Jeg husker veldig godt da jeg kjøpte min helt egen Nintendo Gamecube på Obs når jeg var rundt 12-13 år gammel. Jeg hadde utallige timer på den kompakte lilla konsollen. Men ser man bort fra de “obligatoriske” titlene man kjøper Nintendo konsoller for så er det et spill jeg har spesielt gode minner fra, Teenage Mutant Ninja Turtles 2: Battle Nexus.
Jeg har alltid vært glad i Turtles selv om jeg ikke slavisk har konsumert alt som har kommet. Har dog lagt min elsk på animasjonsfilmen fra 2007.

Grunnen til den nostalgiske digresjonen er det, at når de viste frem Splintered Fate på Nintendo Direct sendingen i Juni så traff det meg altså så godt i nostalgi rota og jeg ble øyeblikkelig gira på hva dette var og om det kunne fylle tomrommet jeg har hatt etter Battlenexus på Gamecube.
Det korte svaret er..uten tvil, ja!

Bare én runde til..

Splintered Fate er et actionspill innenfor sjangeren Roguelite, som vil si at du spiller deg gjennom såkalte “runs” eller runder for å klare å komme deg så langt som mulig på ett forsøk.
Hver runde starter da altså på det første brettet. For hvert brett du fullfører får du oppgraderinger som gjelder for den runden du er på. Disse forsvinner når du dør.

Det du beholder derimot er passive oppgraderinger som du kan kjøpe for spillets forskjellige valutaer.

Disse består hovedsakelig  av Dragon Coins og Dreamer Coins, med flere sub-valutaer som du får av å bekjempe noen bosser underveis og kreves først når du har oppgradert en egenskap høyt nok til at hovedvalutaen alene ikke er nok til å oppgradere høyere.
Dragon Coins brukes til å oppgradere helse og hvor mye skade du yter.
Her oppgraderer du fritt etter eget ønske. Ønsker du å fokusere på å maksimere helse og hvor effektiv gjenvinning av helse blir kan du det, eller så kan du øke sannsynligheten for multi hit, critical damage osv på den andre siden for å feie over Foot Clan soldatene litt lettere.

Dreamer Coins brukes til å oppgradere sannsynligheten for belønninger, hvor mange ganger du kan rulle terning på nytt for å få andre alternativer til bonus når du har klarert et rom samt hvor stor andel scrap fiender og bosser dropper når de dør.

Scrap er den tredje valutaen du kommer til å bruke mye av. Det er denne som brukes under et run når du kommer til en selger kalt The Chairman, som selger deg samme type oppgraderinger som du får for hvert rom du klarer i runden du er i. Både rombelønninger og det du kjøper av Chairman med scrap mister du når du er tom for liv, i motsetning til de passive egenskapene du oppgraderer i hub-området i kloakken som du kommer tilbake til mellom hvert run.

Splintered Fate støtter også opp til 4 spillere både over nett men også lokalt. Dette er det færre og færre spill som legger opp til, men utviklerne i Viacom International la ut en dedikert trailer for nettopp dette noen dager før lansering. Sånt liker vi “godt voksne” spillerne som vokste opp med kompiser i sofaen og spilte spill sammen på én konsoll.

Jeg spilte med mine to sønner i flere timer under tiden min med spillet, og jeg liker veldig godt hvordan de skalerer vanskelighetsgraden på fiendene ettersom hvor mange spillere som er med.
Det hjelper også at spillet er ekstra gøy sammen med venner.

Nesten knirkefri opplevelse

I den tiden jeg har spilt før lansering var opplevelsen så godt som perfekt egentlig.
Spillet kjører veldig stabilt selv om du til tider kan støte på noen få ujevnheter i bildeflyten. Det gjelder både når du spiller alene og med andre spillere.

De har lagt seg på en helt enkel stil som fungerer godt. Spillet ser helt okei ut og selv om det er merkbart at det opprinnelig er et spill utviklet for mobil så gjør det ingenting siden det er pent nok og utrolig morsomt.

Jeg opplevde noen ganger at spillet kunne kræsje på tilfeldige tidspunkt, men samtlige ganger har det blitt lagret rommet jeg var i før det kræsjet med de midlertidige oppgraderingene jeg hadde låst opp.
Andre få bugs jeg kom over var at spilleren min ble helt usynlig med kun helsebaren som syntes, litt frustrerende, men det er de eneste feilene jeg opplevde.
Jeg vil anta at det meste blir rettet på kort tid etter lansering.

Avhengighetsskapende gameplay

Jeg har slitt med å ikke føle at jeg får nok tid til Turtles: Splintered Fate de siste dagene mellom jobb og andre gjøremål. Det er altså en utrolig morsom og avhengighetsskapende loop av spillmekanikker.

Alle skilpaddene har et basis angrep, et Tool angrep og et spesial angrep samt en knapp for å skyte deg fremover.
Under et run får du som nevnt tilgang på midlertidige oppgraderinger, disse varierer fra mer helse, til større prosentandel sjanse for å få critical damage, treffe fiender flere ganger per slag og mer.  Men de
De gir f.eks Flame, Water, Utron, Ooze og Darkness for å nevne en del.

Det som er gøy er at spillet legger opp til at du kan mikse mellom disse for å finne de egenskapene du liker best sammen for å gjøre mest mulig skade.
Du kan dog bare ha én Tool eller Special til enhver tid, så når du kommer over en som du vil prøve så blir den du har erstattet.

Spillet legger opp til at du kan lage din egen build for hvert run. Du kan også ende opp med at du spiller som Leonardo, men du har Michelangelo sin Tool og Raphael sitt special angrep. Så selv om alle skilpaddene har samme kontrolloppsett har de likevel egne spesialangrep og egne fordeler fra start av.
Raphael har størst sjanse for critical damage, Michelangelo har multihit som slår flere ganger per slag, Donatello sine Tools angrep lader raskere mens Leonardo slår hardere.

COWABUNGA!

Spillet følger de kjente og kjære skilpaddene som flere generasjoner har stiftet bekjentskap til på et tidspunkt. Det som er ekstra gøy er å se en god del av dialogen som er i spillet, fordi det er til tider ganske morsomt skrevet.
Jeg har storkost meg med TMNT: Splintered Fate, og det er definitivt et spill jeg kommer til å ta opp med jevne mellomrom, både alene og med sønnene mine. Dette er et av de spillene i år som fort kan snike seg inn på en toppliste for min del.