Dead Space 3 er symptomatisk for nåtidens hyperkommersielle konsollspill. En kompromittert opplevelse der ulike interesser har dyttet utviklingen i forskjellige retninger. Heldigvis har Visceral Games sterke folk bak roret som sørger for at skuta, til tross for alle forsøk på mytteri, kommer trygt i havn. Bare så synd at reisen kunne vært så mye mer spennende og spektakulær om spillutviklerne hadde fått frie tøyler til å følge sine opprinnelige visjoner.

Lytte til alle

Det slår meg nemlig at Visceral Games har lyttet til alt og alle når de har laget Dead Space 3. De har lyttet til fansen av det første spillet som kritiserte oppfølgeren for å ha for lite vandring rundt i forlatte romskip. De har lyttet til de som vil ha en fortsettelse på forholdet mellom hovedpersonen Isaac Clarke og Ellie. Men aller mest har de hørt på trendanalytikere og andre overordnede i Electronic Arts som har dyttet spillet inn i nye og ukomfortable klær. Mikrotransaksjoner, dekningsbasert skyteaction og en malplassert samarbeidsdel.

For å starte med begynnelsen: Dead Space var et spektakulært skrekkspill satt til et digert forlatt romskip. Det var nytenkende, genuint skummelt og kompromissløst. Kontrollen var seig, kampsystemet var knøvlete. Ikke fordi utviklerne ikke visste hva de holdt på med, tvert i mot, det hele var nøye gjennomtenkt nettopp fordi skrekk og frykt handler om å miste kontrollen og om å kjempe for livet. Resident Evil sluttet å være skrekk så snart Capcom hørte på fansen og innførte et mindre rigid kontrollsystem, og slik har det og vært med Dead Space-serien.

Etter å ha overlevd Dead Space befinner vår venn Isaac Clarke seg i en storby der marerittet fortsetter med en kult som tilber de mystiske markerne vi oppdaget i det første spillet. Galskap og religionskritikk preget en mer actionpreget oppfølger. Mange savnet de forlatte romskipkorridorene og følelsen av å være ensom og forlatt i verdensrommet, men jeg synes toeren føltes som en naturlig videreføring av det første spillet.

Og nå er vi kommet til spill nummer tre. Her rakner hele samfunnet sammen, og Isaac og noen kompanjonger befinner seg plutselig ved en isplanet der en ekspedisjon omkom for to hundre år siden. Her kan galskapens opprinnelse spores og kanskje stoppes, og Isaac må ta del i en improvisert ekspedisjon for å komme til bunns i mysteriet.

Spill.no spiller Dead Space 3! Sjekk vår videogjennomgang av spillet her:

Iskalde grøss

Det begynner veldig bra. Vi er tilbake i ødelagte romskip, svever vektløse i verdensrommet fra vrak til vrak, utforsker og aktiverer motorer og maskiner, samler vrakdeler og våpendeler. Spillets første timer er spennende. Joda, vi har sluttet å skvette når monstrene dukker opp, de samme gamle skremmemetodene brukes på nytt og på nytt og vi har forlengst vendt oss til dem. Likevel er atmosfæren upåklagelig, spesielt i de frittsvevende sekvensene der vi flyr alene i verdensrommet og må samle lufttanker mens vi forsøker å komme oss til nok et forlatt vrak.

De første timene er Dead Space 3 på sitt aller beste i mystiske og ukjente omgivelser. Kampene er heseblesende og desperate. Til tross for at Isaac har lært å rulle og manøvrerer hakket mer smidig enn før (det skulle bare mangle at han ikke hadde lært seg et og annet etter alt han har vært gjennom) er kampene mot monstre like intense som de har vært tidligere. Jeg synes ikke tentakkelmonstrene og de muterte menneskene er så skumle lenger, men de er livsfarlige og jeg holder pusten idet jeg rygger vekk fra de mens jeg avfyrer skudd etter skudd.

Våpen er nå i stor grad hjemmelagde. Våpendeler og oppgraderinger finnes overalt, og helt nye våpen kan lages av oppskrifter eller via eksperimentering. Dette åpner for mange ulike spillestiler. Store våpen med svære skudd og bred spredning eller små og kompakte maskingevær – alt kan kombineres og lekes med. Menyene kunne vært litt lettere å manøvrere i på arbeidsbenken, men ellers hadde jeg mye moro med å finne opp nye måter å ta livet av fiendene på.

Artig er det og at vi jevnlig får små avbrekk fra utforsking og skyting. Isaac er fortsatt ingeniør, og maskiner må slås på og aktiveres via ulike små minispill. Ingen av disse hadde fungert som frittstående spill, men de passer inn og føles som en naturlig del av Dead Space 3.

Kompromisser

Etter noen timer i verdensrommet lander vi endelig på isplaneten og spillet tar en vending mot det verre. Soldater dukker opp, og Isaac må begynne å ta dekning, og Dead Space blir Gears of War.

Denne mangelen på fokus preger store deler av spillopplevelsen i resten av spillet. Der de to første spillene våget å kjøre sitt eget løp, føles Dead Space 3 mer som et utvannet kompromiss enn forgjengerne. Det har tilpasset seg de mest populære spillene i sjangeren, etteraper andres mekanikker og er åpenbart ute etter å fri til et enda bredere publikum.

Det er ikke bare det nye actionfokuset som utvanner opplevelsen. En malplassert samarbeidsmodus har blitt implementert. Som enhver skrekkforfatter kan fortelle deg er ensomhet nøkkelen til frykt. Det er derfor folk i skrekkfilm alltid skiller lag ved første anledning. Når man nå kan spille gjennom Isaacs eventyr med en kamerat har Visceral Games forsåvidt løst det smidig nok med egne mellomsekvenser og fint samspill mellom de to figurene, men det ødelegger samtidig atmosfæren, skrekkfølelsen og grunnfundamentet til spillet.

Electronic Arts har proklamert at alle spill de gir ut skal ha en onlinedel (og selvsagt et onlinepass som må kjøpes via nett dersom du kjøper spillet brukt), så det er sannsynlig å tro at denne modusen har blitt dyttet ned over ørene på utviklerne som har klart å gjøre det beste ut av det.

En annen smart forretningsmann i Electronic Arts har funnet ut at mikrotransaksjoner skal inn i spillet. Man kan kjøpe nye romdrakter, utstyr og små roboter som går rundt og høster inn ressurser man bruker til å bygge våpen. Mange har kritisert dette på forhånd, men igjen har Visceral gjort det beste utav det. Spillet føles ikke ubalansert, jeg føler aldri noe trang til å kjøpe noe ekstra, og det plager meg aldri å vite at jeg kan kjøpe meg frem til bedre våpen.

Poenget mitt er uansett at disse elementene føles forstyrrende, som unødvendige distraksjoner. Det føles som spillet kunne vært noe helt annet og mye bedre om utviklerne i ro og mak hadde kunnet forfølge sin egen visjon i stedet for å måtte tilpasse Dead Space 3 til markedskreftene.

Det taler dog til utviklernes fordel at spillet har blitt såpass bra som det er til tross for dette. Dead Space 3 er polert på alle områder, både grafikk og lyd er av ypperste klasse og det har en fenomenal atmosfære. Men det våger ikke å markere seg selv og sin egen identitet og ender i stedet som nok et lineært actionspill med høye produksjonsverdier i stedet for det unike og kompromissløse skrekkeventyret det opprinnelig var.

Se flere bilder fra Dead Space 3 på neste side!

Dead Space 3 er utviklet av Visceral Games og utgitt av Electronic Arts. Spillet lanseres på Playstation 3, Xbox 360 og PC 7. februar.