Er det et spill? Er det en film? Spiller det noen rolle?

Erica er en interaktiv thriller, hvor hele spillet består av FMV-scener (full motion video). Ikke så ulikt det Black Mirror: Bandersnatch gjorde, bare med hakket mer interaktivitet (og dårligere skuespill).

Det er mye som skal åpnes i Erica.

Slik ser mobilen ut når du spiller.

Mye av interaksjonene er banale, tenk David Cage-spill (bare med bedre skuespill), hvor det går ut på å åpne pakker, bla i ei platesamling eller leike med en zippolighter. Og som i Cages sine spill blir det fort kjedelig. 

Alt styres via mobilen og for å kunne det må du laste ned en egen app. Noe som fungerer veldig godt. Du kan også bruke touchpadden på kontrolleren, men det anbefaler jeg ikke. Fordi det er klønete. Å kunne styre spillet via mobilen er dessuten en god måte å gjøre det mer lavterskel på. 

Mer interessant er imidlertid de valgene du gjør som former historien. Du følger Erica. Som ung jente opplevde hun at faren ble brutalt myrdet. Nå som voksen blir hun tilsendt ei pakke som tvinger henne til å tenke på fortiden og undersøke familiens hemmeligheter. 

Hva du velger å si spiller ofte inn på historien.

Historien grener ut i flere retninger, basert på hva du velger i gitte situasjoner. Dette kan være dialogscener; velger du å fortelle politimannen alt du veit eller holder du tilbake. Det kan også være mer konkrete veivalg; tar du telefonen eller følger du særingene med dyremasker som nettopp gikk forbi? 

Som sagt er dette en interaktiv historie, så det er ingen oppgaveløsing her. Og ingen valg er direkte feil. 

Ut i fra det jeg har sett i løpet av et par gjennomkjøringer så kan du få vidt forskjellige historier basert på valgene du tar. Så det fungerer godt. Erica er heller ikke særlig langt, en gjennomspilling tar 2-3 timer, så det krever ikke så mye av deg. 

Awkward…

Skuespillet er midt på treet. Det er ikke høykvalitet, men det holder høyere kvalitet enn man vanligvis ser i FMV-spill. Manus og regi er godt nok til å holde deg interessert. Problemet er at det aldri blir særlig spennende eller skummelt. Noe av grunnen er at du flere ganger får svarene uten at noen har stilt spørsmål. 

Derfor savner jeg litt humor. Manuset og spillet tar seg selv altfor høytidelig. Ta Contradiction for eksempel, som er et langt bedre spill, og det er ikke fordi det er bedre skuespill eller manus. Snarere tvert imot, men de har det gøy med hvor teit det er. Det hjelper også at spillet har en langt mer engasjerende mekanikk. 

Du får beskjed på skjermen når du skal gjøre noe.

Bunnlinja er at Erica funker. Det er aldri kjedelig og valgene dine spiller såpass inn på historien at det føles at du ikke bare ser en film. Det gjør at det blir verdt å spille gjennom mer enn en gang. På andre gjennomspilling så jeg imidlertid at visse valg gjør at historien sklir ut fra rammene og gir mindre mening. 

Stort pluss for musikken Austin Wintory, som er en av høydepunktene.

Med “spill” som Erica og “filmer” som Bandersnatch er man i ferd med å viske ut skillelinjene mellom de forskjellige mediene. Så får vi se hvem som får mest nytte ut av det.