Enkelte spill er lagt opp til at du skal feile. Det er ofte slik Citizen Sleeper 2 føles. Når det er sagt er det ikke noe krise å feile. Det gir bare en ny retning i historien.

For å ha det sagt så har jeg ikke spilt det første Citizen Sleeper, men etter det jeg forstår er oppfølgeren mye av det samme, bare mer av alt. Til tross for min mangel på kunnskap var det relativt lett å komme inn historien. Spillet gjør en god jobb med å forklare deg omstendighetene og verdenen du befinner deg i.

Hukommelsestap

Citizen Sleeper 2 starter med en kraftig klisje; du våkner med hukommelsestap. En som heter Serafin, som åpenbart kjenner deg, forteller at dere må komme dere vekk. Herfra starter en katt og mus-lek hvor du er musa. Hovedplottet er å holde avstand til «eieren» din, som jakter deg.

Du er nemlig en Sleeper. Det betyr at du er en androide bygget med en kombinasjon av maskindeler og menneskekjøtt. Din bevissthet er imidlertid overført fra et menneske. Som Sleeper er forventningen at du skal settes i arbeid for å betale tilbake noe du skylder, men du klarer på et eller annet vis å komme deg unna.

I god sci-fi-ånd stilles det herfra en rekke filosofiske og eksistensielle spørsmål rundt det å være menneske, hvordan maskiner med bevissthet skal behandles, kan man eie noen og hva bestemmer egentlig hvem og hva du er? Dette er kjent stoff, men Citizen Sleeper gjør en god jobb med å stille kjente spørsmål på en måte som gjør at det ikke bare blir gammelt oppgulp.

For å holde flukten ved like må du holde deg og Serafin i live. For å gjøre dette trenger du ressurser. For å få ressurser må du utføre jobber. Både små og store. Det er spillmekanikkene og terningene kommer inn i bildet.

Tjen penger – skaff ressurser

Du får tidlig tilgang til et stjernekart som gjør at du kan dra rundt til ulike romstasjoner. Å holde seg i bevegelse er viktig for å ikke bli tatt. På disse romstasjonene kan du plukke opp småjobber for å tjene penger, gjøre tjenester i bytte mot ressurser, få nyttige opplysninger eller verve ekstra mannskap.

For hver dag syklus/dag du starter på får du i utgangspunktet fem terninger. Er du heldig er terningsverdiene høye og det blir relativt enkelt og suksessfullt utføre det du trenger rundt om på romstasjonen. Med de lave verdiene kan du enten ta sjansen på flaksen er på din side, med de negative konsekvensene det har hvis du ikke har det, eller starte en ny syklus med friske terningkast. Terningkastene kan også justeres med modifikatorer, som for eksempel hvilken klasse du har valgt.

I tillegg kan du ta på deg større jobber. Da må du som regel dra et annet sted, for eksempel til et skipsvrak, og hente ut noe derfra. Disse oppdragene krever langt mer, men vil samtidig være svært godt betalt.

Som et brettspill

Citizen Sleeper 2: Starward Vector spilles på mange måter som et brettspill. Du flytter rundt til gitte punkter på et brett, kaster terninger, har ressurser som må forvaltes og oppgraderingstrær hvor du kan putte inn poeng. Dette er for så vidt smarte spillmekanikker som lenge fungerer godt, men som blir litt tynnslitte i tredje akt av spillet.

På den ene siden er Citizen Sleeper 2 et brettspill, men på den andre siden er det en interaktiv tegneserie. Det du skal vite er at historien er svært godt skrevet. Og det må den være så mye tekst du skal komme deg gjennom her. Jeg liker å lese gode sci-fi-historier, men tok meg sjøl i å trykke meg gjennom litt for fort enkelte ganger, for å komme til valgene. Fordi det blir litt for mye.

Et element jeg ennå ikke har snakket om er ressursforvaltning. Penger har jeg vært innom. I tillegg har du forsyninger som er viktig, spesielt når du skal ut på oppdrag. Har du ikke nok forsyninger til å mate mannskapet (og deg sjøl) begynner stresset å sette inn. Du har statuslinjer på sult, søvn og stress. Og får du for mye av det siste begynner du å miste terninger, som igjen gjør det vanskeligere å utføre oppdrag og dermed gjør det vanskeligere å få på plass viktige ressurser. Du kan reparere terninger, men det koster en annen type ressurs og kan igjen gi terninger som glitcher.

Tabber og konsekvenser

Tidlig i spillet gjorde jeg en stor tabbe med å ta med meg for lite forsyninger på et oppdrag, gjorde at det gikk lukt til helvete. Det påvirket resten av gjennomspillingen. Og selv om jeg aldri helt klarte å hente meg inn igjen, så fikk jeg fullført historien. Sannsynligvis på en helt annen måte enn hvis jeg hadde utført flere av hendelsene og oppdragene på en bedre måte.

For valgene du gjør og dine suksesser og feil underveis har innvirkning på historien. Kombiner det med hvilke klasser du velger så har Citizen Sleeper 2 relativ stor gjenspillbarhetsverdi. Problemet for min del er at spillet er litt for langt og gameplay loopen litt for lite engasjerende til at jeg orker å gi meg i kast med det.

Citizen Sleeper 2: Starward Vector er ikke min type spill, men det er lett å se kvalitetene som ligger her. Spesielt den imponerende skrevne teksten som presenteres. Hvis du likte det første kan jeg vanskelig forstå at du ikke liker oppfølgeren. Hvis du ikke har spilt dette før så vær klar over at det er ekstremt mye tekst å komme seg gjennom.