Så er valget i Norge over for denne gang. Enten om du gråter, feirer eller rett og slett ikke bryr deg om politikk, er det ofte morsomt å sjekke om man faktisk har det som trengs for å bli en statsleder. Det er dessverre ikke et stort marked for slike spill, og de virkelige perlene er som oftest år i mellom. Men når de kommer gjør de virkelig et inntrykk på spillmarkedet.

Det som kjennetegner et slikt spill er som oftest mange detaljer og lang læringstid for å forstå de mange mulighetene man har. Dette fører til at slike spill som oftest frastøter seg mange personer som leter etter action og spenning fra første stund. Denne listen består av en blanding mellom nye, relativt kjente, strategispill og gamle klassikere som har ofte fått en kultstatus blant den litt eldre garde av spillere. Disse spillene har det til felles at de lar deg styre nasjoner i en mye detaljrikt og realistisk grad. Så uten noe mer innledning, her er … spill som lar deg får lov til å bli en hersker.

Masters of the World

De uavhengige utviklerene i Eversim har som spesialfelt å lage spill mer for utdanning en for underholdning, men har hatt en viss suksess med sin geo-politiske simulatorer. Den siste av dem Masters of the World har blitt en svært godt brukt læreverktøy for å lære personer om globale politiske situasjoner. Av samtlige spill på denne listen er nok denne den mest nøyaktige i henhold til virkelige hendelser. Du kan velge å styre et hvilket som helst land i nåtiden og styre det utifra virkelige vilkår. For eksempel så er det lettere å få gjenomslag ved å være et dikatur, men likevel kan du oppleve kuppforsøk når som helst.

Det er mange grunner til at man likevel ikke har opplevd den aller største suksessen med dette spillet. For det første er det skapt med hensikt å lære, og den realistiske oppbygningen har gjort at det ikke kanskje er skapt for mainstream salg. Det andre er at det er veldig komplisert. Det tar tid å gå inn å lære alle detaljer (som i virkeligheten) men for politiske interesserte er dette et meget godt spill å prøve seg på. Master of the World er tredje kapittel i en serie, og går også under navnet Geo-political simulator 3.

Republic: The Revolution

Noen vil kanskje huske hypen dette spillet hadde rundt tiden da GTA 3 kom ut. Med Eidos som utgivere hadde nystiftede Elixir Studios store forventninger med denne politiske simulatoren. Da de første bildene kom ut var det ikke mindre enn revolusjonerende. Sim city overblikk med mulighet for å zoome in i meget god 3d grafikk på bakkeplan overbeviste de fleste. Historien går ut på Novistrana styres eneveldig av en diktator, så du som borger begynner å starte en moststandsbevegelse, hvordan du overstyrter denne diktatoren er opp til deg. Likevel er det ikke rosenrødt. Det er andre politiske partier med lignende ambisjoner og et undertrykkende hemmelig politi som vil stikke kjepper i hjulene for deg.

Spillet kom ut, og ble fort glemt igjen. Noe av grunnen til dette var at mange ble skuffet over det svært grovkornede spillsystemet som var vanskelig å forstå seg på. Man måtte være tålmodig for å klare å utnytte spillmekanismen sitt potensiale, og det faktum at det ble utgitt samtidig med GTA 3 gjorde at det forsvant fort i glemmeboken. Elixir Studios gikk også konkurs ikke lenge etter. Senere har det kommet fram fra skaperene at de faktisk ble redde for hypen som ble skapt under utviklingen. Den opprinnelige spillestilen ble simplifisert for å tiltrekke seg flest mulige spillere kort tid før utgivelsen.

Rise of Nations (Thrones and Patriots)

Denne perlen fra 2004 var det første bidraget fra selskapet Big Huge Games. Hvis det navnet høres kjent ut er det fordi dette selskapet, sammen 38 studios, skapte det notoriske Kingdoms of Amalur. Et spill som gjorde begge selskapene konkurs. Likevel står Rise of Nations og utgivelsespakken som en av de mest vellykkede hybridspillene mellom å være en politisk simulator og et strategispill. Det minnet mange om Empire Earth serien, men inneholdt også Risk scenarioer hvor man måtte bruke diplomati og strategi for å vinne spillet. En av scenarioene består også av å vinne den kalde krigen, enten av å kunne være økonomisk overlegen fienden eller rett og slett å være mektige millitært. Selv om det overhodet ikke har så mange politiske aspekter som andre spill på denne listen fortjener den en plass på listen på grunn av sin unikhet.

Europa Universalis III

Når det gjelder globale simulatorer er det nesten umulig å komme seg unna svenskene i Paradox. Likevel valgte jeg å begrense det til et spill på denne listen, og jeg valgte opp med spillet jeg har brukt svimlende 500! timer på siden 2008. Det er rett og slett vanskelig å ikke ta med dette spillet når det kommer til å politiske spill. Paradox er kjent for sin nøyaktighet når det gjelder historiske elementer og med utvidelsene kan man spille hvilket som helst land i verden fra hvilket som helst tidspunkt fra 1399 til 1821. (Medregnet utvidelsespakkene.) Spillet lar deg styre den valgte nasjonen i hvilket som helst scenario. Blant annet kan du velge om hvilken retning du vil ta kongeriket Norge i 1399. Skal du erobre de nordlige ubesatte provinsene og samtidig gå inn i en union med Sverige? Eller skal du satse på en 100 års plan for å stifte Kongeriket Skandinavia? Med deg som konge og hovedstaden i Bergen selvsagt 🙂

Europa Universalis er en av de mest kjente og vellykkede strategispillene som finnes det ute. Oppfølgeren kom ut tidligere i år, og har høstet de samme kritiske applausene som forgjengeren har fått. Hvis du er interesert i historie, er alle Paradox sine titler gode til å gjenomgå en runde eller to, men Europa Universalis 3 er kanskje den største av dem.

Democracy 1/2

Som nevnt tidligere er det ofte de små uavhengige selskapene som lager de mer realistiske/nisje politiske spillene. Britiske Positech Games er en av dem som har klart å skape en god struktur på en realistisk politisk simulator. Spillet begynner med at du er nettopp blitt valgt til øverste leder i et valgfritt land, hvorav problemene står i kø. Du må hele tiden balansere å gjenomføre politiske beslutninger samtidig som du holder på dine kjernevelgere og gjør dine ministre fornøyd. I motsetning til andre spill så består hele spillet av ett enkelt brukerdesign og enkle parametere som endrer seg avhengig av hva du foretar deg. 

Democracy spillene har fått veldig god respons utifra å være fra et uavhengig, lite selskap og mottatt flere priser. Det amerikanske skoledepartementet og britiske skoler har brukt spillet til opplæring. En oppfølger er ventet til slutten av 2013.

Honorable mention.

Balance of Power (1985)

Året var 1985, og den kalde krigen begynte såvidt å kjøle seg ned. Den amerikanske spilldesigneren Chris Crawford setter seg ned og begynner å lage Balance of Power. Inspirert av det to år eldre Geopolitique skaper han et spill som utelukkende baserer seg på å opprettholde verdensbalansen i et politisk sjakkspill. Du tar rollen som enten Generalsekræteren i Sovjet eller Presidenten i USA og må sørge for at verden ikke forsvinner i en atomsoppsky, noe som kan vise seg å være vanskeligere sagt enn gjort. Spillet ble en overraskende hit og mange anmeldere roste spillets intensitet og kompleksitet, selv med et enkelt grafisk grunnlag. Balance of Power ga også grunnlaget for hvordan andre spill startet sin utforming når det gjaldt hvordan håndtere strategisk spill og design.