Årets Call of Duty var for flere et spill de så fram til. Blanding av 80-talls nostalgi, konspirasjon og Ronald Reagan var en blanding som gjorde oss umiddelbart tiltrukket. Cold War er en direkte oppfølger til Black Ops fra 2010 og vi får et gjensyn med karakterer som Mason, Woods og Hudson. Ny i gruppen er Adler, en Robert Redford look alike på steroider, som er lederen for denne gjengen som skal på nytt redde verden fra de onde røde Sovjet, eller rettere sagt en myteomspunnet russisk agent kalt Perseus.
Cold War er som i tittelen lagt til en tidsepoke vi kaller den kalde krigen. Mesteparten av spillet foregår på 80+tallet foruten noen flashbacks til Vietnam krigen. Som barn av 80 tallet selv, så spiller dette spillet på alt av det jeg liker. Synth poppen, neon skilt, CRT skjerm og Ronald Reagan, alt er der for å gi meg den nostalgiske trippen jeg ønsker.
Men så er det et lite problem, all denne nostalgia går over etter en times tid. Klippet du ser av Reagan i traileren er alt du får se av han og det lille vi får av 80 talls musikk forsvinner fort i en storm med kuler og eksplosjoner. Det virker som om den visuelle tiltrekningen av tiåret er brukt mer som en kulisse en som et sentral del av plottet. Noe som er så trist ettersom 80-talls nostalgia er virkelig inn for tiden og kommer bare til å bli større med Cyberpunk rett rundt hjørnet.
Den første timen av Cold War ga meg illusjonen innovasjon fra spill utvikler Raven Soft, men som sagt så er alt dette egentlig bare en illusjon.
Til å begynne med får vi lage vår egen karakter og det var her jeg tenkte jeg endelig så litt orginalitet i et Call of Duty spill. Du kan velge navn, kjønn og hvilken bakgrunn du har. Litt kult var at du også kunne velge deg ut et par Perks som vil påvirke din spillestil. Jeg valgte 50% kjappere reload tid og 25% økning av skade fra mine kuler.
Tidlig i første oppdrag får du muligheten til å avgjøre skjebnen til en av terroristene du jakter på. Skal han få leve eller skal vi kaste han ned fra taket? Slike små valg som dette er det flere av utover i spillet, men hva du velger er egentlig likegyldig da dette påvirker historien minimalt. I motsetning til Black Ops 2 som klarte nesten perfekt å balansere historien ut fra valgene du tok er det her mer en kuriositet å velge annerledes.
Hele historien er også ganske kort, vi snakker 5 til 6 timer fra første skudd til rulle scenen. Noen oppdrag er actionfylt slik vi er vant til i et CoD spill, men de har også valgt å legge til et par Social Stealth oppdrag som fungerte overraskende bra.
Det som er så irriterende med Call of Duty serien er at etter Modern Warfare så er utviklerne så forsiktige med å innovasjon. Trenden i videospill er at vi går mot gameplay som inkluderer mer og mer rollespill elementer, og utviklerne vil så gjerne men tør ikke. Et hederlig unntak er første del av et brett hvor vi må infiltrere KGB sitt hovedkvarter.
Her får vi både referanser til tidligere COD spill men også et unikt valg i hvordan å komme oss frem i oppdraget gjennom såkalt Social Stealth. Det er ikke siden Paris-brettet i COD:WWII fra 2017 jeg har sett slik innovasjon i hva et Call of Duty skal være. Men halvveis inn i oppdraget får utviklerne kalde føtter og raskt er vi tilbake til skyt alle du ser spill. Hva er vitsen med å snike seg rundt vakter og være forsiktig at du ikke blir oppdaget når du plaffrer dem ned raskere enn Arnold Schwarzenegger i Commando fem minutter senere?
Alt i alt så er single player delen helt ok med en grei flyt i fra start til slutt. Kan også legge til at det er et par kart jeg skulle gjerne likt å sett i multiplayeren som så langt ikke er med.
De fleste som spiller CoD, spiller det for multiplayer delen. Selv hører jeg til i den gruppen.
Du føler relativt fort at denne delen er laget av noen andre og den føles egentlig veldig adskilt fra singelplayer kampanjen.
Menyen er så å si identisk med fjorårets spill, ikke at det er noe galt med det, med du føler ikke at du spiller noe nytt heller. Skytingen føles ganske lik ut som i fjorårets spill uten at dette er noe negativt. Verre er det med kartene og spillmodusene. Så langt er det ingen kart som skiller seg spesielt positivt ut for meg. Alt for mye tid går med på å løpe dit du skal, og flere kart føles veldig store og livløse. Det er lite som minner om Cold War settingen jeg hadde gledet meg til å se mer av.
Det er heller ikke noen grafiske forbedringer å spore da en del kart faktisk ser verre ut en det vi er vant til. I historie delen så vi også noen hint på dette under noen av oppdragene, at grafiken sliter litt, men det kommer virkelig til syne i flerspiller modus.
I fjor fikk vi Warzone som ny spill modus. I år har de prøvd med noen nye som for meg ikke slo an i det hele tatt. VIP Extraction er en 6v6 match der det ene laget skal få sin VIP til et gitt punkt på kartet. Det er ingen respawn og modusen er veldig avhengig av lagspill, noe CoD ikke er kjent med fra før. Par andre nye moduser er Fireteam som består av flere lag mot hverandre på et stort kart. Man skal samle opp mest mulig plutonium for så deponerer dette på gitte plasser på kartet. Kan kanskje minne litt om Plunder modusen i Warzone. Den andre nye modusen er Combined Arms. Minner mest om Ground War fra i fjor, men her er det kun 12 v 12 og ikke 32 v 32 som i Ground War.
Ingen av disse nye modusene appellerte spesielt til meg da jeg enten foretrekker standard modusene som f.eks. Deathmatch, Dominiation og Kill confirmed. Warzone som jeg likte best er fortsatt med, men det er det samme som fra i fjor og i tillegg gratis. Ikke det helt store utvalget med våpen og litt spesielt at MP5 maskinpistolen som du startet meg også er den beste i spillet. Denne skal ha blitt nerfet litt i den siste patchen. Cold War bruker scorestreaks i stedet for Killstreaks. Dette resulterer i at så å si alle matcher ender opp med et par angrepshelikoptre som igjen gjør det tidvis uutholdelig.
Zombie modusen har aldri fenget meg og ble intet unntak denne gang heller. Er du fan av CoD Zombies så har du sikkert noe å bruke tiden på, men ut ifra hva mange sier, så er heller ikke denne modusen spesielt bra i år. Lite tegn på innovasjon sett bort i fra at du kan ta med deg våpen loadouten fra multiplayeren over hit.
For mange var Treyarchs Black Ops fra 2010 et lite mesterstykke og jeg kan godt skjønne at mange håpte at årets Cold War skulle bli det neste store.
Dessverre så er det på langt nær et mesterverk, da det meste bare er kopiert i fra tidligere spill i serien, bare gjort litt mindre godt. Kampanje delen var det beste i år uten tvil, men det er på langt nær så bra som jeg håpte på. Alt for få kart og de som er med er ikke spesielt gode.
Jeg kan ikke anbefale årets Call of Duty til fullpris kun fordi kampanje delen var helt grei. Alt annet er relativt fantasiløst i mine øyne.