Age of Wonders var spillet som fikk meg til å elske spill. Da jeg hørte at det skulle komme et spin-off spill som skulle finne sted i verdensrommet, ble jeg en liten guttunge og telte ned dagene til lanseringen. Lanseringen kom, jeg spilte 40 timer og la spillet ned. Kort etter ble Planetfall avinstallert. 

Noen måneder går og via et feil-click skimter jeg et nytt ikon i Steam biblioteket mitt. Sesong passet som fulgte med Deluxe utgaven hadde høstet sine frukter. Spillet blir lastet ned, jeg prøver de nye elementene i spillet og legger det fra meg igjen. Nå har jeg spilt 42 timer og står foran et tungt valg. 

Jeg vurderte å avinstallere Age of Wonders: Planetfall enda en gang. Lagringsplassen spillet opptar på min laptop ville vært bedre brukt på andre, eldre spill jeg fortsatt ikke klarer å legge ned som X-COM 2, Civilization V og det første Age of Wonders spillet. Igjen satt jeg altså der og vurderte å avinstallere et spill der bare navnet til serien vekker varme minner. Men nå vet jeg hvorfor spillet ikke klarte å gripe meg. 

Jeg skrudde av musikken i spillet etter første timen. 

Planetfall har mange prisverdige kvaliteter. Kort oppsummert faller alle under kategorien gameplay dybde, men jeg vil fremheve noen av elementene jeg likte i litt større detalj. For eksempel ås har spillet flere raser og klasser som hver har sine unike trekk, noe som medfører at å spille forskjellige kombinasjoner av disse gir svært annerledes spillopplevelser. Auto-genererte kart varierer kraftig fra hverandre og gjør oppstart fasen av spillet ny hver gang og prikken over i’en er et manuelt kampsystem som belønner innovative og kreative løsninger. Triumph Studios har laget et spill som jeg elsker på papiret. 

Men selv om jeg merker at disse aspektene er fabelaktig implementert, klarer jeg bare ikke å se timene forsvinne slik det gjorde i de tidligere spillene, og jeg tror noe av skylden ligger på lyd-designet. 

Slik jeg ser det kan lyd-design i spill grovt kategoriseres i to forskjellige former. Informativ og atmosfærisk lyd. Informativ lyd er lydfiler som gir spilleren informasjon. Fotskrittene til Baker Familien i Resident Evil 7, vakter som gir beskjed at de slutter å lete etter spilleren i Skyrim eller lyden Mario utgir når han plukker en mynt er gode eksempel. Formålet med disse lydene er for å gi bekreftelser til spilleren.

Atmosfærisk lyd derimot har et annet formål. Atmosfærisk lyddesign prøver å sette spilleren i en spesifikk sinnstilstand. Dette medfører at lyd-designet ofte må være skreddersydd til det individuelle spillet. De pulserende elektroniske lydene fra DOOM 2016 passer ikke inn i Super Mario eller vise versa. Med begrepet atmosfærisk lyd mener jeg primært musikk. Det er musikken som bygger opp i powerfantasien i DOOM og det er tildels musikken som gjør Marios verden så leken. 

Det som gjorde musikken atmosfæriske i hovedserien til Age of Wonders, var mystikken musikken brakte med seg. Det første og tredje spillet i serien ble komponert av Michiel Van De Bos og musikken gjør at hvert brett føles som et lite eventyr. Slik musikk er vanlig i spill som har en high fantasy setting, der spillopplevelsen skal knyttes så nære et eventyr som mulig. Det er primært i dette aspektet Planetfall skiller seg fra hovedserien. Der hovedserien er satt i et high fantasy univers er Planetfall et sci-fi spill.

Magien er byttet ut med teknologi, noe som medfører at Planetfalls Sci-fi element har blitt integrert inn i musikken. Synthesizer med mye dyp bass samt større åpne parti med lange noter dominerer musikkopplevelsen i spillet. Dette gir igjen mening på papiret, men hvilken effekt har dette på spillet?

Selv om musikken til Planetfall også er komponert av Michiel Van De Bos virker det som musikken har et annet mål enn tidligere installasjoner av spillserien. Spillets kart genereres som nevnt automatisk noe som gir illusjonen til utforskning, men musikken gir meg ikke en følelse av mystikk rundt hva som venter meg på det nye kartet. Det undertrykkende soundtracken i spillet får planeten til å allerede virke industrialisert og utforsket. Der hovedseriens musikk får verdenen til å føle seg mystisk og leken, får Planetfall sin musikk planeten spilleren har landet på til å virke dystopisk. Selve utforskningen av kartet føles dermed mer ut som en plikt enn noe jeg faktisk ønsker å gjøre.

Lydspor som Lunar Labour, Cosmic Dark Age og Trade Syndicate får verden i det beste fall til å virke hul, i verste fall til å føles tidligere oppdaget og ferdig industrialisert. Hovedserien sine mer orkestrale lydspor erindres lett for meg. Det skyldes alle minnene fra barndommen, men samtidig er det verdt å stille spørsmål. Ville musikken fra hovedserien fungert I planetfall? Nei, musikken i originalserien kunne ikke blitt kopiert og limt inn i Planetfall. Men ved å lene seg mer mot mer Sci-fi elementene i musikken, har spillet også mistet mye av hva som gjorde orginal serien så givende for min del. 

For noen måneder siden la jeg ned Age of Wonders: Planetfall uten å helt vite hvorfor.

I dag avinstallerer jeg spillet for å gjøre plass til seriens første spill.

Men samtidig må jeg takke spin-off tittelen.

Spillet fikk meg til å innse at å høre på Spotify i bakgrunnen unektelig tar vekk fra spillopplevelsen.