Det var noe med The Precinct som fanget min oppmerksomhet, da jeg så trailer for spillet for snart et år siden. En åpen verden satt til en regntung amerikansk storby på 1980-tallet, hvor du er en fersk politibetjent som skal rydde opp i Avernos mørke gater. Kombiner det med synthwave-musikk, neonlys og biljakter, og du har oppskriften på en sikker vinner… i teorien.

Men The Precinct er dessverre et skoleeksempel på uforløst potensial. Det starter lovende – stilen, musikken og stemningen suger deg inn. Men etter noen timers spilling sitter du igjen med følelsen av å ha blitt plassert i baksetet, i stedet for bak rattet.

En stemningsfull start

Du spiller som Nick Cordell Jr., en fersk betjent i Averno City – en by som er like preget av gategjenger og vold. Byen er nesten komisk tungt preget av  vold og kriminalitet, da jeg ikke kunne runde et hjørne uten at noen gjorde ett eller annet ulovlig.  Spillet genererer dynamiske  ran, voldsepisoder, biltyverier og mer hele tiden. Du rykker ut, arresterer, sikrer åsteder og fyller ut rapporter. Til å begynne med føles det friskt, unikt og nesten som en spirituell etterfølger til de klassiske GTA-titlene, men med fokus på lovens lange arm.

Grafikken er overraskende pen for et isometrisk spill lik klassisk GTA. Lyssettingen er gjennomført, og byen føles levende, spesielt når man er ute på kveldsskiftet. Bilene glir tilfredsstillende gjennom våte gater mens blinkende blålys kaster reflekser på veggene. Bakgrunnsmusikken, sirener, radiosamband og lyden av byen er helt på plass.

Men frihet? Nei takk

Problemet melder seg raskt: The Precinct vil gjerne være en åpen verden, men det gir deg nesten ingen frihet. Alle oppdrag og hendelser forventer at du følger reglene slavisk. Du får aldri lov til å improvisere, eksperimentere eller innta rollen som «bad cop» – noe jeg hadde håpet på. Det finnes ingen moralske valg, og om du prøver å avvike fra protokollen, straffes du umiddelbart. Mulig jeg har blitt litt skadet etter å ha spilt Kingdom Come 2, hvor jeg mildt sagt tok en rekke lysskye valg. Jeg hadde virkelig håpet på å spille litt Bad Cop her, da settingen var midt i blinken. Jeg fikk ikke levd ut min indre Dirty Harry fantasi, men om det er en dårlig ting eller ikke får bli individuelt. 

Detaljstyringen, som kanskje skal være realistisk, føles i praksis som meningsløst mikrostyr. Å måtte rapportere alt korrekt, følge prosedyrer til hver minste detalj skaper mer frustrasjon enn innlevelse for meg. Heldigvis så kan man automatisere en del av dette, men likevel gørr kjedelig på kort tid.

Repetitiv og retningsløs

Historien rundt Cordell Jr. er syltynn, og sidekarakterene gjør lite for å skape relasjoner eller drive plottet videre. Det meste av tiden føles som om du er fanget i en evig sløyfe av identiske hendelser.Spillet lar deg låse opp enkelte oppgraderinger ettersom du samler erfaringspoeng. På slutten av hvert skift får du oppsummering av alt du har gjort og det deles ut pluss og minus poeng etter hvor korrekt du har gjort alt. Straffen for å være bad cop er stort sett bare minus poeng eller automatisk game over om du skyter noen uten lov.
Det er lite rom for kreativitet da alt skal løses på samme måte og alt skal gå helt etter boken.

Ikke helt katastrofe

Det er tydelig at utviklerne hadde gode ideer og hentet inspirasjon fra flere filmer og tv serier.
For når alt klaffer og du er midt i en actionfylt biljakt, føler jeg at spillet virkelig skinner. Det meste av autovern, lyktestolper og telefonkiosker kan ødelegges mens du samtidig har både helikopter støtte og eskorte fra et par andre politibiler.    

Konklusjon

The Precinct er ikke et dårlig spill, men det er et spill som kunne blitt noe stort. En større vilje til å gi spillerne frihet, ta sjanser og la deg forme din egen vei gjennom Averno City, ville løftet opplevelsen enormt.
I stedet sitter vi igjen med et stivt og kontrollert politi-rollespill som føles som å jobbe overtid uten overtidsbetaling. Synd, for dette kunne blitt så mye mer.

Spillet er ute nå på PC/Xbox og PS5. (Testet på pc)