Årets spill?!  Starter kanskje litt sterkt her siden det er tidlig februar og fortsatt vil en god del spill slippes i løpet av året. Uansett, du skjønner sikkert at jeg liker Kingdom Come: Deliverance 2 og her er hvorfor.  

Det første spillet som kom ut i februar 2018, fikk jeg aldri testet. Av flere grunner, men i all hovedsak så virket spillet veldig clunky og bare rart liksom. Settingen var spot on og jeg liker jo åpen verden rpg spill, så hvorfor ikke prøve det? Kanskje det som stoppet meg var at jeg hørte at det tok lang tid å sette seg inn i og at det var generelt vanskelig. Om jeg hadde rett vet jeg ikke, men har forstått ut ifra videoer jeg har sett, at så og si alt er fikset eller forbedret i KCD2.

I oppfølgeren er vår hovedprotagonist fortsatt Henry fra Skalitz. Historien fortsetter fra det første spillet sammen med Sir Hans Capon, en adelig fra Rattay, skal vi levere en viktig beskjed til et nabo kongedømme.
Siden min geografiske kunnskap er nesten like dårlig som latinsk, så er altså dette steder i Bohemia, eller det vi nå kaller Tsjekkia.  
Og for de som lurer, Audentes Fortuna Iuvat, er latinsk og betyr Fortune Favours the Brave.  
Eller lykken står den kjekke bi, men det hørtes bare teit ut.  

Spillet starter med en relativt lang prolog, fylt av mye dialog og bakgrunnshistorie, noe som er veldig greit for de som ikke har spilt det første spillet. Jeg ønsker ikke å spoile noe av historien, foruten det som skjer i prologen. Henry som startet som en sønn av en smed i første spillet, er nå blitt Sir Hans sin personlige livvakt, men på langt nær en adelig mann. Noe som vil bli påpekt mange ganger i løpet av spillet. Sir Hans lærer gjerne bort noen latinske strofer, men løfter ikke noe tyngre enn et vinglass siden han er adelig. 
Mens vi sitter rundt leirbålet fortelles det historier mellom Henry og de andre i følget. Vi blir stilt spørsmål om hvordan vi f.eks. løser en konflikt, med dialog, trusler eller snikdrap. Litt sånn typiske rollespill spørsmål som vil definere hvem vi er senere i spillet.  
Or so i thought.. 

Jeg er en soldat, en ridder, rene Aragorn! Hvilket foretrukket våpen, tja hvorfor ikke pil og bue, så får Robin Hood litt konkurranse også. Dette blir bra!  Mer om mine valg senere. 

Mens Henry og Sir Hans tar seg en dukkert blir leiren vår angrepet av en gruppe banditter. De slakter hele følget mens jeg og Sir Hans må rømme så godt vi kan gjennom skogen med ingenting annet enn et par tidsriktige svømmebukser. Vårt oppdrag må fortsatt fullføres da vi skal få levert en viktig beskjed til allierte om en kommende krig mellom konger.  
Det er her spillskaperne Warhorse Studios har gjort noe elegant og bra etter min mening. For nå er vi i fremmed land uten våpen, hester, klær og penger. Siden dette er år “fjortenhundreogpilogbue” så er det dårlig med hverken pass eller annen form for id å oppdrive. Så ingen tror på hvem vi er, vi stinker gjødsel og hvordan man løser det nå er litt opp til deg som spiller.  
 

Veien mot storhet er lang

Om det er ett spill dette minner mest om, sånn følelsesmessig, så er The Elder Scrolls Oblivion. Får ikke helt satt fingeren på hvorfor, men har ikke følt det samme for et tilsvarende spill siden Oblivion.   
Kanskje fordi i begge spill så går du opp i nivå enkelt bare ved å gjøre gitt aktivitet.  
Det er et hav av ting du kan bli bedre på og en god del av de er veldig enkle. Om du rir mye på hesten din så blir du kjapt veldig god på det, mens f.eks. det å snike rundt som jeg ikke gjør så mye, tar da desto lengre tid å gå opp i nivå på. Ved å møte ulike trenere kan du enkelt kjøpe deg opp i nivå, men det koster en formue.  
Og om det er EN ting du ikke har tidlig i spillet, eller senere for den saks skyld, så er det en formue. 
For mens jeg må gjøre en rekke oppdrag for å få tilbake utstyr og våpen, innser jeg fort at den verdenen jeg beveger meg i er full av banditter og rovdyr. Et sløvt sverd og noen enkle klær duger ikke lenge. Noe må gjøres, jeg taper jo alle kamper, Henry virker allergisk mot stål og han dør av sult når som helst. 

Spillet er fylt med ulike dynamikker som ofte må holdes i sjakk. Henry blir sulten og trøtt for å nevne noe. Det krever noe planlegging, iallfall om du vil ha et så godt som mulig utgangspunkt, men det blir aldri noe ork. Dette er ikke et survival spill.
Om du vil fordype deg helt i spillet så kan du plukke urter, lage de beste potions, matretter eller våpen. Og mye, mye mer. Jeg valgte å ikke bruke spesielt mye tid på dette, da det er for det meste valgfritt. Som nevnt så er bortimot alt fra det første spillet forbedret i oppfølgeren.

Alt av sideaktiviteter som å lage mat osv. er gjort mye enklere. Kampsystemet fra det første spillet ser likt ut, men skal være forbedret en god del.  
Det er mye enklere å lagre spillet nå, du trenger fortsatt saviour potions for å lagre slik som i det første spillet, men etter noen få timer gikk jeg aldri tomme for disse. I tillegg så auto saver spillet nå langt oftere enn hva forgjengeren gjorde.  

Tilbake til vår gode ridder Henry, han som skulle være så nobel. Jeg har klart å få tak på en brukbar klubbe og jeg har satt sammen diverse beskyttelses rusting på kroppen min.

Jeg ser ut som Temu utgave av Iron Man, dekt i blod og dritt. Jeg har funnet meg et sted langs en landevei, hvor jeg venter på neste offer. Så kommer det en ensom fyr med snodig spiss lue. “A noble man” står det når jeg møter han. Første reaksjon er at han påpeker at jeg lukter forferdelig. Du må til tider vaske deg i spillet ellers vil de i spillet reagere ved å slenge bemerkninger din vei.

“Say, thats a nice hat!“

Jeg som skulle være Aragorn, har nå blitt Edmund Blackadder! (Sorte Orm) 
Til og med kona mi som har gløttet opp fra boka si kommenterer at “Men du spiller jo alltid snill i rpg`s, hva skjer? “
Damn it! Henry er lut fattig, jeg går rundt i skrot og ingen kommer til å savne den fyren der uansett.  Ikke sant.. ikke sant?! Det er sånn jeg har tjent til livets opphold så langt i spillet, men med variert suksess.  
Før jeg rekker å si Groschen (spillets valuta) så har adelsmannen allerede lagt på sprang. Jeg løper iherdig etter han, men Henry har kondisen til gruvearbeider med astma, og jeg kan se langt etter mitt offer.  
Jeg må legge en bedre plan neste gang. Kanskje prøve meg på pil og bue som jeg sa jeg var så god til. Jeg venter til det blir kveld, spillet skifter virkelig tone og blir nesten helt bekmørkt.
Om du ikke skal snike deg rundt så bør du gå rundt med en fakkel i hånden. Dette for å vise de rundt deg at du ikke har noen onde planer. Spesielt vakter i byen tolererer ikke at du går rundt i mørket uten fakkel. Dette kan i verste fall resultere i at de arresterer deg. 

Så jeg har selvfølgelig ingen fakkel, jeg skal drepe usett og effektivt. Har funnet meg et par banditter som har tatt kveld ved en leir. Den ene sover mens den andre går vakt.  
Fram med pil og buen, dette koster stamina, noe gruvearbeideren allerede har lite av. Hånden skjelver og jeg fyrer av ei pil. Jeg er presis som en Stormtrooper og dette vekker selvfølgelig den sovende banditten. Fram med ny pil, jeg sikter, skyter og treffer! Det har null effekt, jeg kunne like godt kaste buen på banditten og gjort mer skade. 
2 mot 1 duell. Mitt skjold og øks mot to lurvete banditter.

And i´m dead

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har dødd i dette spillet, men det er mange.
Jeg innser at jeg må kanskje revurdere mine taktikker. Det er ingen som forteller deg hvordan du skal gå fram i spillet. Jeg ble kanskje litt for oppslukt i selve verdenen og alt den hadde å by på og gikk dermed glipp av noen smarte valg som burde gjøres tidlig i spillet.  

Om jeg skulle gitt ett par gode råd når du begynner på spillet, så ville det være å finne bikkja di så fort som mulig, få en hest og få deg litt brukbar rustning.  
Jeg lekte nok Gollum litt for lenge i skogen før jeg fant min indre Aragorn et godt stykke ut i spillet.  
Jo mer du gjør diverse ting jo bedre blir du på det, dette gjør selvfølgelig spillet langt mer tilgjengelig jo lengre du kommer i det.  

Alle steder du besøker er fylt med mennesker som gjør sine daglige oppgaver. Du kan faktisk følge en person fra når han våkner til han legger seg om du så ønsker. Dette er noe av det magiske med hele spillet. Følelsen av at det er ekte. Det visuelle er utrolig vakkert, ingen byer er like, folk ser forskjellige ut og det hele følges av musikk som høres helt tidsriktig ut. Ikke at jeg har “Absolutt 1400-tallet” i cd samlingen min, men jeg innbiller meg at det ville hørt slikt ut. 

Ditt omdømme varierer fra hver landsby du besøker. Gjør du ingenting galt så er du generelt innenfor med lokalbefolkningen. Til å begynne med måtte jeg ta store omveier rundt flere byer på grunn av min heller tvilsomme adferd. Om alle hater trynet ditt så blir alt ekstra dyrt også, om de i det hele tatt vil gjøre handel med deg.

Det var her jeg gikk på en smell da jeg fikk i et oppdrag å robbe en mann for en religiøs gjenstand. Etter nøye planlegging på nivå med hva Olsen-banden kunne kokt sammen, fant jeg ut at jeg skulle snike meg inn i huset til mannen midt på natta. For å gjøre minst mulig utav meg så skifter jeg til sorte klær og dropper rustingen. Jeg venter og ser at han har gått inn før jeg følger etter. Dette går jo lett og jeg finner fyren egentlig ganske enkelt i huset etter litt gjennomsøking. Her får jeg 3 valg da jeg står over han mens han sover. Slå han i svime, rane han eller drepe han.  Om jeg velger å rane han så kan han våkne om jeg feiler, og jeg kunne jo slå han i svime, men kanskje han husker meg senere. 

Murder it is then!

En dolk gjør det hele kjapt og stille. Jeg finner gjenstanden og på vei ut så ser jeg det. Der ligger kona og sover.  Hmmm.. ingen vitner, hun må bøte med livet.  Fram med dolken, oi se der ja, hun hadde litt penger på seg og. Jeg går ut av rommet, men der sover det jo 4 hushjelper også. 
Stab, Stab , Stab and Stab!  
“Murderer” hører jeg min indre Gollum si! 

Men jeg kom meg unna med det. Helt til jeg åpnet ytterdøra og traff på en gårdsarbeider som ikke sov, han ble vettskremt og løp mot byvaktene da han såg meg dekket i blod med en dolk i hånda.  
Jeg kan fortsatt ikke besøke denne byen.. 

Større enn forgjengeren på alle måter

KCD2 er delt opp i 2 områder og er omtrent dobbelt så stort som forgjengeren. Kartene du bruker er håndtegnet og ser ut som noe man kunne hatt fra den tiden. I motsetning til en del andre spill, så er ikke kartet fylt med hundrevis at oppdrag og info punkter. Her må du oppdage det meste selv. 

Mens den første regionen for det meste består av små landsbyer og et slott, så byr den andre regionen på blant annet storbyen og hovedstaden Kuttenberg.   
Både områder og oppdrag er såpass varierte at jeg liksom aldri blir helt mettet. Det er alltid noe nytt å oppdage. Jeg har godt over 50 timer spilt, men ikke på langt nær testet alle forskjellige våpen, oppgradert det jeg ønsker, eller sett slutten. 
Noen morsomme våpen som er nytt er armbrøst og det som må være prototypen til geværet.  
Tidenes minst presise våpen som fyrer av èn blykule fra en pinne med krutt. Komisk dårlig våpen som krever at motstanderen enten står helt i ro eller sover før du skyter. 

Bedre våpen og utstyr krever vedlikehold og det koster deretter, derfor har jeg aldri følt meg spesielt rik i spillet. Du har nok til mat og lagringsdrikke, men et dyrt sverd vil alltid koste mye å vedlikeholde.  Her er alternativet å gjøre alt slikt selv, men til og med etter over 50 timer spilt så føler jeg at det ville tatt for mye fokus fra spillet.  
Perfekt for de som har tid og elsker slikt, også perfekt at du ikke må dette. 

Til tross for mange timer spilt så føler jeg at det er mye som er uoppdaget og mye å lære. Henry er blitt en lokal alkis da jeg har oppgradert hans drikke ferdigheter og han er den ubestridte mesteren i “Ørtæv” i hele Bohemia, ingen slår han i hånd til hånd kamp. Samtidig er han alt annet en Legolas med buen og mine moralske verdier balanserer et sted mellom Gollum og Aragorn.  

Jeg kunne enkelt skrevet mye mer om hvor komplekst spillet er og hvordan dine valg faktisk påvirker det som skjer ellers i spillet. Et lite morsomt eksempel jeg kan nevne er da jeg traff på et av mine tidligste ransoffer som kom seg unna. Møtte han noen dager senere i en taverne i spillet. I tillegg til god kondis så hadde han også god hukommelse og startet et noe vanvittig oppstyr da han så meg.  
Så da kan jeg ikke besøke denne landsbyen heller på en stund. 

Det skal også komme diverse dlc og annet tillegg til spillet i løpet av året som jeg ser frem til. 

På den tekniske fronten har spillet egentlig vært ok. Det kommer en day one patch 4 februar og det som jeg ble plaget mest med var at spillet crashet. Jeg spilte på Xbox series X i graphics mode. 
Ellers så har jeg lite å pirke på i spillet. Dette er ikke Skyrim, det er ikke noe magi og “button mashing” er en dårlig strategi. Det var et par quester jeg virkelig mislikte, som jeg brukte alt for lang tid på, men ellers har spillet overgått mine forventninger.  
Anbefales!