Folk begynner endelig å bli ferdig med Phantom Pain, og vi begynner å få spillet litt i bakhodet. Da er det kanskje på tid med ett tilbakeblikk på serien. Vi har tatt for oss de mest minneverdige kampene i hele serien. Dette er de fem kuleste (ikke nødvendigvis de tøffeste) skurkene du har møtt gjennom de syv spillene i hovedserien. OBS: I tilfelle du ikke forstod og blir fornærmet over avsløringene.
HER ER DET SPOILERS!
Gray Fox (Metal Gear 2)
I Colombia var han kjent som Null, i Metal Gear Solid var han Deep Throat, men i Metal Gear 2 var han Grey Fox. Han forsvant etter hendelsene i Outer Heaven, etter å ha blitt reddet av nykommeren Solid Snake, men kom tilbake i Zanzibar. Nå under ledelse av Big Boss. Forrådt av en nasjon som lot han dø på slagmarken styrte han Metal Gear og ventet på Solid Snake.
Nå, det som gjør denne kampen så spesiell er den enkle settingen som står bak. Ingen teknologiske virkemidler, kun en nevekamp mellom Solid Snake og Fox inne i et lukket rom, fullt av miner. I dag sees kampen som enkel, men i de dagene var dette revolusjonert. Når du slår ditt siste slag mot Grey Fox stopper spillet opp og bakgrunnen blir svart, før Fox innrømmer tapet.
Solidus Snake (Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty)
Metal Gear Solid 2 hadde kanskje ikke de mest varierte sjefskampene, men en skiller seg kraftig ut selvom. Jeg snakker selvsagt om det siste oppgjøret med Solidus Snake. Nå vil nok noen påstå at dete var en helt vanlig kamp med sverd, men settingen er spesiell. I hvilket annet spill kjemper du mot en tidligere President på toppen av Liberty Hall. Stedet hvor USA sin første President avla sin ed foran en ny nasjon, fri for korrupsjon og enevelde. Samme sted kjemper Solidus en kamp om å frigjøre Manhattan fra USA og gjøre bystaten til et nytt arnested for frihet av informasjon og sensur.
The End (Metal Gear Solid 3: Snake Eater)
Kampen mot The End er regnet som en av de beste snikskytter-duellene noen gang skapt til videospill. Kampen er lang, man må være tålmodig og dedikert til å kjempe mot han på tre forskjellige store kart. The End er oppfinneren av alle moderne triks når det gjelder snikskyting og bare venter på sin siste utfordring. Han er veldig gammel når du møter han i Snake Eater, så gammel at du kan faktisk unngå kampen ved å skru klokken fremover i spillet. (Eller skyte ham i en tidligere sekvens av spillet)
Førsteplassen kommer nok ikke som noen overraskelse. Kampen mot Psycho Mantis var noe av det mest revolusjonerende innenfor videospill noensinne. Ikke bare roter han med hjernen din, men også med systemet. Hadde du andre Konami-spill i minnekortet ditt ville han påpeke dette hånlig mens han prøvde å drepe deg. For å unngå at han leste din trekk og gjorde det umulig å slå han måtte du flytte på inngangporten til kontrollen. (Dengang var det ikke noe som het trådløst)
Resultatet var enestående. I et spill som er regnet som kanskje tidenes beste, uansett konsoll, står kampen mot Psycho Mantis frem som det mest unike med tittelen.