Quantic Dream og David Cage er tilbake med sitt nyeste tilskudd. Hvis du er kjent med deres tidligere prosjekter som Fahrenheit og Heavy Rain, så vet du hva du går til i Detroit: Become Human. Dette er mer en interaktiv historie enn et spill, der du som seer får være med på å bestemme flere av utfallene. Alt bestemmes gjennom relativt enkle knappetrykk og bevegelser med kontrollen. Hvis dette ikke høres interessant ut for deg, tror jeg heller ikke du kommer til å bli særlig investert i det du faktisk spiller, men kanskje historien kan fange deg?

Vive la révolution

DEVIANT: Hvor galt kan et 900 dollars kjøp gå egentlig? Ikke rart familien vurderte en oppgradering…

I dette universet bygges og selges androider på det private markedet. Absolutt alle familier virker til å ha en android i hjemmet, men likevel er det fremdeles en god mengde mennesker som har sine grunner til å ikke være like begeistra. Vi opplever byen Detroit i en tid der androidene begynner å bli så gode og kompliserte, at de kan erstatte mennesker fullstendig, fremfor å bare være hjelpere. I tillegg har noen androids begynt å oppføre seg merkelig. Det har vært flere tilfeller der en android slutter å følge ordre fra eierne sine, og i de verste tilfeller til og med skader og dreper mennesker. Disse androidene blir kalt deviants.

Det er her vi møter våre tre hovedpersoner igjennom spillet. Connor er en ny prototype fra CyberLife som er designet for å jobbe med politiet og utforske deviant-saken. Videre møter vi Kara, en huspleierandroid som tilhører en ødelagt middelklassefamilie med en voldelig far. Til slutt har vi Markus – en annen huspleier som jobber for en rik kunstner som har en noe snodig far- og sønn-greie gående.

BUDDY COP SJANGEREN: Connor må jobbe med Hank som hater androids på grunn av NOE som skjedde i fortiden. *STØNN*

Tre tilsynelatende helt uavhengige historier, som i kjent Quantic Dream-stil knyttes sammen i løpet av den kanskje litt småkleine og klisjéfulle, men effektive historien. Detroit henter utrolig mye fra forskjellige sjangere, og knytter det sammen så alt på en måte henger sammen. Det er litt vanskelig å snakke om historien, fordi jeg ønsker ikke å spolere for mye, men i de tidligste kapitlene i spillet må Connor jobbe sammen med politimannen Hank og overbevise han at androider kanskje ikke er så ille. Samtidig ender Markus opp i en androidrevolusjon sammen med en bråte av deviants. Min favorittplottlinje har dog vært Kara, da jeg opplevde å måtte drepe familiefaren hun jobbet for, for deretter å ta med seg dattera hans ut på gata for å se etter steder å oppholde seg. For meg ble det veldig søtt når mitt personlige mål og viktigste oppdrag var å holde den lille jenta trygg.

Hvordan «spiller» du Detroit?

Jeg nevnte helt i starten at det meste spilles med enkle knappetrykk og bevegelser med kontrollen, som stemmer med kanskje 60 prosent av opplevelsen. I flere sekvenser kan du bevege deg mer åpent og utforske litt, men disse er nokså begrenset og ender stort sett på samme sted uansett.

Kjøttet i spillet ligger i valgene du må gjøre. Flere scener og kapitler kan ende på forskjellige måter, og de neste scenene kan deretter utspille seg på grunnlag av noe som skjedde i den forrige scenen du spilte.

KART: Det er lettere å ta T-banen i London enn å åpne alle mulighetene i et av disse kapitlene

I tillegg er dialog viktig. Stort sett får du dialogvalg du velger med et enkelt knappetrykk, og valg av dialog kan føre til at du åpner nye muligheter senere, eller føre til andre rundt deg blir mer glad i og åpen mot deg, eller gjøre de mer skeptiske. Hvis for eksempel Hank blir skeptisk til Connor, kan det gi store konsekvenser på Connors historie ved en senere anledning.

CONNOR: En hypermoderne prototype android, med evne til å rekonstruere hendelser og utføre en jobb koste hva det koste vil

Noen av de beste spillsekvensene er når Connor gjør etterforskningsarbeid. Allerede i den første scenen i spillet (som er tilgjengelig som en gratis demo på Playstation Store) må Connor løse en gisselsituasjon. Dette gjør du ved å undersøke leiligheten etter så mye informasjon som mulig. Connor kan skanne området, og rekonstruere hendelser som har skjedd, noe som kan føre deg i retning av nye gjenstander, som eksempelvis en pistol. Jo mer informasjon du rekker å skaffe, desto større sjanse er det for å løse konflikten. Du får veldig god tid på deg i disse første kapitlene, men senere vil du oppleve et mye større tidspress som kan tvinge deg til å gjøre veldig «dumme» valg. Jeg snakker her av erfaring.

Men det gjør ingenting å gjøre «dumme valg», fordi historien går videre. Noen ganger kan det være mer spennende å se hva som utspiller seg når en situasjon ikke går den veien du hadde håpet på.

De generelt beste scenene i spillet er også de mest intensive, de korteste scenene med flest mulige valg. Dette kartet som viser muligheter og retninger historien kan gå dukker opp på skjermer etter hvert endte oppdrag, så du kan lett se igjennom hvilke valg som fører historien til å skli ut. Disse kan være kjempespennende å lese, men jeg skulle kanskje ønske de ikke dukka opp som pause mellom kapitlene. Det er en veldig enkel måte å kaste spillere ut av opplevelsen på, noen som gjorde min opplevelse av Detroit: Become Human mindre helhetlig enn Heavy Rain.

Derimot har Detroit en mer fokusert og relevant tematikk, i tillegg til at det blir mer intenst fra første øyeblikk i motsetning til Heavy Rain som bruker gode tre til fire timer på å starte.

…men hva var poenget?

SLAVERI?: Kara jobber som husjelp og barnevakt hjemme hos Alice og hennes voldelige far

Detroit: Become Human ser ut til å ha ekstremt mye å fortelle og advare oss imot, og prøver å vinkle flere filosofier over på spilleren, men jeg føler ikke jeg har lært noe nytt. Historien er over alle mulige hauger, og hvis du ikke er så altfor interessert i tematikken om hvorvidt teknologi kan bli så levende og farlig som Elon Musk advarer oss mot, er kanskje ikke dette spillet noe for deg

Historien er natulig nok litt annerledes hver eneste gang, og alt er avhengig av hvordan akkurat du spiller!

Mens jeg ble opptatt av å ta vare på den lille jenta med Kara, så kan det hende du finner mer underholdning i Markus sin androidrevolusjon, eller i å bare drepe så mange mennesker du klarer over historiens løp.

Spillets aller sterkeste side er at det er unektelig unikt, og er et prakteksempel på at et spill i dag kan både være og bety mer eller mindre hva som helst. Jeg skulle bare ønske jeg satt igjen med litt mer når alt var over.