iPad 3. Eller The New iPad, som Apple insisterer på å kalle den. Den ser ut som før, men under panseret lurer det et kraftig beist av en maskin. En maskin stappfull av spennende spill. Vi har prøvekjørt Apples nyeste iPad-modell for å sjekke ut hvor mye bedre den egentlig er til spill.

Høyhøyhøyoppløselig

Det første man legger merke til er selvsagt skjermen, som er av samme sort retina-teknologi man finner i iPhone 4. Det betyr en vanvittig høy oppløsning på 2048 x 1536 piksler. Til sammenligning har full HD-skjermen du har i stua en maksimal oppløsning på 1920 x 1080 piksler. Og de aller fleste spill til PS3 og Xbox 360 kjører med en enda lavere oppløsning enn dette, rundt 1280 x 720 piksler.

Dette utgjør en merkbar forskjell i de spillene så langt som har tatt i bruk den nye oppløsningen. Punkter og piksler eksisterer ikke lenger, bildene blir helt utrolig rene. Det ser ekstremt lekkert ut.

Oppløsning alene er selvsagt ikke nok, under panseret finner vi en Apple A5X-chip. Uten at vi skal bli for tekniske så dytter denne grafikk veldig raskt. Raskt nok til at selv de tyngste 3D-spillene flyter bra. Men man kan merke at all denne jobbingen tar på. iPaden ble faretruende varm etter en intens spilløkt med Infinity Blade 2, nesten så vi ble litt bekymret.

Men den største bekymringen for iPad-spillene er ikke at den blir varm eller at oppløsningen er så høy at det blir mer krevende for utviklere å lage god grafikk. Nei, det er det som har plaget iOs-plattformen helt siden lanseringen: et veldig begrenset kontrollsystem.

Det er heldigvis et problem som har blitt mindre markant de siste årene. Problemet til mange iPad-spill er at de er utformet for tradisjonelle håndkontrollere eller mus- og tastatur-styring, og ofte blir svært knotete å spille med en trykksensitiv skjerm. I starten var kontrollen helt forferdelig i de fleste iOs-spill.

Men det har blitt bedre. Mange utviklere har skjønt at det handler om å utnytte begrensingene positivt når man designer spillet, i stedet for å designe et tradisjonelt spill og så dytte kontrollen inn i den trykksensitive skjermen. De beste iPad-spillene er ikke førstepersons skytespill eller tradisjonelle actionspill, men pek- og klikk-eventyr, puzzle-spill og andre der det føles helt naturlig å styre med skjermen.

En annen funksjon man kan leke seg med på iPad 3 er airplay via AppleTV til en TV-skjerm. Dette betyr at du kan sende bildet fra iPaden til TV-skjermen din, og dermed spille på storskjerm. Det fungerer…. til tider bra. Problemet med denne funksjonen er at det er for mye lag mellom min input på iPaden og responsen på TV-skjermen, noe som gjør det umulig å spille f.eks. Infinity Blade eller andre actionspill. For eventyrspill som f.eks. Broken Sword fungerer det helt greit. Og det er tilfeldigvis også en type spill som samboeren min synes det er gøy å se på og hjelpe til i, så funksjonen er forsåvidt nyttig. Men som sagt, begrenset til visse typer spill.

Det er lett å le av iOs som en mindreverdig spillkonsoll uten knapper og spaker. Men sannheten er at svært mange utviklere er i ferd med å vende ryggen til tradisjonelle dyre konsollspill og konsentrerer seg mer og mer om iOs-spill. Smarte utviklere begynner å forstå hvordan de skal lage dype og fengende spillopplevelser med begrensingene til iOs, og jeg tror ærlig talt at det er langt større sjanser for at det neste virkelig revolusjonerende spillet vil dukke opp til iPad enn til Playstation eller Xbox. Eller, det skjedde kanskje allerede med Angry Birds, når jeg tenker meg om.

Men iPad 3. Eller den nye iPaden. Fremragende kraftpakke av en spillmaskin. Ekstremt mye muskler under panseret. Og uhyre lekker grafikk. Likevel er det litt vanskelig å anbefale iPad 2-eiere å hoppe over på denne. Forskjellen i prestasjon er ikke så merkbar ennå, men om noen måneder når utviklerne begynner å tyne kreftene i den nye iPaden vil vi nok få se en mer markant endring i prestasjonen.

iPad er kanskje noe dyr til å være en bærbar spillkonsoll, men sann mine ord: fremtidens spillrevolusjon kommer til å skje på iOs-maskinene.