Achilles Legends Untold er et Action RPG hvor du inntar rollen som Achilles, sendt ut med en liten hær for å redde Helen som har blitt kidnappet.
Underveis møter du din overmann og etter et fatalt stikk havner du på et ukjent sted som huser mange døde og monstre og er tilsynelatende en parallell verden.
Spillet kom ut i 2024 til Pc, Xbox og Ps5. Dette er en anmeldelse av Switch utgaven.

En historie som stort sett forblir ufortalt

Det er ikke stort dypere enn dette historien går. Det var en del av meg som tenkte når jeg så at dette var et spill som skulle omhandle Achilles og litt kunstneriske friheter rundt det å fortelle en kul historie rundt han, at dette må da bli bra selv om det er første spill ut fra et lite indie studio. Det kan da ikke være så ille vel?

Vel.. Som jeg skrev innledningsvis er det ikke mye spenning å hente i historien her. Delvis grunnet overfladiske mellomsekvenser som fortelles av en voice over som umulig kunne få stort mer enn penger nok til smør på brødskiven. 
Samme med resten av karakterene du møter som er så flate i innlevelsen at jeg endte opp med å faktisk høre på podcast under spillingen, da det ga meg mer motivasjon til å fortsette.

Jeg har ikke vanskelig for å forstå at det kanskje er for mye å be om fra et lite studio å hyre inn proffe skuespillere som har litt erfaring med seg til å spille inn linjene du trenger med dialog. Men dersom det er utviklerne selv som har lånt ut stemmene sine, så blir det dessverre litt for flatt for min egen del og det tar bort for mye av engasjementet rundt historien de prøver å fortelle.

En vinner som konsept, taper som produkt

Achilles utspiller seg fra samme synspunkt som for eksempel Diablo eller Path of Exile serien fra fugleperspektiv. Du styrer Achilles rundt, slår med lett og tungt angrep, samt blokkering og andre små ferdigheter du låser opp. Slåssingen minner litt om Souls-spill, men det stopper der. Fiendene du møter er mye lettere enn noen du kommer over i andre spill i Souls-like sjangeren. foruten slåssing så har du også her som i typisk souls-stil noe som heter shrines hvor du både fyller opp helse og fiender rundt området våkner igjen, samt du kan bruke poengene du får underveis her til å oppgradere den retningen du ønsker i ferdighets-treet.

Dette spillet rent konseptuelt skriker til meg at dette er et spill for meg. Det hadde kanskje vært også om det ikke var for alt det tekniske som er så svakt og dårlig optimalisert at jeg kan ikke si annet enn at glede kontra slit har vært i kraftig overvekt mot sistnevnte.

Et visuelt rot

Det tekniske er uten tvil det som trekker spillet her ned mest. Jeg skjønner at det ikke alltid er enkelt å få spill til å kjøre 60 bilder i sekundet på den gamle Tegra X1 prosessoren i Switch, men jeg har sett flere spill som både ser mye bedre ut klare en nokså stabil bildeflyt på 60. Ikke minst 30.
Achilles er et Indie spill, og det er deres første spill. De skal ha det. Men når spillet så vidt holder seg på maks 30 bilder i sekundet og dropper ned rett som det er når du går rundt, gud forby om du løper. Da blir jeg veldig dratt ut av innlevelsen og gleden. Du kan se videoen under og få et inntrykk av opplevelsen.

Noen områder kan for så vidt se estetisk bra ut om man kun ser på helheten i bildet eller level design. Men når spillet ellers ser ut som det kunne ha kjørt delvis ålreit på Wii, Skylanders er egentlig nesten et godt spill å sammenligne med, så er det ikke noe å skryte av. Pokémon Scarlet/Violet er mer tilgivende å spille gjennom.

Unreal Engine som spillet kjører på har vist seg å være veldig fleksibel opp gjennom, men også en favoritt å bruke til utvikling foruten Unity for utviklere flest som ikke har en egen motor.
Som jeg skriver litt tidligere her, konseptuelt så burde dette være et konge spill. Ta litt av sjangeren til Diablo, bland inn litt Souls-like DNA.  Da burde det være gøy. I teorien så er det jo det.

Men i praksis så føles det derimot ut som Achilles har duppet armene sine i et badekar fullt av sirup og latt det halvveis stivne før han ble kalt ut til kamp. 
Jeg klarer ikke å like slåssingen her, vinduet fra jeg trykker inn et angrep til det utføres blir alt for langt og det gjør at jeg føler ikke at jeg har full kontroll over handlingen.

Konklusjon

Achilles: Legends Untold kunne i teorien ha vært en veldig flott start på spillåret 2025 for min del, men det endte opp som årets første skuffelse. En leken sjangerblanding mellom Diablo og Souls-like er i teorien en god match. Jeg liker veldig godt hva de har prøvd på her med slåssingen, blandet med et potensial for å fortelle en kul historie om en legendarisk gresk karakter.

Det er derfor veldig leit når alt faller litt sammen til en lapskaus som mangler litt for mye til å kunne nytes.
Jeg vil nok en gang minne om at dette var en anmeldelse av Switch porten. Det er lov å håpe at PS5 og Xbox utgavene kanskje kjører litt mer stabilt i det minste.