Conan Exiles er endelig lansert ut av Early Access, og med utforskningen i The Exiled Lands gir Funcom oss et brutalt overleveleseventyr
Conan selv dukker opp i de første minuttene av en utrolig fet åpning, men ellers skal du ha ganske mye mer kunnskap til Robert E Howards «Conan The Barbarian» univers om du skal klare å henge med i enhver sving.
Vi starter selvfølgelig med å lage vår egen karakter, og her tilbyr Funcom utrolig detaljert karakterdesign. Alt kan endres på, til og med penisstørrelse, og la oss nå bare bli enig om at det er det viktigste valget man noensinne har gjort i et videospill.(Dessverre tilbyr ikke Microsoft mulighet for det på Xbox One. en stor skuffelse) Etter at man har satt alt annet av størrelser på maks er man i gang med det typiske «survival» opplegget. Man må finne ressurser, bygge seg et oppholdssted og skape våpen og utstyr for å overleve best mulig.
Vi starter med å snakke om offline modusen, for det er her man bør starte for å lære seg spillet, nå er det ingen hemmelighet at Conan universet er brutalt. Her kan man ikke stole på noen, for alt og alle vil prøve å myrde deg ved første anledning.
Crafting systemet er utrolig godt gjennomført, og noe av det beste med hele spillet. Det er hundre og ørten forskjellige byggematerialer til å lage rustninger og våpen, men også dekorative pyntegjenstander om du føler for det. Craftingen tar tid, men det kan fikses med å dra inn til en by, slå en liten NPC i hode, ta han/henne med hjem og torturere dem til de mister livslysten og ha dem til å være slaven din. Craftingen tar tid og gir en veldig grinde følelse, så det kan være greit å torturere et par NPCs som kan speede det opp en del.
Litt av problemet jeg får med Conan Exiles er at det føles litt tomt. The Exiled Lands er ikke ekstremt imponerende å utforske i lengden, og spillet har dessverre fortsatt en uakseptabel mengde med bugs. Spillet føles ikke spesielt interessant, og mye tid har gått med på å irritere seg over bugs.
Når man skal spille online har man to muligheter, PVE server og PVP server. PVP server i et spill son Conan Exiles er enda mer brutalt enn du kan forestille deg, og om du liker stress og et blodtrykk opp gjennom taket er det verdt å gi det et forsøk. PVE serveren er nok mer appellerende for alle, for der kan ikke de andre barbarene drepe deg, så i stedet for at du blir drept av andre i et forsøk på å myrde banditter, kan de heller hjelpe deg så det blir lettere å ta. PVE serveren har dessverre en hendelse kalt «The Purge» som ødelegger alt utenom de sikreste bygningene, og det å bruke mange timer på bygge noe, for å deretter se at det er borte dagen etterpå er en litt bitter følelse. Det har siden lansering vært utrolig store problemer med serverne dessverre. De er ofte nede, og med bare plass til 39 spillere har det til tider vært et mareritt å komme seg inn på serverne.
Kampsystemet er seig, tungt og brutalt, og alle fiendene i spillet tåler en god dose juling før de er døde. Karakteren din svinger våpenet sitt veldig sakte, så her er timing essensielt. Stamina systemet gjør at du ikke kan prøve å angripe som en barbar, så her må du danse rundt fiendene å tenke strategisk. Spydet er morsomt, øks og sverd fant jeg til å bli litt mer vanskelig å treffe med i lengden.
Dessverre faller frameraten som et anker i de senere kampene uti spillet, og når man da legger på lag er det ikke en spesielt morsom opplevelse. Spillet er ikke veldig nybegynnervennlig, og jeg savner både en ordentlig tutorial modus og den følelsen å bare bli kastet ut i ødemarken kan virke veldig avstøtende for de fleste gamere, i offlinemodus flyter alt av kamper bra og der viser spillet seg på sitt aller beste, kampene.
Conan Exiles prøver å kombinere Ark, Minecraft og Age of Conan, og spørsmålet vi må stille oss er, klarer de det? Det er ingen tvil i at det er at størrelsen teller på alle faktorer i Conan Exiles.
Jeg skulle virkelig ønske at det var mer her. The Exiled Lands er stort, men mangler nok innhold til å holde folk interessert i lengden, ikke er grafikken noe spesielt imponerende å skryte av heller. Men i selve gameplayet er det lett å se at det ligger et godt spill i bunnen her, hvis Funcom tar seg tiden til å fikse opp i glitchene og serverne sine. Conan Exiles er ikke Conan The Barbarian slik jeg har lest den, men det er et akseptabelt forsøk. The Exiled Lands er ikke akkurat charterferie, men det er lett å gå seg vil her om man finner en PVE server å kose seg i.