Mario og Sonic er tilbake med gode venner fra hver sin side for å tevle i de Olympiske leker nok en gang, denne gang satt i Tokyo 2020
Det har blitt en liten spillserie nå med flere spill basert på både sommer- og vinter-ol med Mario og Sonic i spissen!
Denne gangen befinner vi oss i Tokyo, da Japan er vertslandet for OL 2020!
Nytt denne gang kontra tidligere spill er at utviklerne har baket sammen en liten story mode som kan spilles av en spiller,
eller litt rettere sagt en forlenget tutorial som tar deg gjennom de forskjellige grenene som spillet har basert seg på.
Story Mode starter med at Mario, Sonic Eggman og Bowser blir sugd inn i en liten arkade konsoll som Eggman har programmert
for å fange Mario og sonic i, men ender opp med at han og Bowser blir sugd inn i konsollen i samme slengen.
Denne blir kalt Tokyo 64 og inneholder alle de olympiske grenene som var med da OL sist gang ble holdt i Tokyo( 1964).
Historien er tynn, og føles litt strukket ut for at den skal vare til du har kommet deg gjennom alle minispillene som spillet har å by på.
Luigi står igjen i 2020 med konsollen og prøver å finne en måte å redde vennene sine på samtidig som Mario og co
konkurrerer i de olympiske lekene inne i spillet for gullmedaljer, da Eggman avslører ved et uhell for Mario og Sonic at
de må samle alle gullmedaljene for å kunne komme seg tilbake til den virkelige verden.
Mellomsekvensene mellom hvert minispill består av en god del dialog som går i tekst,
ingen voice over å snakke om her, så det blir litt langtekkelig å drive å trykke seg gjennom dialog etter dialog i lengden
da det ikke er noen nevneverdig dyp historie å fordype seg inn i.
En morsom sideting her er at du finner diverse pokal-lignende trofeer rundt omkring på kartet som gir deg diverse fun facts, både om OL og om de forskjellige karakterene i spillet.
Visste du for eksempel at yndlingsmaten til Wario er hvitløk?
Utenom de olympiske minispillene dukker det også opp andre tilfeldige små spill i løpet av story mode’n.
Disse kommer som små oppdrag du utfører for å hjelpe de andre som for eksempel Yoshi, Tails, Wario osv før de blir med deg for å hjelpe Luigi med å befri vennene sine.
Nå er det ikke slik at det er bare negativt med denne modusen, den bidrar til å få deg til å prøve ut de forskjellige minispillene,
kanskje flere enn du hadde valgt når man ser listen over dem under quick play, det er en fin måte å få prøvd ut mangfoldet som spillet byr på.
I Tokyo 64 delen er grafikken i nostalgisk 8-bit grafikk,
det gir en herlig nostalgisk følelse for oss som har opplevd Nintendo på 80- og 90-tallet.
Minispillene er en fin blanding av morsomme, greie og frustrerende opplevelser, noen er veldig gøy å spille alene og med venner,
mens de verste er veldig klønete og lite intuitive å styre.
Men helheten kan by på veldig mange kvelder med gode venner og god stemning i kjent Nintendo stil.
De aller beste og mest morsomme spillene er desidert de som går under Dream Events, såkalte fiktive OL-grener som utviklerne har lagt inn.
Blandt disse finner vi Dream racing hvor du kappkjører mot andre på et slags skateboard nedover en futuristisk bane med power ups a la Mario Kart.
Og Dream Shooting hvor du løper rundt med et gevær og skal skyte på blinker rundt om i en japansk tempel-lignende bane med kontroller som minner veldig om Splatoon.
Equestrian er et minispil der du rir på hest på en bane og skal hoppe over hindringer, denne er blant de som trekker mest ned,
kontrollen du har over hesten er klønete og tung, samme med Volleyball i 2D eventene,
der du føler du har flaks hvis du klarer å få inn et poeng på motstanderen da det går på timing og flaks, ikke ferdighet.
Det er litt synd at noen skal trekke ned, da du har noen skikkelig gode minispill som Football, som er overraskende godt lagd med god kontroll og fengende gameplay.
Jeg skulle ønske at man kunne velge en håndfull minigames og sette opp en slags turnering lokalt, der den som vinner flest gullmedaljer vinner alt, i stedet for at du må velge ny minigame hver gang du er ferdig med en.
En veldig positiv utvikling å se her er at Nintendo og Sega ikke tvinger deg til et bestemt kontrolloppsett som påtvunget bevegelseskontroll.
I dette spillet kan du velge helt fritt etter egne preferanser, entendu vil spille med pro controller, 1 eller 2 Joy-Con kontrollere i hånden,
dette høres kanskje ikke så stort ut, men det er en veldig bra ting siden ikke alle nødvendigvis er like glad i å fekte rundt i rommet med kontrollene som det var under Wii-tiden.
Spillet har også en egen Online modus med valget om å spille free match eller ranked match mot andre spillere verden over.
Denne delen har jeg ikke fått prøvd ut ordentlig da hver gang jeg gikk inn i en lobby så gikk timeren for lobbyen ut før nok spillere koblet seg til.
Jeg har fått prøvd en runde online på tennis, der det var litt lag under spilling, men jeg kan ikke komme med en reell vurdering av online biten før jeg har fått testet noen flere runder på nett mot andre spillere.
Det er ikke godt å si om dette er et engangstilfelle eller om spillet er på nivå med Super SmashBros Ultimate når det kommer til online delen der.
Det er litt vanskelig å komme med påstander om det har med antall spillere som spiller online å gjøre eller om det er noe bugs som er relatert til tilkoblingsproblemer som kanskje vil bli patchet senere.
Dersom
Forskjellen mellom de to modusene er at du kan tevle mot spillere verden over i ranked match og bli matchet med andre spillere på ditt ferdighetsnivå. Der får du poeng dersom du vinner og mister poeng ved tap som påvirker karakteren din i spillet og hvem du møter til kamp.
Free match derimot er ikke like seriøst som ranked, her handler det ikke om å tevle for poeng og stige i gradene, denne modusen er bare for ren spillmoro og for å ha det gøy online.
Mario & Sonic at the Olympic games 2020 i sin helhet er en fin pakke for deg som liker å samle gode venner i sofaen, konkurrere mot hverandre i minispill, eller for deg som liker partyspill generelt! Det er en samling med minispill der de aller fleste er gode og underholdende.
For deg som ikke klarer å samle vennene dine i sofaen har du alltids online delen der du kan invitere vennene dine til å spille sammen.
Den til tider litt kjedelige historiemodusen trekker ned litt på helhetsinntrykket, men den er fortsatt en fin introduksjon til serien dersom du er ny til denne serien eller party spill sånn generelt.
Alt i alt kan jeg trygt anbefale spillet til de som er glad i denne sjangeren.