I løpet av de første par timene med Guild Wars 2 brøt jeg flere ganger ut i latter. Det skjer aldri. Førsteinntrykket var mildt sagt overveldende positivt.

Heller før enn siden

Nå, 30-40 timer senere, har begeistringen lagt seg en smule. Jeg innser at jeg har enormt mye igjen å se av den gedigne spillverdenen Tyria, og jeg har ennå til gode å se spillet fra perspektivet til en erfaren nivå 80-spiller. Kritikere som mener konklusjonen min spriker for mye fra gjennomsnittet kan, rettmessig som sådan, påpeke at det er urettferdig å felle en total dom over et produkt man fremdeles har til gode å se alt av.

Og jeg er enig. Vi kunne godt ventet til neste sommer med å slippe anmeldelsen, med grundige analyser og separate vurderinger av dungeons, PvP-kart og balansering. Men da hadde også anmeldelsen vært blottet for relevans. Så i stedet får våre lesere en dom over de første 30-40 timene i Guild Wars 2, som utgjør omtrent fire ganger lengden av et gjennomsnittlig enspillerspill.

Mesterlige Tyria

Men tilbake til min lattermilde fascinasjon for Guild Wars 2-verdenen Tyria. For FOR en grafikk ArenaNet har skapt. Med alle innstillinger presset til full pupp, ljomer PC-en min som en jetmotor, men det er verdt det. Man kan formelig føle fukten i lufta i sumpområdene, kruttrøyken svir nesten i nesa rundt de sønderskutte ruinene på slagmarken og det er hakket før jeg begynner å utligne mens jeg dykker på havets dyp.

Og de mangfoldige omgivelsene er komplettert med et dyreliv og en fauna som ikke bare kler dem perfekt, men som både overrasker og innbyr til utforskning på et nivå jeg aldri før har sett i et nettrollespill. Hva ligger bak neste knaus? På andre siden av elva? I den skumle grotten ved stranden? Jeg tar meg selv i å jage nysgjerrigheten min like mye som erfaringspoeng. Mesterlig.

Og derfor er det bra at man faktisk håver inn en grei slump med erfaringspoeng nettopp ved å utforske. Eller produsere utstyr og gjenstander. Eller drive med såkalt World vs. World vs. World (WvWvW). Du bestemmer selv hvordan du skal komme deg til nivå 80.

Kjedelige oppdrag

Jeg er imidlertid en noe tradisjonell spiller. Jeg liker å overlate til utvikleren å legge en underholdende løype gjennom det de selv anser for å være de mest imponerende områdene i verdenen de har skapt. Å binde sammen områdene med en kontekst, som i tillegg gir dem en identitet utover de åpenbare visuelle kvalitetene. Akkurat her skuffer ArenaNet stort.

Det største skjellsordet i nettrollespillverdenen er grind quests – meningsløst repeterende oppgaver, som tilsynelatende kun eksisterer for å forlenge spilletiden. “Drep 20 villsvin”. “Samle inn 50 planter”. Gjesp.

I Guild Wars 2 er så å si alle oppdrag slik. Man får oppgitt et meter på toppen av skjermen, som skal fylles ved å enten klikke på bestemte gjenstander i nærliggende terreng, eller drepe fiender i området. Når oppdraget er fullført, får man et brev i posten med en tekst ingen leser, sammen med et passende pengebeløp i premie. Ingen kontinuitet, ingen rød tråd. Bare separate enkeltoppdrag.

Slik fortoner også såkalte Dynamic Quests seg, men her kan alle i området være med og bidra. De som husker Warhammer Online: Age of Reckoning, husker nok Public Quests. Samme greia, bare mer polert. 

Oppstykket historie

Hvis man vil ha variasjon i oppdragene, må man ty til hovedhistorien. Denne fremstår som uhyre platt og generisk, men oppdragene er i det minste morsomme. Problemet er at man, på tross av enorm frihet for øvrig, ikke kan velge å spille kun historie opp til nivå 80.

Hver gang man har gjort et historieoppdrag eller to, settes nivåkravet til neste opp noen hakk, og man må saumfare området etter kjedelige standardoppdrag for å bli kraftig nok til å fortsette. Gjesp.

PvP-vennlig

Kampsystemet er en blandet affære. Med et sterkt fokus på PvP-taktikk, er det kontrollerende ferdigheter, ikke skadeuttelling og defensive kvaliteter, som er utslagsgivende i Guild Wars 2. Nærkamp er stort sett en dårlig ide, uansett hvor kraftig rustning man har, og det gjelder å konstant holde seg i bevegelse, og sørge for at man har en viss avstand til fienden mens man venter på at kremangrepene skal bli klare til bruk igjen.

At man har helt forskjellige sett med angrep avhengig av hvilke våpen man har utstyrt seg med, er imidlertid en ypperlig ide. Og med to sett med våpen som kan byttes på under kampene, har man potensielt enorme muligheter til å tilpasse angrep etter spillestil. Og det er som skapt for PvP.

Det finnes to varianter av PvP, og der jeg synes WvWvW er dørgende kjedelig – alt man gjør er å løpe rundt i flokk og angripe hverandres bygninger, og de som mobiliserer den største horden vinner stort sett – er modusen hvor man spiller i mindre lag betraktelig morsommere. Her får man virkelig utfordret oppsettet sitt, og det tar ikke lang tid før man blir hekta. Én omgang til…

Nye takter

Det er tydelig at ArenaNet vil ta nettrollspillsjangeren til nye høyder med  Guild Wars 2, og de gjør så godt de kan med å legge gamle dogmer bak seg. Ser du en trestamme som kan hugges ned, trenger du ikke bekymre deg for at noen skal komme deg i forkjøpet – alle får. Det samme gjelder loot. Veldig raust, men samtidig forsvinner litt av konkurranseaspektet ved materialsanking.

Samtidig er de aller fleste elementene i spillet bare oppgraderinger av gamle ideer, og jeg frykter at det ikke tar lange tiden før et nytt og faktisk revolusjonerende rollespill, som virkelig tar et oppgjør med sjangerens rigide oppsett, dukker opp og gjør Guild Wars 2 til et spill for de konservative.

For tydelig spillsystem

Slik Guild Wars 2 fremstår i dag, er det likevel det friskeste bidraget på markedet, og nye vrier, selv om jeg ikke personlig er så fan av alle sammen, venter rundt hvert bidige hjørne. Men jeg savner stort en grunn til å befinne meg i Tyria de neste hundrevis av timene man normalt tilbringer i nettrollespill.

All frihet til selv å velge veien til nivå 80 til tross, den oppstykkede historiedelen gjør, med sine stadige krav til nivåklatring, at alt imellom føles som slit og pliktløp. Og det gjør meg til stadighet smertelig klar over det rigide spillsystemet som i utgangspunktet burde befinne seg godt bortgjemt i kulissene. Det blir som å dra i en fornøyelsespark, og blir tvunget til å kjøre karusell en haug med ganger for hver tur i berg-og-dalbanene.

Godt utgangspunkt

Slik jeg ser det, har ArenaNet bygget en fantastisk grunnmur, og det trengs bare en målrettet tilleggspakke til for å forvandle byggeplassen til et praktfullt byggverk. Et byggverk jeg lett kan se for meg krones med terningens høyeste valør en gang i fremtiden. Men akkurat det er opp til ArenaNet.

Hvis du finner deg i repetitive oppgaver, og ønsker å heller skape din egen historie ved å utforske den fabelaktige fantasiverdenen, kan du lett flytte karakteren opp et hakk. Det samme gjelder om du synes PvP er viktigere enn historie. Da har du en temmelig gjennomført spillopplevelse foran deg, og en unik mulighet til å tilpasse deg til spillestilen din.

Det koker altså ned til prioriteringer, men om man skal bedømme spillet for summen av komponentene, er det vanskelig å ende med noe annet enn “ganske bra”. Slik det står nå er det ikke revolusjonen ArenaNet hadde lovet på forhånd, i hvert fall ikke over hele linja, men det er ingen tvil om at de har noe veldig, veldig bra på gang. Og jeg gleder meg til å se fortsettelsen.

Guild Wars 2 er utviklet av ArenaNet og utgis av NCSoft for PC. Spillet er allerede ute, og krever ingen månedsavgift for å spille.