Av og til er E3 mer show enn messe. Av og til skinner det gjennom at de som er her har kommet i form av å være fans av spill, og ikke journalister, forhandlere, distributører eller spillutviklere på jobb. Idet mørket senker seg i den bittelille kinosalen, og «Gears of War 3»-logoen dukker opp på skjermen, høres hoiing og roping og applaus, etterfulgt av “HELL YEAH!” fra de fremmøtte. E3 i et nøtteskall.

Desperat Marcus

Og det er ingen tvil om at det er «Gears of War» vi ser på skjermen foran oss. Grått og blekt, sinte muskelmenn, digre våpen, stygge monstre. Krigen mot Locust har blitt desperat. Ressurser har blitt brukt opp. Begge sider har lidd store tap. Begge sider er slitne.

– Menneskeheten trenger alle våpen de kan få tak i, det er manko på alt. Alt er i ruiner og ødelagt, det er desperate tider, forklarer Epic-mannen ved siden av skjermen.

Vi ser Marcus Fenix sammen med noen andre soldater som kjemper mot Locust-hæren. Det skytes og ropes overalt. Marcus tar dekning bak en lav mur, med to fiender på andre siden. Plutselig hopper han opp på muren og sparker den ene fienden. En ny angrepsmåte. Marcus griper den andre fienden og bruker han som skjold, før han fester en piggranat på skulderen hans og sparker Locust-soldaten bortover mot en gjeng fiender. To-tre snublende skritt, så boom! Tre fiender i lufta.

Det er tydelig at Epic har tatt den grunnleggende spillmotoren og lekt seg litt. Senket skuldrene. Det virker som de har innsett at den über-macho Marcus Fenix er så blodharry at det ikke lenger er noen vits i å holde igjen i det hele tatt.

Noe vi får ettertrykkelig demonstrert når han fester bajonett på rifla si og tar løpefart mot en fiendesoldat som blir gjennomboret og løftet opp i været. Kampen på skjermen ser ekstremt harry ut, og det kler spillet godt. Det er fortsatt de tunge massive soldatene vi har blitt kjent med i de to foregående spillene, men enda mer actionfylt og hakket mer kreativt i kampene. Det ser rett og slett mer moro ut, selv om settingen skal være mer dramatisk, desperat og tyngre enn før.

Samarbeid

– I «Gears of War 3» kan man spille gjennom hele kampanjen med tre andre spillere i samarbeidsmodus. Ikke bare her og der, men alt sammen. Fra start til slutt, forklarer Epic-mannen foran skjermen, akkompagnert av klapping og et par ekstra “HELL YEAH!” fra salen.

Samarbeidsmodus er alltid gøy, men det slår meg at dette må jo begrense mulighetene til å lage en dramatisk historie? Hvis historien skal ta høyde for at man alltid er fire personer forsvinner jo mange dramatiske muligheter som å bli tatt til fange eller etterlatt isolert og alene. Og da jeg senere på messa møter spillets produsent Cliff Bleszinski spør jeg om ikke samarbeidsmodusen begrenser historien?

– Jeg skjønner hva du mener, går vi glipp av muligheten til å ha en dramatisk sekvens der du blir dratt gjennom gjørma av fiendesoldatene og slikt, ja. Nei, jeg føler ikke at vi har ofret noe for å få med en samarbeidsmodus for fire spillere. Det er jo såklart enkelte muligheter som forsvinner, men vi har andre dramatiske øyeblikk som kompenserer for dette, sier Bleszinski.

Og det er dramatisk nok det vi ser på skjermen i hvert fall. Locust-soldatene har blitt bekjempet, og gjengen til Marcus løper oppover fjellsida, men blir plutselig overrasket av noen tentakler som spretter opp av bakken. De kalles Lambent, og er en ny fiende i «Gears of War»-universet. En slags pest som kan infisere Locust-soldatene. Gir de tentakler og gjør de enda eklere. Lambent-pesten blir et sentralt element i det nye spillet, og ser ut til å gi kampene det lille ekstra de trenger for å skille seg fra forgjengeren.

Online

En annen modus Epic har jobbet mye med er onlinebiten. Ikke bare finpussing av de tradisjonelle flerspillerkampene, men helt nye moduser. Vi får en prøvesmak på «Beast Mode» i dag, en artig modus som lar deg spille som Locust-monstre. Noen mennesker beskytter en base, og du skal beleire den som ulike monstre som du og vennene dine kontrollerer. Taktikk er påkrevd, da de ulike vesnene har helt forskjellige styrker og svakheter. Fra overdimensjonerte muskelmonstre som kan drepe med ett slag, til selvmordsglade edderkopplignende småkryp som må snike seg inn i fiendeleiren for å sprenge mennesker.

Tanken bak modusen er både frisk og morsom, og kaoset på skjermen er for det meste svært underholdende. De ulike fiendetypene krever helt andre taktikker og fremgangsmåter enn Marcus Fenix & Co., men det merkes at det ikke har blitt lagt like mye arbeid i animasjonene til monstrene som til de tradisjonelle figurene man styrer. Enkelte av de virker veldig stive og rigide i bevegelsene.

Utvide?

Det slår meg at «Gears of War»-universet begynner å bli ganske velutviklet. Omfattende. Full av historikk og referanser. Parallellene til «Halo»-spillene er ganske åpenbare, og disse har jo de siste årene ekspandert til et alternativt strategispill, animasjonsfilmer, og andre varianter. Er Cliff Bleszinski og Epic interessert i å gjøre det samme med «Gears of War»-spillene?

– Det er selvsagt interessant, men akkurat nå har vi rett og slett ikke tid og kapasitet til å ekspandere serien på denne måten. Vi har nok å gjøre, rett og slett, svarer Bleszinski.

Alt i alt ser «Gears of War 3» ut til å by på alt fansen ønsker seg. Like macho som alltid, og selv om det grunnleggende gameplayet er uforandret fra de to forgjengerne, er det krydret med nye angrep, nye våpen og nye taktikker. “HELL YEAH” ljomer det fra lokalet, idet en gigantisk Lambent-mutert stygging først forsøker å bølle seg gjennom en ståldør, før den i stedet tar et spensthopp opp på en mur og skriker til oss. Det er pompøst og harry. Akkurat slik vi liker «Gears of War». Hell yeah!

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Gears of War 3» utvikles av Epic Games og utgis av Microsoft. Spillet kommer eksklusivt på Xbox 360 15. april 2011.