Med Crash Bandicoot 4 It’s About Time viser utvikler Toys For Bob mye kjærlighet til 90 talls ikonet og resultatet blir et spill man virkelig trenger i 2020.

La oss starte med et nostalgisk tilbakeblikk. Crash Bandicoot franchisen har vært veldig opp og ned de siste 20 årene, men de fleste som begynner å nærme seg 30 husker de tre originaltitlene til Naughty Dog på den originale gamle grå som ganske så fantastiske. Dessverre gikk det relativt fort nedover.

I 2017 gav Activision ut en nyutvikling av originale trilogien og da var det mange som trakk på smilebåndet på hvor gode de var, og mange begynte å drømme om et splitter nytt eventyr med Crash og Coco.

At Naughty Dog også puttet inn en liten hyllest til bandikuten som satte dem på kartet i Uncharted 4 ga oss mer blod på tann.

Nå tre år etter at den originale trilogien ble relansert er et nytt eventyr endelig her, ikke kun en spin-off, eller en relansering, men et splitter nytt spill i serien med det vakre tallet 4 bak seg.

Crash 4 begynner med at Doctor Cortex, Doctor N. Tropy og Uka Uka prøver å bryte seg ut av tidsfengslet de endte opp i etter Warped, og kanskje tidenes mest åpenbare spoiler alert: De klarer det. Bare et lite problem, maskinen de brukte lagde en rift i universet og her begynner handlingen.

Det første man merker med dette spillet er hvor pent det er. Plattformer-sjangeren skal være å hoppe fra plattform til plattform, og er det en ting Crash titlene perfeksjonerte i sin tid, så er det dette. Like sømløst som for 20 år siden er det så enkelt, men likevel så vanskelig å hoppe fra brett til brett mens jeg samler objekter over en lav sko.

Jeg tror dette er mye av grunnen til at Crash Bandicoot 4 fungerer, det prøver ikke å finne opp hjulet på nytt men det tar formelen fra originaltitlene og perfeksjonerer det. Banene er lengre, det er nye fiender og kreative måter å beseire de på, og resultatet er kanskje det beste et Crash Bandicoot spill har vært per dags dato.

Det er mye nytt her som også er verdt å snakke om. I løpet av spillet må Crash samle 4 «Quantum Masker» som alle har forskjellig funksjoner. En får tiden til å gå saktere, en snur om på tyngdekraften slik at du kan gå i taket, en gir deg superspin som du kan fly over store hull i banene med. Disse maskene er med på å balansere plattform elementene på en slik måte som gjør spillet virkelig interessant ved flere gjennomspillinger.

Det er også en drøss med gjestekarakterer i spillet. Alle banene kan spilles som Crash og Coco Bandicoot og de spilles helt likt, men det er også tre gjester som dukker opp i forskjellig baner som forteller mer bakgrunn til hvordan historien utvikler seg på den måten det gjør. Det er Tawna Bandicoot, kjæresten til Crash fra første spillet som kommer fra en alternativ dimensjon og har en hookshot hun kan skyte seg over banene med. Det er Doktor Neo Cortex som kan bruke blasteren sin til å forandre fiendene til ekstra plattformer og Dingodile som har en svær støvsuger han kan bruke til å fly over baner med eller skyte esker rett på fiendene.

Den eneste av disse karakterene som jeg følte ikke var helt godt balansert var Cortex, der fant jeg meg selv i å slite flere ganger da han har ekstremt kort hopp og med den plattform pistolen var det lettere å bomme enn å treffe slik at man ofte havnet utenfor banen. Men det å få spille som Dingodile var en drøm. Med disse gjestekarakterene må man tenkte litt utenfor boksen da de ikke spiller på normale måter, men det gjør det moro og byr også til flere gjennomspilinger.

Det er flere velkjente Crash Bandicoot elementer her. Baner hvor du jages av dinosaurer, isbaner hvor du sliter med å holde deg på beina fordi det er glatt og du sklir. De har fjernet disse “Warp Portal” Hub-verdnene fra 2 og 3 og benytter seg heller av det lineære kartet fra originale Crash Bandicoot hvor du beveger deg fra bane til bane.

Toys for Bob, utviklerene best kjent for Skylanders og Spyro serien, har gjort en fantastisk jobb med animeringen her. De viste med Spyro titlene for et par år siden at de var fantastiske, og her er det bare å bøye seg i støvet. De tar med seg ekspertisen fra Spyro trilogien og resultatet blir mye latter og glede.

Crash 4 ser bedre ut enn både den nyutviklingen av de originale Crash og Spyro trilogiene med sine lyse farger, kleine vitser og ekstremt mye detaljer.

Bosskampene i Crash 4 er ulikt noe jeg har sett tidligere, og setter da kronen på verket av plattformelementer. Jeg skal ikke si noe om hvilke bosser man finner her, men det er et par fanfavoritter som er tilbake med nye triks i ermet.

La oss snakke litt om vanskelighetsgraden. Har Crash titlene alltid vært så vanskelige eller var jeg mye bedre til dette da jeg var 10?

Hvis du syns N-Sane trilogien var vanskelig så er den barnemat i forhold til dette. Toys for Bob gir deg to måter å spille på. Retro eller Modern. Retro er som i tidligere hvor du har liv og får Game Over og må restarte banen hver gang den går til 0, eller Modern hvor du bare starter på nytt fra hvert checkpoint. Det Toys for Bob har gjort her for å gjøre noen av utfordringene spesielt frustrerende er å sette inn en dødsteller på skjermen, som gnir inn i fjeset ditt hvor mange ganger du feilberegner et hopp. Av hensyn til egen stolthet skal jeg ikke kommentere hvor høyt jeg kom et par ganger, men det var nær tresifret.

Du belønnes for godt arbeid da. På hver bane kan man samle velkjente Gems og disse Gems låser opp en haug av skins for Crash og Coco. Gems får man ved å samle Wumpa frukt i løpet av nivåene. Dette er med på å gjøre spillet appellerende for de som elsker å samle alt og få låst opp så mye som mulig. Du kan også finne «Flashback» tapes som du får om du kommer til de uten å dø en eneste gang (noe som er svært vanskelig) Disse er alternative baner hvor du spiller som Crash i 1996 da han var forsøkskaninen til Cortex og skal hoppe på kasse til kasse. Så totalt er det ca 104 baner totalt så om du er «completionist» er det nok å gjøre.  

For å roe ned noen engstelige sjeler siden det er Activision kan jeg bekrefte at det er ingen mikrotransaksjoner, alt er opplåsbart i spillet.

Vanskelighetsgraden er ikke frastøtende vil jeg si for de fleste skal klare å komme seg igjennom alle banene og alle bossene uten alt for mye problemer. Utfordringen kommer når du må komme deg igjennom uten å dø eller samle alle disse grusomme Time-Trial relics som alle Crash Bandicoot fans kjenner igjen.

Jeg vokste opp med Crash Bandicoot så spillene har en spesiell plass i hjertet mitt, men jeg hadde aldri trodd at jeg i en alder av 27 skulle oppleve å kose meg så mye med et Crash Bandicoot spill igjen. Toys for Bob leverer her det beste spillet i serien. De viser en sterk kjærlighet til Crash og viser fansen at de vet hvordan å håndtere serien. Dette lover godt for fremtiden til Crash og Coco Bandicoot. Kan vi nå få et nytt spill i Spyro the Dragon mens dere først er i gang, Activision?