Det er bare å ta av seg hatten for Retro Studios. Da de fikk i oppdrag å lage en 3D-versjon av den populære «Metroid»-serien ble de dømt nord og ned av Nintendo-fansen. Men de klarte det umulige: de revitaliserte og gjenoppfant Samus Arans eventyrlige actionserie på en måte ingen trodde var mulig. Nå har de fått en annen Nintendo-helligdom i hendene: Nintendos bråkete apekatt «Donkey Kong» som Rare klarte å revitalisere på Super Nintendo på 90-tallet. Og jaggu har de ikke klart det igjen. Med «Donkey Kong Country Returns» har Retro Studios blåst nytt liv inn i de todimensjonale plattformspillene.

Lekkert

Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvilken grafisk revolusjon «Donkey Kong Country» var da det ble lansert på Super Nintendo i 1994. Spillet var et av de første i verden som brukte forhåndsanimerte 3D-figurer i stedet for håndtegnede 2D-figurer, noe som på den tiden så unikt og svært pent ut.

«Donkey Kong Country Returns» har ikke forhåndsanimerte 3D-figurer, men ser til gjengjeld enda mer lekkert ut. Vår helt og hans kompis Diddy Kong befinner seg nok en gang i fargerike jungelområder. Selv om spillet foregår i to dimensjoner, er bakgrunner og figurer laget i 3D, noe som gir spillet en uvanlig dybde i bildet. Bakgrunnene er ikke statiske bilder, men fullt animerte tegnefilmer, og det er slett ikke uvanlig at fiender og andre hendelser dukker opp i for- og bakgrunnen. Grafikken er levende og innbydende, og hvert eneste brett føles unikt.

Som vanlig kontrollerer vi den slipskledde apen, som sammen med sin capskledde kompis Diddy Kong jakter på en ondsinnet voodoo-maske som har rappet alle bananene deres. Donkey Kong kontrolleres i klassisk plattformspill, men med unik bruk av Wii-kontrolleren. Man kan løpe til høyre og venstre og hoppe på fiender og plattformer. Men man kan også riste litt på kontrolleren for å aktivere ulike krefter. Rister du mens du løper vil Donkey Kong rulle i fiendene. Dersom du står i ro mens du rister denger apen løs på bakken, og holder du spaken ned vil Donkey Kong blåse. I tillegg kan man plukke opp tønner som kan kastes.

Disse relativt enkle kontrollene danner grunnlaget for et helt eventyrlig plattformspill med nivåer som er stappfulle av hemmeligheter og oppdagelser. «Donkey Kong Country Returns» er en oppvisning i oppfinnsomt nivådesign. Hvert eneste brett er en fryd å utforske. Det skjuler seg puslespillbiter, fire bokstaver som danner order “Kong”, bonusbrett og gullmynter på hvert eneste nivå, og mange krever solide ferdigheter for å finnes. Tønner kan kastes i vegger som raser sammen, hemmelige luker kan åpnes ved å banke i bakken, stearinlys kan blåses ut for å åpne en hemmelig dør, og så videre. Etter å ha rundet et nivå kan jeg knapt vente med å vende tilbake for å prøve å grave opp alle hemmelighetene og fullføre det 100 prosent.

Trailer fra «Donkey Kong Country Returns»:

Kreativt og variert

I tillegg makter «Donkey Kong Country Returns» å være både kreativt, intuitivt og variert. Knappen for å gripe tønner kan også brukes til å gripe gress som vokser på vegger og tak. Etter noen timer kontrollerer jeg Donkey Kong med et naturinstinkt jeg sjelden opplever i plattformspill. Jeg hopper presist, klatrer på vegger og tak, ruller over fiender og bruker andre som trampoline for å nå ekstra høyt. Retro Studios har klart å lage et kontrollsystem som for meg føles helt naturlig.

Variasjonen er bred. Selv om de fleste nivåene er tradisjonelle plattformspillnivåer, dukker det jevnlig opp alternative utfordringer. Halsbrekkende kjøreturer i gruvevogner krever intens konsentrasjon, det samme gjelder rakettønna, som styres ved å trykke hurtig på A-knappen. Hver verden avsluttes med en bosskamp som fremstår som et herlig temposkifte i spillet, og Donkey Kong møter også på hjelpsomme venner fra tidligere spill underveis, som også bringer med seg nye gameplay-elementer.

Artig nok har Retro gjort plass til en samarbeidsfunksjon også, der en kan styre Donkey Kong og en annen kan styre Diddy. Jeg er en av de som syntes flerspilleren i «New Super Mario Bros. Wii» ble for kaotisk og rotete, spesielt ettersom man kolliderte i hverandre og dyttet hverandre av plattformer. I «Donkey Kong Country Returns» kan man nemlig gå forbi hverandre, slik at det blir enklere å konsentrere seg om å manøvrere riktig.

Og det er bra, for det er ikke til å stikke under en stol at «Donkey Kong Country Returns» er et utfordrende spill. De første nivåene er greie nok, men så skrus plutselig vanskelighetsgraden i været, og spillet blir en presisjonsprøve av de sjeldne. Uten at det noen gang blir urettferdig. Vanskelig, ja, men akk så deilig å mestre de mer utfordrende nivåene.

Herlig og oppfinnsomt

Det krever mot å lage et todimensjonalt plattformspill i dag, og all ære til Nintendo som våger å satse på uttrykksformer som anses som “døde” av andre produsenter. «Donkey Kong Country Returns» beviser at 2D-spillene ikke er døde. Det er en gjenoppliving av en gammel sjanger, med moderne innpakning, uhyre lekker presentasjon, og ekstremt bra nivådesign. Det er en utfordring for alle oss gamle gubber som lengter tilbake til plattformmagien fra 80- og 90-tallet, og samtidig en oppvekker for alle som tror at spill må foregå i gråbrune 3D-verdener med bråkete skytevåpen. «Donkey Kong Country Returns» er et av årets mest lekne og utfordrende spill. Og en perfekt julegave til alle Wii-eiere.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Donkey Kong Country Returns» er utviklet av Retro Studios og utgis av Nintendo. Spillet er tilgjengelig på Nintendo Wii.