stedet puslet litt med det søte, unike puslespillet Picross 3D, Round 2. Og dette er bare spillene jeg ønsket å nevne, men som det ikke var plass til på den eksklusive topp 5-lista!

 

 

5. Battlefield 1

Enkelte av mine nærmeste vil kanskje påpeke at jeg en gang for et par år siden uttalte at jeg var ferdig med førstepersons skytespill, men akkurat dette sure eplet biter jeg gjerne tennene i. Battlefield 1 blåser nytt liv i min entusiasme for en sjanger jeg egentlig var gått lei av, men ikke ved å gjøre noe revolusjonerende nytt. I stedet for å finne en ny setting langt inn i framtida, er dette i stedet en så godt konstruert og bunnsolid FPS, at det er umulig for meg å ikke synke i hvertfall til knærne ned i en gammel moderat skytespillavhengighet. Med spektakulære kulisser og uforutsigbare situasjoner, er det alltid fristende med bare én runde til, og jeg er defintivt noe uenig selv med vår egen anmeldelse av spillet: Jeg synes selv enspillermodusen er relativt underholdende.

 

 

4. Pokémon Sun/Moon

Etter Pokémon GO-feberen som herjet i sommer, hvor min egen mor tok igjen både meg og de aller fleste andre på rankingen, trodde jeg kanskje jeg hadde fått dekt Pokémon-behovet mitt for ei stund. Likevel overrasket Pokémon Moon med nye tilnærminger til gamle konvensjoner, og resultatet er et spill som unngår å føles ut som den eldgamle 20-årsjubilanten det er. Kanskje ikke på noe enkeltfelt helt like spektakulært som noe annet spill i serien, men disse nyeste installasjonene er likevel så forseggjort at det er få frustrasjonsmoment og desto flere øyeblikk av ren glede over å igjen fått et kall om å fange noen rare dyr kjent for å bo inni en ball.

 

 

3. Overwatch

Der hvor Battlefield 1 utmerket seg som en særs solid tradisjonell FPS, har Overwatch vist seg å være alt annet enn ortodoks. Denne FPSen setterlange utstyrsmenyer og utrustningsalternativ til side til fordel for et bredt spekter av varierte karakterer, som hver fyller ut en rolle på laget i likhet med rollene i et klassisk MMORPG-party. Hver enkelt karakter er ikke bare proppfull av personlighet og stil; de føles også unike å spille som, og om du ikke klarer å finne en karakter du har sansen for er sjansen stor for at du bare er en bedrevitende hipster som misliker spillet kun på grunn av populariteten det har oppnådd. For min del har sene kvelder som D.Va blitt en gjenganger, og jeg kan fremdeles ikke se for meg å legge det fra meg, selv nå – et halvt år etter lansering.

 

 

2. Fire Emblem Fates
Akkurat hvor stor prosentandel av dette spillet som er datingsimulator er ikke et spørsmål jeg akter å komme til bunns i (du kan høre med Torkil, han har bedre peiling), men det er også en knakende god strategisk RPG. Fates er egentlig et samlebegrep som omfatter tre ulike spill gitt ut samtidig, med variasjoner av samme historie i hver av disse. Resultatet er enorm cash for valutaen om du går til innkjøp av alle tre, og det hjelper selvfølgelig at fantasysettingen og narrativet er sterkere og enda mer emosjonelt enn hva tidligere spill har bydd på. Fire Emblem har alltid vært en serie som har slitt noe med å nå ut til det bredere publikummet det fortjener, men de siste årene kan det se ut som om vinden har snudd. Fates er uansett et gripende eventyr satt i en spennende verden, og selv om det kan bli litt vel mange kjærestepar i felten gir også datingaspektet ved spillet en ekstra dybde til strategien. Den moralske legitimiteten i å manipulere vennene dine til å gifte seg for å optimalisere hærformasjoner og den genetiske sammensetningen til troppenes nyfødte, kommende barnesoldater (ja, jeg får det til å høres mye mer brutalt ut enn hva det faktisk er), men du får i hvert fall en søt liten kjærlighetstilståelse mellom de to skjebnesbestemte.

 

1. Rhythm Paradise Megamix
Ja, jeg innser at dette ikke er et spill som kommer til å toppe mange topplister, men Rhythm Paradise Megamix er mitt personlige favorittspill i år. Det er rart, unikt og vanvittig morsomt. Jeg har i månedsvis sett ut som en idiot på bussen fordi jeg nikker og tramper i takt med musikken i forsøk på å bedre holde takten, men all offentlig ydmykelse er verdt det. I rytme må du ta på deg oppdrag som varierer fra å danse som del av et slags korps bestående av seler til å klatre opp ei trapp mot stjernene mens planter blomstrer på hvert trinn bak deg, selvfølgelig via å hogge ved som en varulv. Man behøver ikke mer enn én knapp for å spille sikker 90% av spillene, men kompleksiteten i rytmene man må følge sørger likevel for et voldsomt utfordrende spill. For meg har 2016 vært et travelt år, og med såpass mye uroligheter og bekymringer i verdenspolitikken er det kanskje ikke så rart at det er nettopp Megamix som har blitt min favoritt i år. Spillet er perfekt når man har en har ekstra tid på et tog, en bussholdeplass eller en flyplassrestaurant, samtidig som det er så bisart og entusiastisk til sin egen eksentrisitet at man i et øyeblikk eller to kan få de større samfunnsspørsmålene litt på avstand. Akkurat der og da er det kun å treffe takten perfekt som gjelder, og ingen virkelighetsflukt er helt like effektiv som en akkompagnert av søt, søt musikk.

 

Det var våre topp fem for 2016. Håper dere fant et nytt spill eller to som dere kan teste ut i nyåret. Det er ingen tvil om at dette året har vært et godt år for spill og vi håper på et like godt år i 2017. Vi i Spill.no ønsker dere videre en god romjul og et godt nytt år!