Captain Tsubasa konseptet stammer opprinnelig fra en manga fra tidlig 80-tall. Siden har det blitt gjort til utallige anime-serier og filmer. I 1988 dukka han for første gang opp i spillformat. Fire år senere kom en vestliggjort utgave ut i Europa og Nord-Amerika under navnet Tecmo Cup. Et spill jeg tidligere har skrevet om her på Spill.no. Spillet var den gang i stor grad et japansk rollespill i fotballdrakt. 

Du kan lese Kjell-Arne’s tilbakeblikk på Tecmo Cup her.

Siden den gang har jeg ikke rørt et Captain Tsubasa-spill før Rise of New Champions kom ut i høst. 

Superskudd er en viktig del av Captain Tsubasa

Det første som slår meg at det spilles mer som et tradisjonelt fotballspill, ispedd noen supertriks. For eksempel så har Tsubasa et såkalt “driving shot” som har en helt umulig ballbane og som kan skyte keepere inn i mål. 

I Captain Tsubasa: Rise of the New Champions kan du velge mellom to historiedeler: Episode Tsubasa og Episode New Hero. I Episode Tsubasa spiller du som tittelfiguren når han skal lede skolen sin til sitt tredje nasjonale skolemesterskap på rappen. Denne delen er skuffende tynn og fungerer mest som en opplæring. Du spiller seks kamper og er ferdig. Mitt håp var at, som i Tecmo Cup, du skulle samle sammen de beste motstanderne dine for å spille mot landslag i andre halvdel, men sånn var det ikke. Ja, du kan sette opp drømmelag utenfor historiedelen og spille med de, noe som kommer  veldig godt med, men jeg skulle ønske det også var en del av historien.

Nå skal det sies at historiedelen er tett knytta opp mot serien spillet er basert på. Så man kan nesten si at hovedfokuset ikke er siktet på selve kampene, men alt som utspiller seg i mellom dem. Hvis du liker anime-melodrama så er dette absolutt i din gate. Her er det så mange store følelser og dramatiske hendelser, krydra med overdrevne leksjoner om lagånd og kameratskap, at det rett og slett blir litt for mye for meg. Det gjør at jeg klikker meg gjennom mye av den tøysete dialogen for å komme til neste kamp.

Episode New Hero er en mer omfattende opplevelse. Her velger du ditt skolelag og spiller gjennom grunnserien. Selvfølgelig er det mye historie og dramatikk mellom kampene her også, men her kan du i det minste påvirke litt hva som skjer og hvordan spilleren din utvikler seg. Litt som karrieremodusen i FIFA-spillene. Her er også rollepsill-elementene mer framtredende gjennom at du lærer nye triks gjennom å kultivere vennskap. Systemene er ikke Persona-level dype, men nok til at det er ålreit å bruke tid på. 

Fotballen som spilles er arkadepreget.

Når det kommer til selve gjennomføringen av fotballkampene kan man heller ikke her snakke om noen stor dybde. Mekanikkene er enkle og det blir som en arkade-versjon av de fotballspillene vi kjenner best. Det gjør at det rett og slett blir litt kjedelig i lengden.

Det som er litt spennende er at man ved gitte situasjoner låser opp en forhåndsprogrammert sekvens, som får konsekvenser på et eller annet vis. Et eksempel kan være at en spiller låser opp et superskudd han ellers ikke ville ha gjort. Problemet er at noen av disse sekvensene er så tydelig forhåndsbestemt at de ikke gir noen mening i kontekst av kampen.

Jeg liker spillets lyddesign godt. Musikken står godt til stemning og stemmeskuespillet (alt på japansk) er akkurat så over toppen som man kan forvente. Dessverre virker det som oversetterne ikke alltid har et like godt grep om verken engelsk som språk eller fotball som sport.

I onlinedelen kan du bygge ditt eget superlag.

En onlinedel er med på å øke spillets holdbarhet ytterligere, men når kampene er såpass kjedelige som de er, hjalp det lite å spille mot andre mennesker. Når det er sagt så er det en velfungerende onlinedel som sikkert mange vil ha glede av. Spesielt dette med at du kan bygge drømmelag er et godt salgsargument. 

Captain Tsubasa: Rise of New Champions er ikke et spesielt godt fotballspill, men for fans av anime, og denne serien spesielt, er dette absolutt noe som er verdt å prøve. Historiedelene er i stor grad en interaktiv anime. Bare ikke forvent den helt store holdbarheten. Dette føles til tider som et minispill i et Final Fantasy-spill. Personlig tror jeg heller jeg går tilbake til Tecmo Cup igjen.