Vi har hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt. Og denne skatten heter Assassin’s Creed Black Flag. Skatten fra 2013 ble funnet nedgravd der X markerer stedet i gjenskapningen Assassin’s Creed Black Flag Resynced.
Her gambler Ubisoft stort. Assassin’s Creed Black Flag fra 2013 er ett av de viktigste titlene den franske giganten gav ut i sine glansdager. Dette var tittelen som kunne stå ansikt til ansikt med Assassin’s Creed II. Ubisoft visste at dette måtte de være forsiktig med, og det har de vært. Tidenes beste sjørøversimulator har blitt enda bedre.
Kongen på havet, hvem er han? Han heter Edward Kenway. Han er fortsatt en ambisiøs men korttenkt pirat med et stort hjerte som blir kastet inn i den tusen år lange konfliktene mellom snikmorderne og tempelridderne. Dette forstår han absolutt ingenting av. Måten Ubisoft forteller historien slik at Edward forstår mer og mer jo mer trøbbel han havner i er utrolig godt gjennomført.
Vi er i Karibien på 1700-tallet under det historikere kaller «piratenes gullalder.» På denne tiden møter man Blackbeard, Anne Bonny og mange andre kjente sjørøverlegender. Vi skal styre unna spoilere selv om spillet er snart 15 år gammelt, for plottet holder seg veldig godt. Ubisoft har benyttet muligheten til å gi oss flere filmsekvenser og nytt innhold med blant annet Caroline, kona til Edward, men også andre karakterer som Anne Bonny, Stede Bonnet, Blackbeard og Adewale. Så det er nytt innhold her som fansen av originalen også vil like.
Eventyret er like episk og flott som det alltid har vært. Matt Ryan (John Constantine) gjør Edward Kenway så fantastisk. Stemmeskuespillet er helt på topp, og på min PlayStation 5 og relativt gode TV kjørte det helt fantastisk. Fidelity-modus kjører grafikken opp så mye som mulig, og det vil du, for dette vil du at skal se pent ut. 30FPS er mer enn godt nok på Black Flag uansett.
Spillet fjerner det meste av settingen i nåtiden slik serien har gjort siden Origins. Vi vet alle at Abstergo er ondskapsfulle og det var ingen som likte denne delen av serien uansett, så det er like greit. Eneste vi har enda er Animus-anomalier som du kan gjøre for å å få credits som kan brukes i et slags form for battle pass (jeg har spilt alle Assassin’s Creed og aldri brydd meg om dette). Ubisoft har nok ikke visst helt hva de skulle gjøre med Abstergo etter at de ødela verden sånn tre(?) ganger. Så det er like greit at de bare har fjernet det og heller fokuserer på det historiske. Det har også fjernet flerspilleren og noe DLC som originalen hadde.
Edward har lært seg noen nye triks. Assassin’s Creed har alltid vært veldig fokusert på sniking i skyggene og det er det her enda, men han har også lært seg å blant annet kunne «Sweep the leg,» noe som er snedig i store kamper. De har gitt ham blokkeringsmanøvere fra de mer moderne Assassin’s Creed-titlene, så hver eneste kamp som Edward Kenway finner seg i er kjempemorsomme, voldelige og blodige. De har også fikset på spillets irritasjonsmomenter, sånn som når man skulle følge etter fiender uten å bli oppdaget, noe som i originalen var et mareritt.
La oss gå videre med det som virkelig gjør Black Flag til en opplevelse. Vi har alle opplevd følelsen i spill hvor det bare er noe som er så gøy at du glemmer å gjøre hovedhistorien. Dette er sjøkampene i Black Flag.
Det er litt moro hvordan Ubisoft bare perfeksjonerte sjøkamper i spill i 2013, og ingen andre har klart å gjøre det etterpå (ikke Ubisoft selv engang!). Ikke bare har Ubisoft tatt det perfekte kampsystemet fra 2013, de har klart å gjøre det bedre. The Jackclaw har flere forskjellig former for kanoner og våpen du kan bruke. Vi har dynamisk værforhold som kan være et mareritt om du er i kamp med mange forskjellig skip på en gang. Det er brutalt, det er gøy, og du kan bruke timevis på å ignorere historiene og bare leve ut sjørøverdrømmen.
Du kan rekruttere nye offiserer til Jackclaw. Disse vil ha nye egenskaper som du kan låse opp for å hjelpe deg i kamp, inkludert en bombekaster som er helt fantastisk når du lærer deg å sikte med den, og en måte å fokusere på å bruke skipet som en rambukk for å gjøre store skader på motstanderne. Offiserene er helt geniale og har godt stemmeskuespill og sine egne historier. Spesielt godt likte jeg Lucy Baldwin og historien hennes om å jakte ned advokaten som svindlet henne fra bestefarens formue.
Dette er en utrolig pen remake. Hele spillet er bygget opp fra grunnen av i Anvil-motoren med Dolby Atmos på lydfronten, og det er så pent, fargerikt og godt opplyst. Detaljnivået er intenst og Karibien føles levende, fullt av flora og fauna.
Byer som Havanna og Nassau har mye innhold å gjøre. Her har vi snikmorderkontrakter, vi kan storme varehus som pirater og stjele masse innhold, eller vi kan samle sea shanties. Byene føles oppriktig levende, som de ofte gjør i moderne Assassin’s Creed-titler.
Ja, det er nye sea shanties her, som tross alt er noe av det beste med hele Black Flag. Syngingen som mannskapet til Edward gjør når man seiler byr på flotte sanger, og det hjelper deg med å skape sjørøverfølelsen.
Fra man starter til man slutter er Assassin’s Creed Black Flag Resynced en fantastisk gjenskapning av et fantastisk spill. Ikke bare ser det lekkert ut; Ubisoft har håndtert spillet med den respekten det fortjente. Spillet er sånn at nye fans kan hoppe rett inn i det uten å bli forvirret, og folk som ble introdusert til Assassin’s Creed etter RPG-spillene vil også være fornøyd med dette. Edward Kenway er en hovedperson som kan nevnes sammen med Ezio Auditore som de store Assassin’s Creed heltene, og dette fortjente han.
Det føles riktig at Black Flag var første spillet Ubisoft gav en sånn behandling, og forhåpentligvis betyr dette at vi kan få flere gjenskapninger. For eksempel av det første Assassin’s Creed, da det virkelig trenger en.
