Det har nå gått to år siden hendelsene i Human Revolution. For de som ikke har spilt forgjengeren, eller bare har glemt hva som skjedde, kan man starte Mankind Divided med å se en lengre gjennomgang av hendelsene i det forrige spillet.

Adam Jensen jobber nå som en agent for Interpol. Han er en del av antiterror-gruppa TF29. Samtidig jobber han i det skjulte med en annen organisasjon, hvis agenda er å avdekke Illuminati.

Forholdet mellom naturlige og forbedrede mennesker er dårligere enn noen gang. Spillet selv bruker uttrykket mekanisk apartheid, hvor mennesker med mekaniske deler i stor grad blir sett på som undermennesker. I Praha, hvor store deler av spillet foregår har man faktisk vedtatt segregeringslover. Har du ikke papirene i orden blir du sendt til Golem, en ghetto for «augs».

Human Revolution var også borti disse problemstillingene, men ikke i like stor grad som Mankind Divided. Her handler mye om hvilke rettigheter de med forbedringer skal ha. Spillet kjører hardt på disse problemstillingene. Kanskje i litt for stor grad. Det blir i overkant «prekete», og det virker som man ikke stoler på at spilleren forstår problemstillingen uten å få det inn med teskjeer ved enhver anledning.

Ellers har Deus Ex: Mankind Divided en interessant historie. Den engasjerer og du bryr deg ofte om de involverte menneskene. Både i hovedhistorien og i sideoppdragene. Faktisk så er sideoppdragene vel så gode som hovedhistorien. De passer godt inn i spillets narrativ og de gir mening. Det er noe du ønsker å gjøre, og ikke bare gjør for å få erfaringspoeng.

Mankind Divided følger i samme spor som sin forgjenger når det kommer til gameplay, men det har blitt gjort en del forbedringer. Den kanskje viktigste er at dekningssystemet er gjort bedre, som igjen gjør at det blir lettere å snike seg rundt. Du får nå en markør du kan bruke til å finne neste dekningspunkt. I tillegg kan Adam Jensen dra folk inn dekning når du tar ut noen.

Du har fortsatt de samme oppgraderingsmulighetene som sist, men det er lagt til en håndfull nye. Utfordringa med disse er at de bruker såpass mye energi at du må deaktivere andre egenskaper. Apropos energi, så fyller du ikke lenger opp batterier ved hjelp av proteinbarer. Nå er det en energimåler du fyller opp med bioceller. Som gir langt mer mening enn de teite sjokoladene. Noe spillet sjøl også gjør narr av ved en anledning.

Av de nye egenskapene du kan skaffe deg syns jeg særlig at å kunne hacke fra distanse er veldig nyttig. Det samme er dash-egenskapen. Du har også en innebygget elektrosjokkpistol som jeg liker.

Deus Ex-serien liker å reklamere med at du selv bestemmer hvordan du vil spille. Og det stemmer til en viss grad. Du har alltid et utall måter å løse hvert oppdrag på, men uansett hvilken vei du velger så er det ikke til å komme bort i fra at spillet er designet for at du skal snike deg rundt. Å spille som tanks i starten er nesten helt umulig. Etter hvert som du får flere oppgraderinger kan dette imidlertid være en brukbar strategi, men den slår aldri å snike seg rundt og slå folk på kjeften.

Noe spillet skal ha masse skryt for er designet. Da tenker jeg på hvordan byene er bygget opp. Det er et kraftig steg opp fra forgjengeren. Samtidig er de forhatte bosskampene borte. Nå handler det i mye større grad om etterforskning. Det liker jeg. Og de aller fleste klarer du å overtale, hvis du velger å gå den veien.

Grafisk sett er ikke dette noe mesterverk. Det ser helt greit ut, men det er langt opp til de peneste spillene i klassen. Og rent teknisk føles det ikke hundre prosent optimalisert. Stemmer og ansiktsbevegelser er litt for ofte ute av sync. Samtidig virker det som om PS4-hardwaren ikke tåler spillet, med en bildefrekvens som ikke henger med i svingene. Dette er imidlertid ikke noe som skjer hele tiden.

Lyddesignet er godt. Til forskjell fra sin forgjenger har stort sett alle karakterer fått en kompetent stemmeskuespiller denne gangen, med god dialog. Musikken er lett gjenkjennbar. Stemningsskapende, uten å være påtrengende.

I tillegg til hovedspillet har du også en modus som heter Breach. Treningsoppdrag du skal utføre på tid og utfordre dine venner med. Dette ga meg absolutt ingenting. Det er kanskje rart å klage på ekstra innhold i et spill, men jeg ville heller at utviklerne la litt ekstra ressurser inn i å få slutten like god som resten av spillet. Også har du dette med mikrotransaksjoner da. Som føles fullstendig påklistra og unødvendig. Heldigvis er det ingenting du må bruke penger på for å få en bedre spillopplevelse.

Fordi Deus Ex: Mankind Divided gir deg nettopp det. En strålende spillopplevelse. Spillet har tatt forgjengeren og gjort stort sett alt litt bedre. Det blir det snadder av. Akkurat som sin forgjenger klarer det ikke å holde koken helt ut, men historien faller ikke helt fra hverandre denne gangen. De små tekniske problemene du påtreffer er såpass små at du glemmer dem kjapt. Dette er et spill jeg hadde lyst til å spille gjennom på nytt så fort jeg var ferdig med det. Da har man definitivt gjort noe rett.