Om du ikke har spilt noen av de andre spillene i serien, så minner dette om kultklassikeren Commandos fra slutten av 90 tallet. Hadde spillet vært en oppskrift så burde man ta det taktiske fra XCOM og dryss på friheten i Hitman så har du Desperados 3 i et nøtteskall.
Desperados 3 er en prequel til de tidligere spillene i serien og historien følger vår antihelt John Cooper. Som i en klassisk western film skal vi hevne mannen som drepte Coopers far, et epos som blir fortalt gjennom 16 unike brett fordelt på 3 kapitler. Sammen med 4 andre spillbare karakterer som du låser opp gjennom spillet, er det opp til spilleren hvordan man løser hvert brett. Noen av brettene er enorme og det kan fort gå et par timer å gjennomføre. Det gjør at du glemmer fort historien i spillet da det baserer seg mye på det å prøve og feile hele tiden, noe som gjør at både engasjementet for hevn og forsvinner litt, man blir lysten på hevn mot brettdesignere enn personen som drepte Cooper sin far.
Noe jeg vil trekke frem er at alle 5 karakterene i Desperados 3 er svært unike og har sine styrker og du som spiller må selv finne ut hvilke strategier som passer best. Ikke ulikt rollegalleriet i Commandos må man hele tiden finne rekkefølgen og balansen på hvordan man vil løse hindringer, enten det gjelder å åpne en lukket port eller å bli kvitt en litt for brysom vakt. Rollegalleriet har en god balanse av forskjellige fremgangsmåter og man kan komme seg fra til A til B via både C,D og E.
I tillegg til den balanserte hovedpersonen Cooper har vi Doc McCoy som er god på avstand med sin snikskytter rifle, men kan også med hjelp av kloroform ta ut fiender på nært hold. Hector Medoza er jegeren som kan lure intetanende fiender til å gå i hans bjørnefelle eller bruke sin avsagde hagle til å knerte flere fiender på engang. Med hjelp av forkledninger og kvinnelig list kan Kate O`Hara bevege seg fritt uten å bli oppdaget. Et stykke ut i spillet møter vi den siste karakteren Isabell Moreau. Hun kan blant annet kontrollere fiender med hennes mystiske voodoo evner og bruke katten sin for å distrahere fiender.
Hvordan man løser oppdrag og hvordan du kombinerer evnene til de ulike karakterene er opp til deg. Og det er vel akkurat her spillet skinner best. Det er fult mulig å justere vanskelighetsgraden og man kan spille flere såkalte replay challenges der du skal for eksempel fullføre et helt brett uten enten å drepe noen eller på kortest mulig tid. I likhet med tidligere nevnte Hitman er mye av gameplay verdien basert på gjenspilling hvor man kan ekspementere litt.
Desperados 3 føles på ingen måte som et spill som er laget i 2020. Det er ingenting å si på stemmingen og lydbildet, men grafisk sett ligger spillet langt bak som Gears Tactics som også kom ut i år. Det jeg hadde mest problemer med var kamera styringen. Det å rotere og zoome var ofte et mareritt da Desperados 3 er et spill som foregår for det meste i real-time i motsetning til XCOM`s tur baserte stil. Det skal nevnes om at kamerastyringen kanskje ikke er like knotete på PC da jeg kun har spilt Desperados 3 på PS4. Jeg mistenker litt at i motsetning til XCOM serien har det vært problem å konfigurere det PC tilpassede bevegelsemønster til konsoll for utviklerene.
Med sin isometriske view er Desperados en hylles til snike-spill fra gamle dager som forlanger tålmodighet og kreativitet. Det vil bli mye prøving og feiling, men følelsen av å lykkes blir desto høyere når oppdragene er fullført. Ser du bort i fra litt datert grafikk og et knotete kamerasystem så har du mange timer med et godt gammeldags strategi spill.