Da Nintendo viste frem Nintendo Switch 2 i april tidligere i år, og viste frem at Joy-Conene nå kom til å ha optisk sensor, ble jeg veldig nysgjerrig og interessert. Min umiddelbare tanke var at sjangre som RTS kom til å skinne veldig på konsollen, og at det kanskje nå er mulig å drømme om et comeback for pek-og-klikk-sjangeren. 

Senere ble også spillet “Drag x Drive” annonsert. Annonseringen får spillet til å virke som et høyhastighet, action-fylt basketball-spill, som tar i bruk håndkontrollens egenskaper, både i form av optisk sensor, og bevegelsessensoren.

La meg bare kjapt forklare hva “optisk sensor” er, og i hvilken grad det har noe å si, og i hvilken relevans det har for denne opplevelsen og spillet.
Optisk sensor, også kalt fotosensor, er en sensor som leser av lys, og konverterer det til et elektrisk signal. Dette brukes i flere dagligdagse teknologier, blant annet datamus. Dette lar derfor Joy-Conene fungere som nettopp en datamus.

Dessverre lever ikke spillet opp til forventningene jeg hadde i forkant. Ikke engang i nærheten. Jeg begynner med den generelle spillbarheten. Som forklart, så hadde jo Nintendo stort fokus på optisk sensorer i dette spillet. Jeg tolket det slik som at dette var et godt alternativ, men at det også kunne spille håndholdt på «vanlig» måte. Dessverre, og det er et stort og rugende dessverre, så er spillet låst til at man MÅ spille med joy-conene delt, og pekt nedover. Etter min mening, så får spillet derfor strykkarakter, når det gjelder spillbarhet. 

For min del, som deler TV-skjermen med en kone og to Frost-elskede døtre, så spiller jeg Nintendo Switch 2, 95% av tiden i håndholdt modus. Derfor blir ikke dette et spill jeg kommer til å fortsette å prøve. Naturligvis ikke bare derfor, men det er utslagsgivende. “Men, Sindre, du kan jo ha den på bordet med stativ?”. Ja, det kan jeg, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Hadde spillet ikke krevd en god del plass rundt (Nintendo forteller deg det under oppstart), og store, lange bevegelse med armene, så hadde det vært et godt alternativ. Derimot blir skjermen altfor liten, og for langt unna i en sikkerhetsmessig avstand, til at de blir en god spillopplevelse.

Apropos god spillopplevelse – det får du ikke med dette spillet. Som jeg allerede har nevnt, så MÅ du bruke joy-conene. Som en pekenhet/datamus, er joy-conene overraskende nøyaktige. Utfordringen kommer først når man skal kombinere begge deler, og i tillegg implementere bevegelsessoren. På en måte er det fint at det er nøyaktig, men samtidig så er det kun til frustrasjon. Hvis man har noen centimeter mindre “drag” på ene hånda i forhold til den andre, så svinger man den ene veien. Man er derfor nødt til å fokusere veldig på å ha nøyaktig like lang avstand på begge, hvis man skal kjøre rett frem. Skal man derimot svinge, blir det enten for brått eller for lite. 

Spillets gang har også veldig lite innhold. Du kan rulle, sentre, skyte.. Ja, det er det. Nei, vent – du kan også dunke. Hvis skuddår kommer på en mandag hvert 16 år, og månen står riktig tid imot Pensjonistpartiets brakvalg. Neida, så ille er det ikke, men det er frustrerende tungvindt å få til. Det er faktisk så tungvindt at spillet ikke har en egen tutorial på det, det bare forteller deg at; “Hei, du kan dunke! Her i menyen finner du oversikt over alle triksene du kan gjøre. Lykke til”. 

Det virker også som at Nintendo ønsker at dette skal være et online-spill som man kan spille mot venner på. Etter endt tutorial, så får man umiddelbart valget om å logge på internett for å spille med andre, eventuelt kjøpe abonnement hvis man ikke allerede har det. Man kan spille mot bots også, men det er til større frustrasjon enn gøy. Spillet er 3v3, hvor, hvis det er det forsvarende laget, ta ballen fra motstanderen og styrte i angrep. Derimot er botene så dumme at man kjører i hverandre, og får dem en pasning så kjører dem solo-raid til dem selv enten mister ballen eller scorer. Det er ingen måte å be om pasning eller “snakke” sammen med de andre. Det finnes emotes, lignende piltastene i “Rocket League”, men det er det. Spillet gir deg også mulighet til å velge rolle, enten som forsvar, “hybrid” eller angrep og gir deg stats basert på rollen. Spillet gir deg også mulighet til å endre farger på hjelm, drakt, stolen og dekket. Ettersom alle botene er “hybrid”, mistenker jeg at dette igjen er et appell til online-spill sammen med venner man kjenner fra før. 

Drag x Drive har også andre spillmoduser, som “shooting contest” og “slalom” Jeg legger umiddelbart merke til at den spillmodusen som har størst tilstedeværelse, er “slalom”. Dette er en modus, som navnet tilsier, lar deg kjøre forbi hindringer på best mulig tid, lignende slalåm man kjører i virkeligheten, og hvis man har lest tidligere i anmeldelsen, forstår du at dette ikke er en spillmodus du gleder deg stort over grunnet klønete kontroller. 

Personlig, så er dette et spill jeg ikke ønsker å anbefale noen, og gir dette spillet den laveste scoren jeg kan gi hos oss, 0,5/5 stjerner.