La oss starte med forutsetningene i denne anmeldelsen. Jeg har aldri spilt ett eneste av de tolv foregående spillene i MLB: The Show-serien. Min kjennskap til baseball er det man kan kalle overfladisk. Det jeg kan har jeg stort sett lært fra filmer. Til gjengjeld syns jeg baseball-filmer jeg veldig underholdende. Kombinerer man det med fascinasjon for statistikk og det amerikanske draft- og overgangssystemet, bør en baseball-simulator være noe for meg. Vi har sjekka hvordan MLB The Show 18 er for nye spillere.

Tilpasset nivå

Spørsmålet er da hvordan det tar imot nye spillere. Da jeg for et par år siden bestemte meg for å gi NBA 2K-serien en sjanse var jeg nødt til å se hjelpevideoer på Youtube for å få til noe som helst. Alle er ikke så ille, men sportsspill er ofte vanskelige å komme igang med som ny spiller. Spesielt hvis du ikke kjenner så godt til alle reglene. Men hvorfor skal det være sånn? Andre spill introduserer jo nye regler for spillere hele tiden. Forskjellen er at de ikke tar for gitt at du allerede kan dem.

TESTKAMP: Spillet gjør en god jobb med å forklare hva du kan gjøre og når.

Allerede fra første stund føler jeg meg imidlertid godt tatt imot av MLB The Show. Du får tidlig spørsmål om ferdighet- og kunnskapsnivå. Før du spiller din første kamp må du også velge hvordan du vil kontrollere spillet. Baseball har i all enkelhet tre ulike former. Når du skal slå, kaste og banespillet. Hver av disse har fire valgmuligheter for kontrollene. Dermed er det enkelt å finne noe som passer for deg. Du får selvfølgelig teste de ulike typene hvis du ønsker det, og du kan bytte når som helst.

Gjennom en testkamp får du også lære litt mer om baseballs mer intrikate regler og de mulighetene du har, men du kommer langt hvis du bare tenker på det som en avansert form for slåball/brentball. Det som gjør baseball greit å komme inn i er at det er en relativt individuell idrett. Du trenger sjelden å tenke på noe mer enn en ting av gangen.

Det spillet gjør bra er at du aldri føler deg overveldet av informasjon. Det samme kan man si om vanskelighetsgraden. Den laveste passer godt for nybegynnere, og når du har mestret basisferdighetene er neste hakk et naturlig steg. MLB The Show balanserer dessuten godt mellom å være en simulator og et spill. Det føles tett opp mot virkeligheten, samtidig som det ikke går på bekostning av moroa. Dermed vil jeg tro at veteraner av serien også vil kose seg. For det er mye dybde og realisme her.

Staselig presentasjon

Er det noe EA Sports kan, så er det presentasjon. Og dette er ikke noe unntak. Stilreine menyer er også med på å gi nye spillere en bedre oversikt. Grafikk og animasjon i kampene er noe av det beste jeg har sett i et sportsspill. Det virker også som de har fått på plass en fungerende fysikkmotor. Det er ikke så mye nærkontakt i baseball, men de kollisjoner som skjer føles ekte. Dessuten er fysikk viktig i et spill der ballen stort sett fyker avgårde i nesten 100 km/t.

Lydsporet er en eklektisk samling av kjente låter, som likevel fungerer godt sammen. Når det gjelder kommentatorene er de helt ok, men de lider av mye gjentakelser. Men de følger spillet godt og når du spiller sesong så kommer de med statiske godbiter underveis.

MLB The Show 18 er tre hovedmoduser; Franchise mode, Road to the Show og Diamond Dynasty.

BASEBALL: Det er enkelt å lære, men mye å mestre.

Min favoritt er utvilsomt franchise, hvor du som manager styrer et lag i serien. Som sagt så har jeg alltid vært fascinert av det amerikanske draft- og tradingsystemet, og måten man bygger lag på er ryggraden i hver baseballfilm. Som for eksempel Moneyball, og dette er min sjanse til å leke Billy Beane. Jeg må innrømme at det føles godt å bytte til meg spillere som løfter laget. Sånn som tjukkasen som dundrer inn home-runs, men som jeg fikk en kjempedeal på fordi han ikke kan spille forsvar. Eller når jeg henter opp en unggutt som svarer med å bli årets rookie.

Samtidig gjør også min begrensa kjennskap til baseball til at jeg plutselig satt igjen med for få pitchere. Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle ha så mange, men det forsto jeg raskt utover i sesongen. Det morsomste er jo å spille kamper, men når det 162 kamper i en sesong, pluss sluttspill, så vil det ta utrolig lang tid å spille alle. Spesielt med tanke på at hver kamp tar rundt 45 minutter. Heldigvis har du en ålreit simuleringsmulighet, hvor du samtidig kan være involvert i avgjørelser og kommer deg gjennom kampen på 5-10 minutter.

Dette er uansett en modus som du kan bruke utrolig mye tid på. Og som det er verdt å bruke tid på.

Svak online

RETRO: MLB The Show 18 har en retromodus som er ganske stilig, men mer en kuriositet enn noe annet.

I Road to the Show styrer du karrieren til en spiller, helt fra ditt første uttak og prøvespill. I motsetning til mange andre karrieremoduser føles det som dine prestasjoner faktisk spiller en rolle. Samtidig er historien rundt syltynn.

Diamond Dynasty er onlinemodusen, som sportsspill nærmest er programforplikta til å ha for tida. Hvor du åpner pakker og rasker sammen det beste laget du klarer. Her er det to problemer. Det ene er at det virkelig ikke er for nybegynnere. Det andre er at nettkoden i beste fall er ustabil. Når spillet lagger er det vanskelig å time både kast og slag. Dette var rett og slett noe jeg ikke orka å bruke tid på.

MLB The Show 18 er et solid sportsspill som det er lett å komme inn i som nybegynner. Det er også såpass dypt at de som har vært med serien lenge neppe blir skuffa. Med en tiltalende presentasjon og god spillfølelse er dette verdt å legge en god porsjon timer i.