Gray Dawn er et thrillerspill fra Interactive Stone hvor du inntar rollen som en prest som også bestyrer et barnehjem hvor spillet fint kunne vært halvparten så langt. Gjennom spillet blir du også transportert mellom barnehjemmet i England og idylliske landskaper i Øst-Europa. Spillet starter veldig lovende med mange mysterier og skummel stemning, men trekker seg ut altfor lenge til en kjedelig og lite interessant story.

Creepy atmosfære

Du starter med blanke ark når du starter Gray Dawn, du blir kastet rett inn i en koselig atmosfære uten å vite helt hva som foregår. Etter litt fomling rundt begynner man å pusle sammen settingen, hvem du spiller som i settingen og hva som faktisk foregår. Dette er et av elementene som gjør at Gray Dawn starter sterkt og setter forhåpningene for resten av spillet. Du føler deg ganske engasjert og investert i det som skjer og har skjedd på dette barnehjemmet og demonene du må slåss mot; både ytre og indre. Det hele er forsterket av lyder, musikk og det visuelle for virkelig sette deg i en ubehagelig setting med flere gode jump scares som får deg til å tenke deg godt om før du åpner en dør eller går bort til et objekt. Jeg er ikke en som er god med skrekkspill, og jeg hadde hjertet i halsen og indre stemmer som prøvde å rive meg fra spillet.

Det var noen øyeblikk hvor hjertet hoppet over et slag

Kunne kutta halvveis…

Men spillet går fra en veldig god start til et ganske middelmådig walkingsimulator. Dette er ikke et puzzle spill, så at utfordringene og logikkutfordringene var enkle er egentlig ganske innafor; men Interactive Stone har missa ganske muligheter her til å piffe opp stemnigen og kaste meg tilbake til den ubehagelige atmosfæren de startet med. Når du for første gang blir transportert tilbake til England etter å besøkt det idylliske Øst-Europa klarer ikke spillet å hente seg igjen. Historien du følger blir bare rarere og mer uinteressant ettersom du fortsetter, og det hjelper ikke at stemmeskuespillet er under middels bra og animasjoner stive og livløse. Jeg skal være ærlig og si at jeg ikke har fordypt meg i bibelhistorie eller Ortodoks kultur, så det kan være at historien hadde vært mer interessant om man hadde mer bakgrunnskunnskap rundt disse temaene før jeg startet spillet.

Gray Dawn har hatt et veldig lite team bak seg i utviklingen, og det synes desverre. Spillet hadde hatt gjort seg mye bedre om man halverte lengden og lagde den halvparten dobbelt så bra. Bedre animasjoner, stemmeskuespill og mer fokus på historien kunne fint ha dyttet spillet opp til nivået i starten. Det ville også tillatt dem å blitt mer kreative med logikk utfordringene gjennom spillet, fått det mer inn i historien istedenfor halvveis gjennomtenkte “hent dette” eller “pusle dette sammen”. Når man den siste timen bare tenker “og NÅ må det være ferdig” har man bommet i et spill som har hovedfokus på historie og atmosfære.

Og til tider var spillet ganske idyllisk

Leker med interessante elementer

Selv om jeg alt i alt hadde en under par opplevelse med spillet, så skal det sies at Interactive Stone lekte med noen interessante elementer som egnet seg godt i denne sjangeren. Jeg har snakket nok om starten og den generelle følelsen for resten av spillet, men det å gå fra et creepy barnehjem i England til idylliske landskap inspirert av Øst-Europa ga perfekte øyeblikk med litt sinnsro, og brukt bedre hadde gitt utrolig gode øyeblikk med spenning og avslappelse.

Gray Dawn hadde også flere små øyeblikk som vekket interessen min eller overrasket meg. Plutselig ga de meg et interessant innsyn for forhistorien til en av karakterene, eller gjorde noe som virkelig vekket nysgjerrigheten min. Desverre forsvant disse øyeblikkene fort.

Så alt i alt, er Gray Dawn noe du burde styre helt unna? Vel, prisen på Steam nå ligger på 145,- så jeg ville nok ventet til de går på 50% salg. Og selv med den prisen ville jeg kanskje ha valgt andre spill for å gi deg en skikkelig thriller opplevelse. Men så kan det være at med bedre kjennskap til bibelhistorien at spillet tilbyr mer enn for oss andre “syndere”. Hvis du er en av de som har prøvd det, skriv gjerne en kommentar og si hva du synes. Hvilke øyeblikk skremte deg mest, og hvilket var det aller beste?