Pokémon har omsider kommet med et hovedspill på hjemmekonsoll, og gleden er stor for både nye og gamle fans. Pokémon har stort sett vært begrenset til spin-offs på hjemmekonsoller, men denne gangen føles spillene akkurat ut som de gamle klassikerne.

Pokémon Let’s Go Pikachu og Let’s Go Eevee er på en måte en oppusset versjon av Pokémon Yellow på Gameboy. Dette betyr et ekstre stort fokus på din partner Pikachu eller Eevee, men også at spillet er begrenset til de første 151 Pokémon. Det er derimot gjort noen drastiske endringer, for å gjøre spillene enda mer tilgjengelige for nye spillere, eller kanskje de som aldri spilte Pokémon etter de aller første spillene.

POKÉMON: Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall!!

Historie og gameplay

Dette tar jeg for gitt at de fleste kjenner til. Kortversjonen er at du er en gutt/jente som skal starte sitt første Pokémon eventyr. Du må fange så mange Pokémon som mulig, samtidig som du må trene de, samle åtte knappenåler fra et sett med bosser, så beseire Pokémon Ligaen som består av de beste av de beste trenerne i regionen. Dette har for det meste vært det samme i over 20 år.

STOR POKÉMON: Onix er noe vanskelig å ikke legge merke til inni de små hulene…

Det som er annerledes er at det er mye større fokus på å fange Pokémon nå enn før, for å ligne mer på Pokémon Go på mobil.

Når du møter en vill Pokémon så skal du ikke lenger sloss mot de. Du trenger ikke angripe og svekke ville Pokémon for å kunne klare å fange de. Pokemon vil dukke opp midt på skjermen, så kan du kaste Pokéballer i vilden sky. Du kaster Pokéballer med å “kaste” kontrollen. Siden kontrollene kan styres med bevegelse, så prøver spillet å etterligne et fysisk kast. De har en ring rundt seg som krymper, helt til den starter nytt igjen. Klarer du å treffe inni sirkelen med Pokéballene så får du bonus exp, avhengig av hvor liten ringen er. Dette er helt likt som i Pokémon Go, som du sannsynligvis har prøvd før.

Og ikke nok med det, men Pokémon er nå synelig i oververdenen! De er ikke lenger tilfeldige møter i gress eller på hulegulv, men de er synlige, levende og føles ut som en faktisk del av verdenen i mye større grad enn noensinne før. Det føles veldig mye bedre ut, i tillegg til at deg gir deg som spiller valget om å møte Pokémon, og ikke omvendt. Du slipper å drukne i Zubat og Geodude på vei igjennom huler, fordi du kan bare gå rundt de. 

Du får også bonus exp av å fange flere av samme Pokémon på rad. Når du får høy nok combo så vil det øke sannsynligheten for å finne Pokémon med bedre stats, i tillegg til å øke muligheten for å finne sjeldne og shiny Pokémon. Noen Pokémon som f.eks. Chansey vil det ikke stå i PokéDex hvor du finner, men den er likevel overalt. Pokémon som det før ikke har vært mulig å finne vilt som f.eks. Porygon eller Hitmonchan kan man også møte på.

LT. SURGE: “Tror du at du kan beseire min Raichu, lille knøttet?”

Men de klassiske turbaserte kampene er naturlig nok fremdeles her. Det er fortsatt trenere rundt i verden som ønsker å sloss mot deg ved øyekontakt, i tillegg til gymmene og Ligaen. Det er viktig og ha et bredt og variert lag av forskjellige typer Pokémon så du alltid kan kontre motstanderens Pokémon. Selv opplevde jeg spillet litt for enkelt, fordi din partner Pokémon kan lære seg en ekstrem bredde av angrep. Pikachu kunne lære seg et fighting-angrep allerede før første gym som bruker stein-typer. Selv om Pikachu i utgangspunktet vil ha en ulempe fordi den er en strøm-type, så er det så rask og kan angripe med fighting-angrep før stein-Pokémon rekker å angripe. Slik gikk for det meste hele spillet for meg.

Din partner Pokémon spiller også en noe sentral rolle, som er litt mer betydningsfull enn bare å være den første Pokémon du starter med. De sitter alltid på med treneren sin, og spiller tungt på å være søte.

Pikachu og Eevee har begge litt karakter denne gangen, og de ønsker litt oppmerksomhet i blant. Da kan du klappe og mate de, litt som det også var mulig i Pokémon X og Y på 3DS. De kan lære seg helt spesielle angrep, og lærer seg også spesielle teknikker, som før er vært kalt HMs og fungert som angrep. De er heldigvis borte.

PARTNER POKÉMON: I’m sexy and I know it!

HMs var teknikker som Cut og Surf som gjorde det mulig for spilleren og kutte ned trær og surfe over vann. Før så krevdes det at en Pokémon på laget måtte kunne disse angrepene for at spilleren skulle kunne bruke de i oververdenen. Det ble det slutt på i Pokémon Sun og Moon, som erstattet HMs med PokéRide. Du kunne bare når som helst trylle frem en Charizard til å fly deg til en ny by, eller påkalle en Lapras man kunne sitte på over vann. Jeg var også da glad for at HMs var borte, men det føltes fjernt ut at man helt magisk får låne Pokémon som kunne disse teknikkene. For meg føles det mer riktig ut at din partner Pokémon lærer de. HMs er fremdeles borte, samtidig som du har et faktisk forhold til den Pokémon som kan lære teknikkene.

Noe som er helt nytt derimot for Pokémon er muligheten til å spille co-op. En annen spiller kan være med deg på reisen når og hvor som helst. Den andre spilleren kan hoppe inn og ut av spillet når enn det skulle passe, men får dessverre en noe liten rolle. 

Den andre spilleren kan hjelpe til både med å fange og sloss mot Pokémon. Når dere skal fange en Pokémon så fungerer det helt likt som når du bare er én spiller, men sannsynligheten for å klare å fange Pokémon øker så lenge begge spillere kaster samtidig. Det fører også til noen bonus erfaringspoeng når man klarer å kaste synkront. I kamp så har også begge spillere samme muligheter til å velge angrep og eventuelt bytte Pokémon. Spillet blir derimot vesentlig lettere av å være to, motstanderen bruker fremdeles bare én Pokémon. To mot en er feigt har jeg lært, men Let’s Go oppfordrer til det.

I oververdenen derimot så blir den andre spilleren bare et påheng. Nummer to kan ikke plukke opp items, og den kan heller ikke prate med figurer eller starte en kamp. Jeg og kjæresten hadde gledet oss til å spille Pokémon sammen, men fordi co-op rett og slett ikke var noe moro, så endte hun med å kjøpe sin egen Nintendo Switch. Tipper Nintendo må være veldig fornøyde nå…

Spillet er også strippet for mye innhold som har vært standard siden den 2. generasjonen med Pokémon. Du kan ikke få PokéEgg, Pokémon kan ikke holde gjenstander som f.eks. bær til å hele seg selv i kamp, og de har heller ikke særegne abillities som har vært standard siden 3. generasjon. Det betyr at spillet er mer eller mindre identisk med de aller første, som er det hovedsaklige poenget, men føles som et noe skritt tilbake også. Det er nesten greit siden fokus ligger på å fange Pokémon uansett, men jeg håper at ved en eventuell oppfølger til Let’s Go så vil kanskje ihvertfall muligheten til å holde gjenstander og få PokéEgg komme tilbake. 

CO-OP: “Vent, ikke gå så fort! Du kan uansett ikke gjøre noe som helst uten meg!”

Presentasjon og kontroll

Det er her jeg er mest delt av alt. Mens mange andre har vært delt på mangelen av kamp mot ville Pokémon osv, så sliter jeg mer med gjøre opp en mening om presentasjon og kontrollene til spillet. Jeg synes spillet ser veldig pent ut. Det er ryddig og gjenkjennelig, men kanskje litt for stilrent uten å leve opp til sitt potensiale som det første Pokémon på hjemmekonsoll.

OVERVERDENEN: Ville Pokémon gjør verdenen mer levende enn noen gang!

Regionen vi befinner oss i heter Kanto, og den har vi kunne besøke i mange spill allerede. Rød / Blå og Gull / Sølv i tillegg til tidligere remakes FireRed / LeafGreen og HeartGold / SoulSilver. Det er mange spill, og for fans av serien ville det gjort seg mye om det bare hadde vært noe annerledes denne gangen. Hvorfor begrense seg til dette fugleperspektivet, og heller ikke være litt gale og lage Kanto-regionen i ordentlig 3D med mulighet til å snu rundt på kamera? Er det mulig at neste generasjon Pokémon er i ordentlig 3D? Tror de spillet vil bli for komplisert for mange hvis de også må se seg rundt? Og i Pokémon FireRed og LeafGreen som også er remakes av den samme regionen så var det lagt til sju øyer man kunne besøke etter ligaen, så hvorfor er ikke de eller noe lignende med denne gangen?

Spillet er tross det veldig sjarmerende, og fargene er solklare og overdrevne, akkurat sånn jeg vil ha Nintendo-spillene mine, men sitter og føler på at mer kunne vært gjort. Det føles mer eller mindre ut som bare et “ventespill” til det kommer et mer for seg gjort Pokémon neste år. 

Kontrollen til spillet er også noe pussig, og fungerer på to helt vidt forskjellige måter avhengig om du spiller på TV eller med Switch’en i hånda. På TV så kan du kun spille med én Joy-Con, til tross for du holder i begge som håndholdt. Du styrer da naturligvis figuren din med spaken, og menyer kan alt navigeres med bare to knapper. Med Joy-Con så er du tvunget til å bruke bevegelses kontrollen når du skal fange Pokémon. Det er forsåvidt en gøy tanke, det er bare så synd at jeg klarer ikke for alt i verden å sikte på den måten. Jeg kaster Joy-Con-kontrollen fremover, og ballen går til høyre. Jeg sikter mer mot høyre, og ballen flyr milevis til venstre. Hva skal man gjøre?

POKÉBALL PLUS: Den er mye morsommere å spille med enn Joy-Con, i tillegg til å virke med Pokémon Go.

Jo, du skal kjøpe PokéBall Plus som koster ytterligere 600kr. En spesiallaget kontroll som bare virker for Pokémon. Med PokéBall Plus så føltes det mye mer treffsikkert, i tillegg til at den var faktisk morsommere å spille med. Pokéballen lyser, vibrer og lager lyd i hånden din, som matcher hvordan ballene har fungert både på spill og på TV. Den var faktisk mye bedre å spille med når man spilte på TV.

I tillegg til å være en bedre kontroll for Pokémon, så virker den som et Pokémon Go Plus tilbehør også. Jeg har ikke helt klart å bruke den som det, og forstår heller ikke helt nytten, men jeg vil anta det er et godt pluss for de ivrigste mobil-spillerne. Dette er også eneste muligheten å få Pokémon’en Mew i spillet ditt. Det er noe kynisk å låse én Pokémon bak en 600kr dyr mur, men nå har Pokémon alltid kostet ekstra penger også (Link-kabler, flere versjoner av samme spill med eksklusive Pokémon).

Jeg syntes spillet var morsomst med PokéBall, men mest effektivt i håndholdt

Spiller du Pokémon håndholdt derimot så trenger du ikke tenke på bevegelses kontrollere, ihvertfall ikke på samme måten. Når du da skal fange Pokémon så bruker Switch’en sitt innebygde gyroskop. Det betyr at du må flytte fysisk på hele skjermen for å sikte på Pokémon du prøver å fange. I tillegg er det mye mer effektivt å spille håndholdt. Det er mye lettere å bla igjennom menyer, noe du gjør ofte for å se på, bytte og sende vekk dine Pokémon fra PokéBoksen.

Konklusjon

Jeg har kost meg mye med Pokémon Let’s Go Pikachu og Eevee, til tross noen mangler som har vært i alle spill siden 2000. Det er et sjarmerende og engasjerende spill, men jeg skulle ønske de hadde turt å gjøre litt mer med verdenen. Det å faktisk fange Pokémon syntes jeg var noe av det beste heldigvis, fordi det er det du kommer til å gjøre mest av for å samle exp til dine Pokémon. Dine partnere er veldig søte og ditt bånd med dine Pokémon er tydeligere og sterkere enn i mange spill. Spillet har god humor, kraftige farger og er helt ypperlig til den som ikke kjenner Pokémon spesielt godt fra før. Co-op føltes ekstremt tomt, men kan være gøy for de aller minste barna.

Du kan koble din Pokémon Go-konto til Let’s Go, som lar deg overføre Pokémon fra mobilen til Switch, men ikke omvendt. Det kan gi deg noen fordeler når det kommer til å samle alle de forskjellige Pokémon, men ikke stort mer enn det.

PARTNER POKÉMON: Gi meg fem-a!