En krAftIg forbreDning fra eneren.
Watch Dogs 2 tar oss med til San Fransisco og Marcus Holloway som kjemper imot de digitale kreftene som truer vårt privatliv. Det var med blandede følelser jeg satte i gang spillet, det første var kanskje det mest hypete spillet i historien og endte opp med å bli en blandet, kjedelig og generisk affære. Kunne Ubisoft endre dette med oppfølgeren? Svaret er et helrunget ja, Watch Dogs 2 er alt det som Watch Dogs burde være.
Virkelige valgmulighEter og Nye mulighEteR
Den første tanken som jeg får et noen timers spilling er hvor lite Ubisoft ønsker at du skal være Rambo. Faktisk så er påstanden at du kan komme deg gjennom spillet uten å drepe et eneste menneske. Fiendene tåler mer enn deg og er smartere enn de noen gang har vært. Du kan fyre av et helt magasin på en fiende uten at de rører på seg, mens du knapt tåler en flau bris før du møter game over. I tillegg er fiendene mer glade i telefonen sin enn en pubertal SKAM tilhenger.
I samme sekund som du setter i gang en skuddveksling så vil en eller annen ringe etter forsterkninger. Det eneste valget er å bli en hacker og en spion for å være suksessfull i spillet. Her handler det om å finne mønstre og strategier for å komme deg til målet, og vanligvis ville jeg ha vært skeptisk til et slikt konsept, men til min store undring, så fungerer det.
Gjennom hele spillet får du tilgang til to viktige hjelpemidler. En slags mini segway og et dronecopter. Denne mini segwayen kan ta deg gjennom vanskelige plasser, forbi skuddglade vakter uten å riskere liv og lemmer, mens dronecopteret er et perfekt verktøy for å rekognisere slagmarken og planlegge strategier. Når du får oppgradert disse hjelpetøyene begynner oppdragene å bli litt morsomme, særlig når man får åpnet opp de litt mer unike valgmulighetene. Enten det er å sende politiet på dem eller rett og slett fjern-detonere granaten de har på seg.
Strømformet historIe.
San Fransisco sine gater kan betegnes som svært strømformet og selve spillverden er svært ensforming, det virkelige unike i spillet kommer i de mange forskjellige oppdragene man må gjennom før rulleteksten. Enten det er Alcatraz, NASA sitt forskningssenter eller Goog…jeg mener Noodle sitt hovedkvarter i Sillicon Valley. Her får jeg en virkelig Deus Ex følelse av valgmuligheter, det er alltids en luftventil man kan komme seg gjennom, eller kanskje foretrekker du å snike deg fysisk til målet. Da får det heller våge seg at oppdragene er ganske så ensformige. Det er alltids en computer du skal inflitere og deretter låse opp før du må komme deg unna vakter som leter etter deg. Dette går i et frem til det siste oppdraget hvor du må bruke alt det du har lært deg. Karakterene i spillet er også litt stereotypiske, hvor de du regner med er onde skurker, er de onde skurkene. Enten det er scientologikulten New Dawn eller en politiker som er ganske så lik en viss reell presidentkandidat.
Viktig LIttærer historie som man bør lære aV.
Selv om historien og gameplayet er svært så strømlinjeformet så er historien ekstremt viktig og tar for seg store utfordringer som må møttes før vi innfører en hel-digital verden. Hvor mye informasjon skal for eksempel et firma som driver med nettsøk ha? Kan vi stole på at vår personlige informasjon ikke kan bli sendt videre til forsikringsfirmaer? Er demokratiet sårbart når våre stemmer blir registrert elektronisk, og hvor langt skal mantraet «er man uskyldig har man ingenting å skjule» strekkes for å rettferdigjøre myndigheters overvåkning av enkeltindividet.
Jeg er simpleheten ekstremt glad for at Ubisoft tar opp disse temaene, selv om det er skjult i en åpen AAA-verden skapt for å underholde. Gjennom hele grunnmuren til spillet går det en rød tråd om virkelige konsekvenser av å være på nettet. Da får det heller våge seg at Ubisoft har puttet inn Et meta-oppdrag om seg selv som er så pinlig at du har lyst til å slå av spillet.
Har du funnet koden? Send svaret til gilliankrueger her på spill.no. Vinneren blir trukket på Lørdag. Spillet er en Uplay kode, så uplay konto må opprettes for å spille spillet på PC. Koden er sponset av Kinguin.net