Historien om Master Chief er virkelig noe å feire. Den siste tiden har kanskje vært preget av mye snakk om Battlefield og Call of Duty, men rundt i verden sitter det fortsatt enorme mengder dedikerte gamere som sverger til Halo i en av seriens mange fantastiske utgaver.

Stamfar

Jeg minnes seriens oppstart som en utenforstående. Jeg husker den første Xboxen som litt av en særing, med sitt klumpete design og fæle håndkontroll (før en ny ble lansert), og maskinens flaggskip var et fremmed konsept jeg hørte mest om via den strålende omtalen spillet fikk. Ettersom årene gikk og serien flyttet over til den nåværende konsollgenerasjonen, forble jeg en outsider. Jeg hoppet aldri på Halo-bølgen, og innser i dag at et enormt univers av kvalitetsunderholdning har gått meg relativt hus forbi.

Derfor har vi nå en enestående mulighet til å oppleve begynnelsen på det hele. Halo: Combat Evolved er det spillet som sørget for at det ble populært å spille flerspiller på konsoll, og stamfaren til dagens velfungerende serverstruktur og matchmaking blir nesten for en obligatorisk pilgrimsreise å regne for oss som nyter fruktene av Bungies arbeid, selv om det er andre titler det er snakk om.

Oppdatert

Hele det originale spillet har fått en fullstendig oppdatering både grafisk og lydmessig. Teksturene og lyssettingen er pyntet på i retning Reach, og fremstår som mer enn akseptabel for blaserte øyne i 2011. Det er likevel påfallende å se hvor mye som har skjedd siden 2001. Regien på mellomsekvensene, dialogen og måten historien skrider frem på, sender tankene til en svunnet tid.

Halo– spillene har alltid vært relativt simple og rett frem, og i selve originalen er denne essensen ekstra tydelig. Dette var før alle skytespill måtte ha strengt regisserte avbrekk i form av fastmonterte helikopteroppdrag, eller et nytt klimaks hvert femte minutt. Sammenlignet med dagens standard minner Combat Evolved mer om en klassisk korridorskyter som Quake, hvor fiendene er mange og løper rett mot deg. Taktikk spiller annenfiolin for skyteren, som har grenseløse mengder ammunisjon.  Utfordringen ligger ikke i måten du kommer deg ut av klammeri på, men heller mengden fiender og lengden på banen.

Revolusjon

Det som skilte det første Halo fra resten av sjangeren for ti år siden, var imidlertid de små, men viktige detaljene Bungie hadde implementert. De mange fiendene var ikke bare spennende modellert og varierte, men hadde også karikerte, festlige personligheter og en helt egen evne til å opptre smart i flokk. Den tilsynelatende simple kunstige intelligensen viste seg å ha mange triks i ermet, og et element av taktikk viste seg likevel i måten de ulike Covenant-rasene rottet seg sammen på. Det actionbaserte gameplayet tvang spilleren til å ta kjappe taktiske valg, som å rydde rommet for hylende Grunts før den snikende Eliten som gjemte seg bak en vegg kunne tas. Eller løpe rundt en korridor for å gå løs på de sterkeste fiendene bakerst i rekka først.

Presentasjonen var også veldig frisk. Master Chiefs animasjoner som ladegrep og snurring på pistolen når man slo, var ting som krydret opplevelsen til den grad at det føltes nytt og spennende. Våpnene var kreativt utformet og føltes kraftige, og Master Chief som karakter ble godt etablert som en mektig kriger i alle de voldsomme kampene som yret av liv og variert oppførsel blant Covenant-rasene.

Dessuten var den vakre verdenen ofte tilgjengelig for utforskning, enten med den trofaste Warthogen eller i Master Chiefs tunge rustning. Områdene var digre, og gjerne en smule forvirrende og lette å rote seg borti. Dette ristet rundt på den den gang alminnelige formelen for skytespill, og føles fortsatt friskt i dag hvor sjangeren er godt på vei tilbake til de trange gangene og korridorene.

Gammel heder

All denne nostalgien er bevart i nyutgivelsen, på godt og vondt.  Lastetidene er svært varierende, noen ganger lange og andre ganger forbløffende korte. Nivådesignet kan være ganske forvirrende, og iblant står man fast på gamlemåten: Man aner ikke hvor man skal. Oppdragene skrider gjerne frem på lettvint vis, hvor et tilsynelatende enkelt gjøremål kompliseres av horder med Covenant som plutselig dukker opp. For å gjøre nostalgitrippen komplett kan man når som helst skru av den HD-oppdaterte grafikken og lyden, og nyte spillet akkurat slik det var den gang. Et veldig kult tillegg som er helt knirkefritt tilgjengelig ved et par knappetrykk.   

Onlinetilbudet inkluderer samarbeidsmodus på enspillerdelen, og oppdateringer til Reach i konkurransedelen. Inkludert på disken er Combat Evolved-baner med Reach-grafikk og funksjonalitet, samt koder som lar deg laste ned banene og spille dem fra Reach-disken. Muligheten er også tilstede for å spille med klassisk kontrolloppsett fra Combat Evolved.

Snevert innhold

Hvor fint og grundig oppussingsarbeidet enn er i kampanjedelen, klarer jeg ikke å fri meg helt fra tanken på at innholdet er litt magert til å være en fullpristittel. De fleste vil nok si seg enig i at Halo-serien stort sett bare har blitt bedre med årene, og for begge målgruppene – nostalgikerne og de som trenger en historietime – kan det være litt strevsomt å motivere seg gjennom hele spillet med sine velbevarte fordeler og ulemper. Det er en fin opplevelse å la seg fascinere av en ekte klassiker, men i likhet med Perfect Dark-oppdateringen på Live Arcade er gleden en smule kortvarig for andre enn helt spesielt interesserte.  Banene er fortsatt veldig lange, og lagringspunktene kan være ustabile om du avslutter spillet midt i en bane. I all sin enkelhet kan spillet bli i overkant ensformig i dag, ettersom den store, overveldende verdenen og kombinasjonen skyting/kjøring mildt sagt ikke har den samme nyhetsverdien lenger. Og når flerspillerdelen i all hovedsak dreier seg om et tillegg til Reach, tenker jeg at utgivelsen kanskje heller hadde passet som DLC.

Når det er sagt er det få spill som fortjener et gjensyn like mye som Halo: Combat Evolved. Spillet demonstrerer hvordan en rekke spillmekanikker fortsetter å fungere i dagens klima, samtidig som det minner oss om mange av forbedringene vi har sett i årene siden 2001. Halo-fans kan godt vurdere et kjøp for å pynte i hylla og mimre litt i samme slengen til ære for favorittserien, og vi andre har godt av å kunne se hvordan et av de største vendepunktene i moderne skytespill så ut. Men i en stjernespekket spillhøst kan det godt tenkes at den stive prisen for relativt lite innhold blir for mye å svelge både for klokka og lommeboken. 

Se flere bilder fra Halo: Combat Evolved Anniversary på neste side!

Halo: Combat Evolved Anniversary er utviklet av 343 Studios og utgis av Microsoft. Spillet er tilgjengelig på Xbox 360.