Kald morgen

Det er svak bris i luften idet jeg går ut av leiligheten svært tidlig en tirsdag morgen. Så tidlig at det faktisk kan betegnes som natt av mange. Klokken har passert fire om kvelden og jeg er på vei til Kastrup flyplass. Destinasjonen er München, hvor Respawn skal vise frem sin nye online-satsning, og fire timer og et flybytte senere er jeg endelig på plass i et mørkt undergrunnslokale et sted i München, hvor spillinteresserte fra hele Europa har samlet seg. Det er ikke mindre glamour enn at det går en elv gjennom lokalet, og kelnere går forbi for å servere oss drikke og mat. De lilla neonlysene lyser opp det mørke undergrunnslokalet idet jeg sammen med mine nordiske kollegaer går inn i rommet.

Ikke spart på noe

Det første som møter meg er et gigantisk neonskilt hvor ordet Titanfall lyser mot meg. Det er ikke blitt spart på pengene når storsatsingen skal vises frem. Rommet er delt i to, med pc-maskiner på venstre side og en Xbox One-konsoll på høyre side. Jeg som et rasjonelt og logisk individ velger selvfølgelig Xbox One som maskin å spille på. Før jeg begynner med selve spillingen benytter jeg tiden med å snakke med sjefdesigner for Respawn, Joel Emslie om Titanfall. I bakgrunnen ruver en samleutgave av en av de såkalte titanene.

Han er beskjeden når vi spør han om historien i spillet, men lover oss en helhetlig historie i spillet. I stedet fokuserer han på de mange timene som er brukt på å gi detaljer til titanene i spillet. Bare det å gi dem et realistisk utseende, bygget opp av moderne hydraulikk og teknologi, ble det brukt flere uker på.

Disse stålmaskinene kommer i tre kategorier. Du har Atlas som er den raske utgaven, skapt for å skyte å gjemme seg bak bygninger. Ogre, som man skjønner utefra navnet er tanksen i spillet, og har best forsvar og skyte evne. Likevel er den treig og lett mottakelig fra angrep bakfra. Den tredje klassen, Stryder, er en blanding av disse to, skapt for å balansere spillet og skape usikkerhet om motstanderen. Emslie påpeker at å ha kun tre klasser med, gjorde det mye lettere å skape et gameplay og områder som kunne balanseres til de forskjellige titanens egenskaper. Blandet med de forskjellige klassene man kan ha som soldat, vil skape en balanse som man ikke tidligere har sett i slike spill. Det er i hvert fall påstanden.

Kjent scenario

Titanfall tar plass i fremtiden på en planet som er preget av krig. Det vil være to fraksjoner i spillet, enten leiesoldatene i Interstellar Manufacturing Corporation (IMC) eller den lokale militsen som kjemper for selvstendighet. Tror jeg, i hvert fall. De 15 omgangene jeg spiller inneholder veldig lite informasjon om historien i spillet, om man ser bort fra de få linjene som kommer opp mens man venter på å begynne. Det er hovedpersoner i dette spillet og det er en historie man må gjennom, noe jeg ikke så mye til under prøvespillingen, men også det forsikret Emslie oss om at ville bli godt integrert inn i kampene.

På spørsmålet om hvordan de så for seg Titanfall som en serie, var det nølende stillhet. Det er tydelig at Respawn ikke vil gape over for mye, og heller se hvordan Titanfall blir mottatt. I stemmen registrerer jeg likevel en nølende optimisme, noe som er berettiget med tanke på hvordan spillet ble mottatt på E3 i fjor. Hele 60 forskjellige priser vant Titanfall i løpet av messen, og forventningene øker i takt med når lanseringen nærmer seg.

Så over til selve spillet. Etter en kort tale fra Emslie setter jeg meg ned. Jeg går gjennom spillets opplæringsdel på en halvtime, og ser at Respawn har brukt kontrollens knapper godt. Samtlige av funksjonene er tilgjengelige kun ved en knapp, og veldig enkle å lære. De to brettene vi har tilgjengelige er en forlatt bydel og et landlig område fullt av ruiner og bombede bygninger. Når du begynner spiller du som en vanlig soldat, før du etter hvert får mulighet til å tilkalle titanene. Etter to runder må jeg innrømme at det er mye morsommere å spille som soldat enn som titan. I tillegg til de menneskelige soldatene i en kamp, har du også maskinstyrte soldater. Disse var preget av en dårlig AI og hadde begrensende evner til både å sikte og skyte. Kort fortalt var de kanonføde og slakt for poengjaktende menneskelige spillere. 

Jeg tok meg selv å prøve å jakte på disse datastyrte fiendene under en kamp. Jeg endte opp med å drepe 75 fiender og dø kun en eneste gang i løpet av de tolv minuttene kampen varte. Det hjelper også at noen av våpen er ekstremt overdimensjonerte i henhold til styrke. Blant annet har du et skytevåpen som automatisk sikter og treffer fienden uten at du trenger å løfte siktet. Det faktum at det også er implementert Mirror’s Edge-lignende parkour-måte å komme seg rundt på, gjør at jeg får Rambo til å virke pysete. Det blir rett og slett morsomt å være mobil.

Nedenfor kan du se meg bli banket opp av en titan, men også se hvordan den såkalte smart-pistolen fungerer. 

Mye gøyere å være soldat

 Min danske kollega som sitter ved siden av er enig, det er mye morsommere å spille som en rask og sprek soldat, enn en klønete og tung titan. Likevel kommer ordet «skitegodt» frem flere ganger – sannheten er nemlig at det er ekstremt moro å spille. Sjelden har jeg opplevd et spill som legger like mye opp til strategi og lagspill. Det at titanene har en svakhet i maskinen de har på ryggen gir spillet en ekstra dimensjon og skaper et strategielement som man sjelden har opplevd i et spill før.

I tillegg har hver runde en epilog. Hvis du taper en runde vil du bli beordret til å komme deg til et evakueringspunkt. Dør du her er spillet over. På denne måten får du mulighet til å redde noe av æren som er igjen etter å ha tapt, samtidig som at det gir deg en grunn til ikke å gi opp. Det ligger i luften at det vil bli noen episke kamper av dimensjoner når spillet blir utgitt. Emslie innrømmer at fokuset har vært å skape et online-spill som oppleves som å spille enkeltspiller – at den som spiller er i sentrum uansett.

Enorme forventninger

Så hva står vi igjen med til slutt? Kort fortalt er det en ekstrem morsom opplevelse hvor taktikk og strategi står i fokus.

Det er lett å se hvorfor folk har høye forventninger til Titanfall. Spillet byr på noen veldig gode løsninger, men i ærlighetens navn vil jeg påstå at spillet hadde vært like bra selv om titanene ikke hadde vært i spillet. Den flyten spillet har når du løper og skyter fiender, blir ganske avbrutt av påminnelsen om at en titan er klar for kamp. Dette betyr ikke at titanene ødelegger spillet, tvert om. Det er ekstremt vanskelig å ødelegge en titan som fotsoldat, og som titan er det ekstremt vanskelig å være effektiv mot andre titaner. Spillet funker knirkefritt med andre ord, og virker med unntak av noen få våpen ekstremt godt balansert og gjennomtenkt. Det er ikke utenkelig at Titanfall vil være spillet som troner på toppen av listen når 2014 nærmer seg slutten.

Reisen ble betalt av EA.