«Survival Horror». De lærde strides om sjangeren ble oppfunnet av «Resident Evil» eller «Alone in the Dark». Sannheten er at det spiller ingen rolle. Både «Resident Evil» og «Alone in the Dark» har levert kalkuner i sine siste spill, og «Dead Space 2» er den nye kongen av «Survival Horror».

Galskap

Det begynner så bra. Isaac Clarke, vår helt fra det forrige spilet, har våknet fra koma og befinner seg på et sykehus i byen Sprawl, lokalisert på månen Titan. Dessverre for Isaac har galskapen fra gruveskipet i forgjengeren fulgt etter ham, og storbyen har blitt infisert av Necromorphs som har utslettet mesteparten av befolkningen.

De første minuttene i spillet er intense. Ikke bare våkner Isaac opp til et mørklagt sykehus stappet av Necromorphs, han har i tillegg på seg tvangstrøye. En forferdelig følelse av hjelpeløshet griper meg idet jeg fortvilt forsøker å løpe fra fiender, uten mulighet til å forsvare meg.

Tvangstrøya forsvinner snart, men følelsen av å være alene og hjelpeløs vedvarer. Isaacs reise gjennom galskapen i The Sprawl har kanskje blitt gjort før i spill som Bioshock, men intensiteten og detaljrikdommen er av ypperste klasse.

Action

Mens vi i forgjengeren utforsket et digert gruveskip i et mer bedagelig tempo, ligger en hel by for våre føtter i «Dead Space 2». Necromorphs har invadert byen, og har satt sitt preg på omgivelsene. Det er mørkt og skummelt, og det blir ikke noe bedre av at Isaac ikke alltid er ved sine fulle fem. Som nevnt føles det naturlig å sammenligne «Dead Space 2» med «Bioshock». Begge foregår i en teknologisk avansert storby, overtatt av gale monstre. Og i begge spillene er vi ensom og forlatt, på jakt etter frelse og en utgang fra galskapen.

Se lanseringstraileren til «Dead Space 2» her:

«Dead Space 2» har kanskje ikke den samme følelsen av å være strandet i rommet som forgjengeren hadde, men til gjengjeld byr «Dead Space 2» på et mye mer raffinert og velregissert actionsystem.

Det har blitt flere kamper og fiender i «Dead Space 2», uten at dette ødelegger spillet. Tvert i mot, kampene er velregisserte og varierte – utviklerne elsker å kaste Isaac inn i nye situasjoner som krever nye taktikker og tilpasningsevne – og det er svært sjelden at slåssingen blir kjedelig. Variasjonen i våpenarsenalet, og muligheten til å bygge ut våpnene gjør sitt til å holde på interessen, men først og fremst synes jeg tempoet er perfekt. Man kan sjelden føle seg trygg, og når man har hatt en spesielt intens kamp og sitter med hjertet i halsen og forsøker å komme til hektene igjen, kompenserer som regel spillet med litt rolig utforsking og våpenoppgradering før man kastes ut i neste strid.

Intens utforsking

Gjennom spillet får man utforske flere ulike områder av Sprawl, og hver eneste område fremstår gjennomtenkt, med høy detaljrikdom. Omgivelsene skjuler mange historier, og jeg ble flere ganger stående og studere blodspor, graffiti, audiologger og rot for å danne meg et bilde av hva som hadde skjedd. Grafikkmessig er spillet helt på topp, med en uovertruffen atmosfære.

Til tross for dette føler jeg at spillet kanskje kunne variert stemningen litt mer. Slik det er nå skal det være skummelt og guffent og ekkelt hele tiden, og spenningskurven blir dermed litt flat. Jeg tror spillet hadde vært skumlere hvis man hadde hatt enda roligere øyeblikk mellom de genuint forstyrrende sekvensene.

«Dead Space 2» har kanskje blitt mer action enn eventyr, mer splatter enn horror, men det er likevel et genuint guffent spill, fra start til slutt. Følelsen av å balansere på grensen av galskap, og de uforutsigbart regisserte actionsekvensene, holder meg på tå hev gjennom hele spillet. «Dead Space» var et fornøyelig actioneventyr, og med «Dead Space 2» tar spillserien steget opp en hel divisjon.

PS: Spillet har også en onlinedel, som ikke har vært mulig å teste i vår versjon.

Se flere bilder fra «Dead Space 2» på neste side.

«Dead Space 2» er utviklet av Visceral Games og utgis av Electronic Arts. Spillet lanseres på PC, Xbox 360 og PS3 27. januar.