For en snau måned siden føranmeldte vi Funcoms «Age of Conan», og kalte spillet «det nye, norske eventyret». Betaversjonen vi fikk levert var sterkt plaget av irriterende programmeringsfeil og ustabilitet, men allikevel lot vi oss rive med av den nydelige grafikken og den levende historien Funcom manet frem.

Likevel: Ingenting – absolutt ingenting – kunne forberede oss på hva som ventet oss, da vi for noen dager siden rev av plasten på «Age of Conan: Collector’s Edition» – og sa farvel til livet i 2008, til fordel for den imaginære Hyboriske tidsalder, 12.000 år før Kristus …

Jeg står på en liten fjellknaus utenfor byen jeg har lært å kjenne som Tortage. Jeg er kledd i en skabbete pelsfrakk, med tilhørende lærhjelm og sandaler. For ikke lenge siden var jeg selv en av de mange «Level 1»-barbarene som virrer rundt meg, på desperat jakt etter oppdrag som vil gi de penger, berømmelse og erfaring.

Men nå er jeg mann. Etter å først å ha kjempet mot pumaer og picter, har min sverdegg nå smakt alt fra pirater og vaktsoldater til mektige trollmenn og sjamaner. Belønningen? Jeg er avansert til Level 15 – og det eneste som står mellom meg og flukten fra øya Tortage er å skrive denne anmeldelsen.

Det er faktisk ganske nøyaktig slik jeg så for meg at et barbarliv ville være, da jeg i 1998 kjøpte mitt første Conan-blad. Siden har jeg fulgt den bronsebrune barbaren gjennom tykt og tynt – gjennom slagsmål med sjøuhyrer og Thoth-Amon, opp Elefanttårnet og inn i Tarantias sydende kneiper. Det er derfor med en viss stolthet og ærefrykt at jeg nå, i 2008, stiger inn i hans verden – hvor jeg ikke lenger kun er en tilskuer, men stiller bevæpnet med sverd i hånd. Jeg er i hans verden nå – og må følge hans regler.

Fire DVD-er med moro

Vi mottar «Age of Conan» på to DVD-er fra Funcom. Totalt tar spillet heftige 27 gigabyte på harddisken. «Collector’s Edition»-utgaven inneholder i tillegg to ekstra DVD-er, fullstappet med bonusmateriell og lydspor.

Etter en del fikling med skjermkort- driverne får vi endelig startet opp spillet – og får presentert historien:

Livet i den Hyboriske tidsalder er hardt, og ditt er intet unntak. Du er en slave på et slaveskip, som grunnstøter utenfor kysten av øya Tortage. Skyllet i land av de mektige bølgene har du kun ett mål: Å fri deg fra deg fra din tidligere slaveskjebne, og skape deg et navn og rykte i dette ugjestmilde landet. Spiller du kortene dine riktig, kan det hende du får treffe selveste Kong Conan selv.

«Age of Conan» er blitt utrustet med et avansert figurutformingsverktøy, hvor du kan velge de sedvanlige tingene som rase (Aquilonianer, Cimmerianer eller Stygier), kjønn og klasse, men også ting som hvilken hårfarge figuren skal ha, hvor bred nese, hvor høye kinnben, tatoveringer, arr, osv.

Dampende grafikk

Når du har skapt figuren din er du klar for eventyr i Hyboria. Det første som slår en fersk barbar i den Hyboriske tidsalder, er kvaliteten på spillet, den stemningsfulle atmosfæren, musikken og den osende grafikken.

Grafikken er vakker og av episke proporsjoner, og den tette vegetasjonen på spillets utgangspunkt, Tortage Island, minner mest av alt om en dyster utgave av «Far Cry».

Det skal også nevnes at nettopp grafikken, eller rettere sagt hastigheten på leveringen av denne, er blitt vesentlig forbedret siden betaversjonen av spillet. Kritiske røster klaget mye på hakking og dårlig bildefrekvens i betaen av «Age of Conan», men på bare noen få uker har Funcom totalt utryddet denne problemstillingen. Spillet leverer jevn, nydelig grafikk av høy oppløsning – selv på en PC som er 7-8 måneder gammel.

Ellers fortjener spesielt utformingen av dungeonsene i spillet å nevnes i samme åndedrag som grafikken. Mens man i «Neverwinter Nights 2» – og tidligere rollespill som for eksempel «Baldur’s Gate»-serien – ofte får inntrykk av å løpe gjennom en trang E6-tunnel et sted mellom Moss og Oslo, så er dungeons i «Age of Conan» rommelige haller, 100 meter høye, med gigantiske trapper og søyler. Akkurat slik et dungeon skal se ut.

Kampsystemet

Kampsystemet i «Age of Conan» er tidligere blitt kalt spillets Akilleshæl – og den massive kritikken som kampsystemet møtte i kjølvannet av den lukkende betatesten, sørget for spillet nå er i butikkhyllene mange måneder etter hva som først var planlagt.

Siden da er det tydelig at kampsystemet har gjennomgått flere viktige revisjoner – og det kan nå best beskrives som en enkel utgave av «Street Fighter 2».

Når man støter på en fiende, kan man velge å angripe ham fra venstre («1» på tastaturet), rett på («2») eller fra høyre («3»). Avhengig av hvordan du angriper vil fienden forsvare seg – representert ved skjoldikoner på sidene av fienden. Den intelligente spilleren vil tilpasse seg fiendens forsvar, og angripe høyresiden når fienden forsvarer sin venstreside med skjold.

Kampsystemet er enkelt og intuitivt, og mer interaktivt enn det man finner i for eksempel «Neverwinter Nights 2». Dette bidrar til å gjøre «Age of Conan» til en konstant utfordrende og engasjerende spillopplevelse.

Dialog og interaksjon

Meny- og kartsystemet i «Age of Conan» oppleves til å begynne med som noe kronglete – men det blir etter hvert din beste venn. Lei av «inventory-tetris» i ordinære rollespill, hvor du må undersøke egenskapene til absolutt alle våpen du bærer på før du kan bestemme deg for hvilket du skal bruke? I «Age of Conan» får du opp en enkel sammenligning mellom våpenet du bærer – og våpenet du vurderer å bruke.

Eller opplever du det som unødvendig tidkrevende å få beskjed om å gjennomsøke et område på jakt etter en gjenstand eller et menneske, uten at dette er avmerket nøyaktig på et kart? I «Age of Conan» guider en liten pil og et kryss deg mot riktig sted.

Noen rollespillfundamentalister vil sikkert mene at slike løsninger simplifiserer spillopplevelsen – men alle vi andre sparer fort noen timers knoting på slikt.

Ellers fungerer dialogsystemet mye på samme måte som for eksempel «Neverwinter Nights»: Du blir møtt med en uttalelse fra en NPC (Non-Player Character), og kan normalt sett velge mellom to til tre svaralternativer.

Her har imidlertid «Age of Conan» en aldri så liten svakhet ved at spillopplevelsen aldri føles virkelig «open-ended». I alle dialogene jeg har vært involvert i hittil, har det nemlig ikke betydd så mye hvilket av svaralternativene jeg velger – det påvirker ikke min alignment (balansen mellom god og ond), ei heller utfallet av samtalen. Er det meningen at jeg skal slåss med en person, så ender jeg opp med å gjøre dette – uansett om jeg velger å smiske med ham eller kaller ham en «fat piece of shit».

Flest er best

Flerspillerdelen av «Age of Conan» er også spillets viktigste. Til tross for at spillet leverer en enestående oppvisning dersom man ønsker å spille det alene (denne delen av spillet skjer om natten), så er det om dagen alt virkelig skjer.

Det er da man kan interaktivere med andre spillere, danne grupper (løse konføderasjoner) eller guilds (faste lag), utkjempe episke slag og dele på skatten – eller rett og slett kjempe mot andre spillere.

Flerspillerdelen av «Age of Conan» har mange likhetstrekk med den regjerende mesteren på MMPORG-tronen, «World of Warcraft» – og mange vil nok kjenne igjen sentrale elementer herfra.

Du kan søke etter andre spillere, invitere vennene dine med i guilds – og det er et lignende dialogsystem som man for eksempel finner i «Dark Age of Camelot». Disse elementene fungerer eksemplarisk, og det er med et lite gledeshikst at jeg blir invitert med i min første gruppe for å nedkjempe en ond djevelherre i Acheron-ruinene.

Det som imidlertid skiller «Age of Conan» fra mange andre MMPORG-er, er omfanget på opplevelsen. Uten at vi rakk å teste dette, skal du nemlig også kunne bygge egne byer sammen med, og for, andre spillere – byer som vil kunne vokse og gro, og etter hvert oppnå legendarisk status.

Ikke ufortjent

«Age of Conan» har tidligere blitt kalt det mest etterlengtede spillet i 2007 – og deretter, etter flere utsettelser, det mest etterlengtede spillet i 2008.

Etter å ha fått gleden av å spille det ferdige ««Age of Conan»» i 3 dager, så mener jeg ikke at dette er ufortjent. Faktisk vil jeg driste meg til å påstå at «Age of Conan» er det beste online rollespillet noensinne – og at spillsjamanen Gaute Godager og hans slavetreller i Funcom har levert et fantastisk stykke spillmagi.