I dag kommer Nioh til Europa på Playstation 4, og jeg har tatt meg tiden og raseriet til å spille gjennom denne roguelike-RPGen. Spillet har vært i produksjon siden 2004 og har etter flere prosesser kommet ut 13år senere. Spillet er laget av Team Ninja som står bak serien Dead or Alive og de senere versjonene av Ninja Gaiden. Før jeg begynner kan jeg bare si med en gang at om du likte Dark Souls eller Bloodborne så tror jeg absolutt dette spillet er for deg, men la oss se på hvorfor.

For å si det veldig enkelt så er Nioh en blanding av Dark Souls og en god JRPG, men med sine egne variasjoner og systemer som er nok til å differensierte spillet fra Dark Souls. Spillet begynner med en god introduksjon som drar deg gjennom kontrollene og menyene på en grei måte, men etter denne introen kan du velge å ta en turorial som tilbyr å lære deg akkurat det samme du har lært bare litt mer, og det er ikke helt gunstig. Heldigvis går tutorialen fort og du kan begynne å velge våpen du vil spesialisere deg i og hvilket “spirit animal” du vil ha. Herfra begynner ting å bli vanskeligere. Første dag jeg spilte spillet så hadde jeg problemet med at fiendene kom tilbake etter å bare gått fem meter unna dem, og derfor slet jeg med å komme meg fremover i spillet, dette fikset de heldigvis med en patch dagen etter, og det viser at de faktisk bryr seg om spillet sitt.

Det tekniske

Det visuelle i spillet er rett og slett nydelig. Designet på monstrene og karakterene er alle unike og i slike spill som dette så er det et must. Jeg merket ingen lagg i hverken spillet eller cutscenene og det er sjeldent på PS4 nå til dags. Den japanske stilen treffer rett hjem, og selv om jeg ikke er den øverste autoritet på det området så funket det i alle fall for min del. Musikken passer godt inn, men det var ikke noe ekstraordinært på noen måte. Menyene er greie å bla gjennom selv om det er en del av dem, men siden de ligner en del på Bloodbornes menyer så blir det lett for fans av sjangeren. Kontrollene er ganske rett frem og i alle fall når du får hjelp av tutorials, etterhvert lærer du deg comboer og da kan ting bli en del vanskeligere, men det er fortsatt ikke det største problemet du møter på. Jeg hadde aldri problemer med save-funksjonen, og i et spill hvor du ikke kan fysisk gå inn og lagre så er det viktig at den funker.

Historien

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke særlig mye av historien, men som i Bloodborne så tror jeg dette er meningen. Historien er bare et verktøy som er på plass for å forklare hvorfor det er så mange fiender rundt omkring som du må drepe. I Nioh blir de onde kalt yokai og det er disse du må beseire for å få poeng slik at du kan levle opp. Karakteren din blir hyret av en Hattori Hanzo til å fjerne ondskapen fra verden, og det er også derfor at du etterhvert kan velge oppdrag fra et kart hvor oppdraget vanligvis er å rense det for yokai. Originalt var dette spillet basert på et manus som selveste Akira Kurosawa har skrevet, men mestparten av dette manuset er blitt droppet for en egen historie og bare elementer av dette manuset er blitt brukt. Historien er fortsatt preget av Kurosawas største filmer som Yojimbo og Seven Samurai.

Gameplay

Dette er uten tvil kjøttet på beinet, og det er mye mer dybde i dette spillet enn man skulle tro. Som jeg nevnte tidligere så må man spesialisere seg innenfor to våpen, og du kan velge mellom: sverd, dobbelt sverd, øks, spyd og flere. Forskjellen på disse er ganske stor, og det er også viktig å tenke på hva du levler opp for det påvirker også våpnene. Den ekstra dybden i selve kampene kommer fra et «stance» system som gjør at du kan velge hvilken stance karakteren din skal stå klar i. Du kan velge mellom tre forskjellige stance. Nummer 1: holde sverdet over hodet som gir deg ekstra kraft, men som tar lengre tid å utføre. Nummer 2: holder sverdet midt på som gir en balanse mellom hurtighet og skade. Nummer 3: holder sverdet ned på siden som gir ekstrem hurtighet, men mindre skade. I tillegg til disse tre så er det to forskjellige grunnleggende angrep (slik som Bloodborne): svakt/raskt angrep og hardt/tregt angrep. Dette gjelder selvfølgelig bare slagvåpnene og det finnes et eget sett med skytevåpen, men disse er ikke fullt så avanserte i bruken. Om du har bue eller gevær så er det egentlig bare å sikte og skyte, men du kan bytte mellom typen ammunisjon, og de forskjellige typene har ulike egenskaper.

Kartet hvor du velger oppdrag tilbyr også å gå tilbake til dojoen for å trene på nye ting, men også en butikk hvor du kan gjøre mye forskjellig. I butikken kan du bruke penger du har plukket opp på oppdragene eller du kan lage våpen og rustning med ting du har plukket opp, du kan også ødelegge våpen/rustning du ikke får bruk for og da kan du få ting å lage våpen med eller du kan ofre dem for yokai slik at du kan levle. I butikken kan du også oppgradere våpen og rustning. Det som gjør dette spillet litt lettere enn Dark Souls og Bloodborne er at det er flere RPG-elementer i dette spillet, som for eksempel at du mottar rustning og våpen fra neste alle fiender du dreper, og at du kan kjøpe og smi deg gode våpen/rustning. I tillegg til vanlig level så kan du også gå opp i våpenlevel som gjør at du kan lære nye comboer og annet som kan bli meget hjelpsomt i kampen din.

I sin helhetsbeskrivelse så høres kanskje alt dette med gameplayet veldig skremmende ut, men det skal lite til for å lære seg alt og det er faktisk utrolig lett å komme seg inn i det. Det er en del flere elementer enn jeg har beskrevet nå, men de nyeste aspektene og det som gjør spillet unikt har jeg skrevet om. Jeg vil tørre å si at du iløpet av en til to timers tid har lært deg det aller viktigste, og at du er klar til å beseire spillet.

Mine egen opplevelse

Det ble tydelig på den første bossen at dette spillet ikke var for meg, men når jeg endelig klarte å ta den etter noen forsøk følte jeg meg overlykkelig slik jeg hadde følt da jeg spilte Super Meat Boy for første gang. Tvil ikke, dette er adrenalinrus i høy klasse. Det er en del grinding som må til og ikke minst oppsamling av ammunisjon og slikt. Det er ufattelig mye å sette seg inn i og spillet leverer ut informasjonen på en grei og fin måte, problemet er bare at jeg ikke er særlig interessert, men det er min egen feil. Spillet har en rekke systemer og et av dem er “familiarity levels” dette betyr essensielt at jo mer du bruker et våpen jo mer “kjent” blir du med det, og da blir det bedre, altså det tar mer damage og sånne ting. Jeg liker dette systemet og synes det er en fin måte å gi en liten gevinst til folk som ikke bytter våpen hele tiden, og det er rimelig realistisk vil jeg påstå.

Hva jeg misliker

I det jeg startet spillet innså jeg at denne typen spill ikke er min kopp med te, men jeg dømmer det ikke for det. I likhet med Bloodborne og Dark Souls så er det en viss vanskelighetsgrad dog jeg vil si at de spillene er mer rettferdig i sin utfordring enn Nioh. Flere ganger døde jeg av ting som tidligere bare hadde tatt litt skade, men som nå drepte meg umiddelbart, og allikevel så er ikke det det verste engang. En gang datt jeg ut i et flammehav som drepte meg over lang tid mens det en annen gang drepte meg med en eneste gang. Det virker som om fiendene stadig skifter måten de angriper på og det blir da umulig å komme seg unna fordi du ikke kan se det i måten de beveger seg på. Dette er ikke store klager og det er mulig at de ikke virker særlig objektive heller, men jeg må ta det som jeg ser det og da blir det sånn.

Oppsummering

Om du liker spill som Dark Souls og Bloodborne så er dette perfekt for deg. Kunne du ikke brydd deg mindre om sånne type spill, nei da er ikke dette noe for deg. Nioh er ikke annerledes nok til å dra inn et nytt publikum, men det er absolutt godt nok og annerledes nok til å trekke inn fans av sjangeren på en ny og spennende måte. Nioh er ikke bare billig kopi av en sjanger som har blåst opp i de siste årene, men et godt gjennomført spill som fortjener den rosen det får. Her er gameplayet viktigst og det står det respekt av. Personlig er ikke dette min type spill, men jeg kan se igjennom min egen preferanse for å se et godt spill, og dette er uten tvil et godt spill.