Red Dead-serien anses av mange som et kunstverk. Gjennom sinnssyk historiefortelling, utrolige cinematiske øyeblikk og dype karakterer, blir vi fortalt om nyansene ved det fredløse liv. Ved å ta av den rosa-fargede linsen av cowboy-fantasien vi fikk servert av Old Westerns, introduserer spillene en helt ny tankerekke av perspektiver. Til tross for at Red Dead høres ut som hele pakka, gjenstår det et mørkt og mangelfullt hull i bunnen av det hele. Gjennom hele den detaljerte opplevelsen, kjente jeg på et tungt savn i brystet. Det fantes ikke et snev av det viktigste og, tør jeg si, mest nervepirrende elementet i denne tidsepoken; Jordbruk.

«Farming Sim» har blitt et populært begrep, og går igjen i flere titler på tvers av plattformer. Alt fra Hay Day, til Stardew Valley, til aptly named Farming Simulator, underholder fantasien om å vende tilbake til det enkle liv. Starte et småbruk, dyrke jorden, kjøre traktor og oppdra gårdsdyr. Cozy Farming Sims er ikke et lite utnyttet marked. Likevel har Castle Pixel utviklet sin motstander i denne tøffe konkurransen, i form av Cattle Country.

Cattle Country følger den samme basis-oppskriften som flere av sine jevnaldrende. Du får utdelt en gård på utkanten av en liten bygd full av skrot og overgrodd natur. Ditt oppdrag er å ta tunge drag av den friske luften, stikke hakken i jorda og dyrke til hendene dine er ømme. Parallelt med dette, oppfordres det til å utforske bygda, bli kjent med naboer og potensielt avdekke noen mysterier underveis. For å skille seg ut fra massene, har Castle Pixel påkledd tittelen sin i chaps, cowboyhatt og stukket et strå i munnviken. 

Det er faktisk ganske underholdende hvor heftig alle karakterene lener seg inn i rollen sin, og hvordan alle bygningene faller nærmest stereotypisk under tematiseringen. Jeg må innrømme at jeg humret hver gang jeg kom i kontakt med noen. Det hele virket som en stor LARPing-festival. Landsbyen er fylt med varierende karakterer som alle falt hodet først inn i ville vesten-garderoben og «Howdy»-er stolt hver morgen. I passende stil har bygda så klart en saloon, sheriffer og cowboystøvler så langt øye kan se. 

Gameplay

Gameloopen er veldig lite varierende fra dag til dag. Farming Simulators er sjelden noe du skal sitte på kanten av stolen for å spille. Formelen går simpelthen ut på å lage seg en kopp te, lene seg tilbake og nyte det langsomme tempoet. Men det er nettopp dette som er sjarmen. En nesten meditativ grinding-loop hvor man sakte bygger opp en større base, mer utstyr og sterkere rutiner. Du våkner opp, vanner avlinger, hilser på naboer og utfører dagens gjøremål.

Beboerne forholder seg til en rutine om dagen, og de befinner seg på ulike steder av kartet ved ulike tider. Et problem som oppstår her, er at selv om spillet gir deg tilgang til et kart med oversikt over alle bygningen i landsbyen, er verken husene markert med hvem som bor der og beboernes plassering er ikke oppdatert på kartet. Så hver dag må du febrilsk løpe rundt for å finne den du vil snakke med, eller memorisere hvem som eier hvilket hus. Og med 20+ beboere, er ikke dette en enkel jobb. 

Konkluderende tanker

Det er vanskelig å si for mye om spillet uten å gå i sirkel. Har du spilt én Farming Sim, kan det ofte føles som du har spilt de fleste. Jeg har vært gjennom mange slike langsomme titler, mye fordi jeg har en kjærlighet for den slakke oppoverbakken. Selv om det fort kan bli monotont på starten, har man plutselig automatisert mye av gården og ting går raskere. Derimot, når man har spilt så mange, begynner de å ligne litt for mye på hverandre. Etter hvert merker jeg at jeg trenger noe nytt og innovativt for å holde motivasjonen i gang. 

Det var dette jeg håpet Cattle Country kunne fremkalle. Farming Sim in the wild! Derimot, fremstod alle attributtene ekstremt overfladiske. Idet jeg åpnet spillet første gang, kunne jeg ikke unngå å sammenligne det med en allerede eksisterende tittel. Mekanikken, menyene, selv det visuelle designet er sterkt inspirert av Stardew Valley – sjangerens mest etablerte tittel. Det er frustrerende å vitne at en produksjon nesten direkte resirkulerer materialet fra en fungerende formel, og bytter ut noen få visuelle aspekter slik at plagiatet ikke er like åpenbart. Hvis du som utvikler skal konkurrere i et stappfullt marked, trenger jeg at du introduserer et friskt konsept.

Jeg kan ha forståelse for at det er utfordrende å implementere innovativitet i et så grunnlagt fundament. Når spiller-basen har blitt så definert, er det nok vanskelig å produsere noe som er fullstendig skuddsikkert fra å sammenlignes med andre. Likevel, ser jeg så utrolig mange titler som klarer å stå sterkt i en overflod av kreative oppfinnelser. Echoes of the Plum Grove, en farming sim satt i 1700-tallet, hvor valgene dine påvirker historien. Wanderstop, en te-brygge-simulator med jordbruks-elementer, der du følger den introspektive reisen hovedpersonen drar på mens hun blir kjent med kunder og magiske te-oppskrifter. One Hour One Life, som utfordrer deg til å utrette så mye som mulig med et begrenset livsløp på en time av gangen, i samarbeid med flere spillere online. 

Cattle Country er derfor desidert en tittel jeg IKKE vil anbefale. Det er verken unikt eller utfordrende; Hvorpå jeg da spør meg selv, hva er poenget? Når det fins titler der ute som gjør Farming Sim-sjangeren på en ny, forfriskende og underholdende måte, ikke bruk pengene på dette.