Vellykket hybrid

Vi har ikke akkurat manglet underholdning fra tegneseriegiganten Marvel de siste årene. Sammen med DC Comics har de dominert superheltmarkedet siden den kalde krigen sluttet, og hvert år får vi en film med en av deres svært gjennomtenkte karakterer rullende på det sorte lerretet. Milliardene har strømmet inn takket være Stan Lee sine kreasjoner, men et sted har de enda ikke klart å finne suksess. Det er sjeldent at et bra Marvel-spill lanseres.

Ikke siden Marvel: Ultimate Alliance ble utgitt så tidlig som i 2006 har man fått et skikkelig godt spill basert på de mange heltene som preger denne verden. Inntil nå. Det danske selskapet LEGO har nå nemlig gitt til lisensen til Taveller’s Tales, og de har gitt oss en unik og særegen opplevelse med det rike persongalleriet som karakteriserer Marvel.

Handlinger er ganske enkel. Silver Surfer (som noen onde norske oversettere kalte sølvsurferen på 80-tallet) sitt brett blir overtatt av Fantastiske Fire sin erkefiende, Doktor Doom. Kraften som dette brettet besitter blir knust og spredd over New York. Doom sender da signal til alle skurker om å få tak i disse delene av brettet. Heldigvis får også S.H.I.E.L.D sin sjef, Nick Fury samme beskjed og samlet alle gode helter. Slik begynner spillet hvor du i løpet av de åtte til de tolv timene spillet varer, får stifte bekjentskap til over 150! av de mest populære karakterene til Marvel.

Alle fra hulken til de mindre kjente karakterene som Elektra og Union Jack er ett eller annet sted i spillet.  Enten som en del av hovedhistorien, eller som en lukket hemmelighet du kan finne et eller annet sted i LEGO-versjonen av New York. Det oser av dedikasjon og hengivenhet gjennom hele spillet. Utviklerene i TT Games har virkelig tatt kildematerialet på alvor. Resultatet er en uforglemmelig opplevelse med våre plastiske venner.

Ikke for de eldste

Slik som nesten samtlige LEGO-spill er ikke dette særlig rettet mot de mest voksne brukerne, og både språkbruken, grafikken og spillbarheten er veldig mild og barnevennlig. Det betyr ikke at det er et dårlig spill, men forvent ikke Samuel L.Jackson sin vanlige måte å tolke Nick Fury på TV-skjermen.

Selve spillet er episodisk oppbygget. Du møter en skurk, må gå gjennom noen brett som krever en karakters spesielle evne for å gjennomføre, før du må finne ut hvordan du bekjemper skurken. Hvis man ikke klarer å komme seg videre, er det mest trolig fordi du har ikke knust alt som er mulig å knuse. Det blir altså repeterende og noe kjedelig noen ganger. Dette drukner likevel veldig fort i all sjarmen som spillet utstråler gjennom hvert hjørne og krok.

Særlig imponert blir man over detaljene som er lagt ned i samtlige av de karakterene man kan åpne i løpet av spillet. Hver og en av dem har både unike personligheter og forskjellige egenskaper. Spiderman kan selvfølgelig skyte ut spindelvev og har edderkoppsansen som kan finne hemmeligheter. Hulk kan du forandle til Bruce Banner med et enkelt trykk, og Captain America kan bruke skjoldet sitt til å slukke flammene som hindrer adgang videre. Det var motivasjon i seg selv å finne ut hva den neste personen som dukket opp i persongalleriet sin spesialegenskap er. Det ble nesten en besettelse utover de lange nattetimer å kunne låse opp enda en av de mange karakterene som er gjemt i den åpne verdenen.

Jeg trivdes rett og slett i disse omgivelsene, selv om det var strengt tatt ikke myntet på meg. Når man kan fly med Iron Man gjennom Times Square mens man nyter LEGO sin barnlige tolkning av miljøet, så har man gjort noe riktig.

Marvel fra A til Å

Helt siden Martin Goodman dannet Marvel i 1939 har karakterer som Spiderman, Hulken og X-men vært en viktig del av ungdoms oppvekst, og de er alle her. Jeg savnet noen sentrale personer som The Punisher, men senere oppdaget at noen er spredd over på forskjellige konsoller. Det jeg virkelig satte pris på var at det var Stan Lee og Kirby sine tolkninger av karakterene som ligger i grunn her. Da kan man heller tilgi at det er noe av det svakeste jeg har hørt i stemmeskuespill.

I tillegg er det også noen ganger svært dårlig bruk av kontrollene. Når du styrer Iron Man flygende rundt om i New York er kontrollerene både klumsete og noen ganger lite responsive, mens kameraet er mer fokusert på bakgrunnen. Det kan jeg enkelt tilgi takket være den enorme variasjonen når det gjelder karakterer. I et sekund styrer du Wolverine som slår rundt seg, mens to minutter senere har du kontroll over Blade. Jeg har sjelden opplevd større variasjon i et spill, og jeg elsker det.

Mye av spillbarheten kjent fra andre LEGO-titler er til stede. Fremdeles handler det om å samle klosser og bruke omgivelsene til å bygge ting som kan hjelpe deg. Klossene du samler gir deg både ekstra liv, men også åpner nye muligheter innad i spillet. Noen ganger var også oppgavene man måtte gjøre litt i det vanskeligste laget. For å være et spill laget for barn ble jeg litt overrasket over hvor lite hjelp man egentlig fikk når man stod fast, men det forteller kanskje  litt mer om meg selv enn spillet.

Enkel vanskelighetsgrad

Det var imidlertid aldri noen problemer med å oppleve historien og de mange sideoppdragene; jeg fikk aldri muligheten til å velge vanskelighetsgrad, men det kan skyldes versjonen jeg fikk. Skurkene er i vel snilleste laget og gir deg all tid i verden på å finne ut hva du skal gjøre for å bekjempe dem. Som oftest handler det om å bruke riktig superhelt til riktig tid. På ethvert tidspunkt kan man velge mellom minst to superhelter, og hvis du ikke vet hva du skal gjøre, bruker du mest trolig feil person eller feil egenskap.

Jeg har ikke hatt det morsomt med et Marvel-spill siden THQ sitt fabelaktige The Punisher fra 2005. I likhet med det spillet har Traveller’s Tales beholdt sjarmen og identiteten som mange tilhengere vil kjenne igjen fra tegneseriene. Det er varmt og vellykket forsøk på å knytte det enorme universet sammen. Det er også fritt for voksent innhold eller noe form for innhold som er uegnet for de minste. Selv om hovedhistorien er over på kort tid, og uten noen form for store utfordringer er det rett og slett sjarmerende.

Det er med noen forbehold jeg gir denne karakteren. Vær varsom på at hvis du er en mer orientert spiller som setter pris på action og handling, vil du kanskje ikke sette pris på de enkle men velspilte egenskapene som er i dette eventyret. Hvis du heller ikke er Marvel- eller LEGO-fan, så vil du bli kanskje bli skuffet over den enkle historien og de få utfordringene spillet tilbyr, og det er mulig at man vil se på det som nok et kjedelig, monotomt plattformspill. Hvis du derimot setter pris på den sosiale sjarmen som LEGO har blitt så god å visualisere, og liker å dykke ned i mange av de viktige hendelsene som har skjedd med Marvel-heltene, så er dette et av årets beste kandidater til et spill som du kan spille med dine yngre familiemedlemmer.