Dirt 4 er det tolvte spillet i “Colin McRae Rally” serien og det sjette med tittelen “Dirt”.  Da jeg skulle sette meg ned for å teste Dirt 4 var det ca 12 år siden jeg svei av time etter time for å forbedre banetiden min i “Colin McRae Rally 2005”. Oh boy som rallyspillene har endret seg.  Jeg har riktig nok spilt rally spill i senere tid, men ingen har klart å pirre min interesse slik de gjorde i “gamle dager”… før nå.

Der  “Dirt Rally” i 2015 fokuserte på bratt læringskurve, realistiske kjøreopplevelser og en ektrem følelse av ekte rally for skikkelige entusiaster, forsøker “Dirt 4” med stort hell å tilfredstille både veteraner og nykommere av sjangeren.  Man kan velge om man vil ha en genuin kjøreopplevelse med “simulation”, hvor bilen oppfører seg realistisk, eller den litt mildere “gamer” versjonen, alt etter hva man er ute etter og hvor erfaren man er. Velger man “simulation” med lite eller ingen hjelp får man garantert servert en utfordring.  Jeg startet med godt mot med vanskelighetsgraden PRO og bilen i “simulation modus” og tenkte det skulle passe meg fint, jeg har jo spilt bilspill før. Så snart jeg kom meg ut av introduksjonsfasen av spillet fant jeg fort ut at vanskelighetsgraden måtte ned og jeg måtte styre tilbake til “gamer”. For å vinne måtte jeg ha litt mildere motstand enn hva PRO serverte meg. Med vanskelighetsgraden og alle instillinger på plass fant jeg endelig roen til å kose meg med spillet.  De forskjellige modusene og vanskelighetsgradene gjør at spillet virker innbydene for både nykommere og veteraner, noe som er ønskelig med vanskelig å oppnå.

“Dirt 4” fokuserer mer på gameplay en på det grafiske uten at det virker veldig negativt. Men jeg har allikevel kommet til å forvente at bilspill skal slå meg i trynet med sin nydelige grafikk og lyskvalitet på min alt for dyre TV og PS4pro. Da et storspill som “Dirt 4” ikke gjorde det, kan jeg ikke legge skjul en liten skuffelse. Lyden på sin side har “Codemasters” truffet midt i blinken på. Bilene bråker og smeller slik at det går kaldt nedover ryggen på meg  og når man fyker over kurillene lyder det som et maskingevær i “burst modus”.  Kartleseren høres proff ut og de har variert beskjedene hans slik at de ikke oppleves som repetative.  

Fysikkmotoren i “Dirt 4” sitter som støpt, selv om bilen din ikke gjør det. De ulike underlagene, som asfalt, ulike typer grus, gjørme og snø føles veldig realistisk og må behandles deretter. Er man for rask i en sving med et glatt underlag flyr man fort ut av svingen og må starte på ny eller motta en tidsstraff.  Nå har jeg desverre ikke gleden av å eie et ratt eller pedaler til min PS4 men jeg kan se for meg at fysikken vil samsvare perfekt med et ok+ ratt, slik det gjorde på Dirt spillene til PS3.  Jeg vil faktisk våge å påstå at man burde ha ratt og pedaler for å takle “simulation” uten hjelpemidler. 

Man blir servert en rekke spillmoduser som bla. karriere hvor man kan stige i gradene og gå fra lokal til global rallystjerne. Man må samle penger, skaffe seg et crew, manager og sponsoravtaler. Karrieremodusen er ganske lang og byr på flotte baner i gjennom de våte skogene i Wales, snødekkede Sverige, den varme asfalten i Spania, Australias røde grusveger og de litt snillere banenei USA. Dirt 4 har også en modus hvor du kan genere egne baner med noen få enkle steg. “My Stage” gir spillere mulighet til å gi seg selv, og andre, nye utfordringer og garanterer et uendelig antall baner. My Stage er et fint tilbud som igjen viser at fokuset ligger på utfordringene i banene i seg selv, og ikke på å pugge en bane til man kan kjøre den i blinde. 

Man kan også prøve seg på andre moduser, med andre typer biler som “Trucks” og “Carts”. “Rally” er den man er vant med, “Historic Rally” er ganske likt men man bruker klassiske rallybiler. I “Rallycross” slippes flere biler på banen samtidig og banene er korte med mange runder.  “Land Rush” setter deg bak rattet på større pick-ups eller små rally-carts. Rally og Hisotirc Rally er definitivt hvor spillet leverer sterkest, og Land Rush er hvor de feiler. Cartene flyr ut av banen ved en minste feilstyring (uansett vanskelighetsgrad), botene er kun ute på f*enskap og vil heller dytte deg en å vinne løpet. Heldigvis er det ikke så mange av disse banenen, så     Codemasters har tydeligvis visst at man kjøper et Rallyspill for å kjøre RALLY.

Konklusjon:

Dirt 4 er et bunnsolid rallyspill med få mangler. Fysikk, lyd og gameplay sitter som støpt i rallymodusen og det er utrolig gøy å gjøre fremskritt i karrieremodusen. My Stage er en fin fin bonus. Spillet snubler litt i grafikk og går regelrett på trynet i Land Rush, men dette er relativt små ting. Jeg kommer definitivt til å bruke mange timer på å mestre (RALLY)bilene i Dirt 4. 

*Alle bildene er publisert av Codemasters*